Mor holder baby på armen mens to eldre barn, en gutt og en jente, løper inn i et ubebodd hus.

Hvem er startlåntakere og hvem får avslag? Utvikling og kjennetegn i perioden 2020-2025

Andelen startlånstakere med lavinntekt (EU60) er fortsatt høy. Samtidig påvirker inntekt i større grad sannsynligheten for å få innvilget et startlån, og flere husstander med varig lav inntekt faller ut av ordningen. Det er mye større sannsynlighet for å få startlån i mindre sentrale kommuner. Enslige forsørgere har høyest sannsynlighet for å få lån.

Dette er en kortversjon av en rapport utgitt av Husbanken i 2026. Last ned hele rapporten for mer informasjon.

Last ned hele rapporten (PDF)

Økt inntekt og bedre økonomi både blant de som søker og de som får utbetalt

Et tydelig utviklingstrekk er at både søkere og de som får utbetalt startlån i 2025 plasserer seg høyere i inntektsfordelingen enn før, særlig barnefamiliene. Tallene viser økt inntekt, mer egenkapital og økt sparing blant husstander som søker og de som får utbetalt startlån. Andelen med lavinntekt (EU60) er fortsatt høy. Samtidig har andelen gått noe ned og utgjorde 77 prosent av de som fikk utbetalt startlån i 2025.

Flere husstander med varig lav inntekt faller ut av ordningen

Flere husstander med varig lav inntekt faller ut av ordningen Rapporten viser at inntekt i større grad enn tidligere påvirker sannsynligheten for å få utbetalt startlån. Utviklingen betyr at det har blitt vanskeligere for personer med lav inntekt, som personer med uføretrygd og minstepensjonister, å få utbetalt startlån. Kommunenes tilbakemeldinger tyder på at det er vanskeligere å gi startlån til grupper som tidligere fikk lån, og at sakene er mer komplekse og ressurskrevende å saksbehandle enn før.

Større sannsynlighet for å få startlån i mindre sentrale kommuner

Analyser som sammenligner husstander som er like med tanke på husstandstype, søknadsår og inntekt, viser at sannsynligheten for å få utbetalt startlån er betydelig større i mindre sentrale kommuner enn i sentrale. Dette peker på at tilgang på egnede boliger og lokale markedsforhold har stor betydning for hvordan ordningen fungerer i praksis.

Færre søker om startlån til tross for større behov

Nesten 25 000 husstander søkte startlån i 2025, det er i overkant av 7000 færre enn i 2020. I tider med økte renter og levekostnader kunne en forventet at flere søkte om startlån, fordi det blir vanskeligere å få lån i ordinær bank. I kommunedialogen gir flere kommuner uttrykk for at et mer krevende boligmarked med mangel på egnede boliger og mer kompliserte saker. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvem som faller utenfor og hvorfor færre søker. Denne kunnskapen er viktig for å vurdere hvordan startlånet kan virke sammen med andre boligsosiale ordninger, slik at de som har størst utfordringer på boligmarkedet får hjelp.

Enslige forsørgere: økt andel søkere og høyere sannsynlighet for å få utbetalt startlån

Sannsynligheten for å få et startlån varierer mye mellom ulike grupper. Enslige forsørgere utgjør en større andel av startlånssøkere i 2025 enn i 2020. De får også oftere utbetalt startlån enn andre husstandstyper og slik har det vært i hele perioden.

Et viktig boligsosialt virkemiddel

Samlet sett viser analysene at startlånsordningen fortsatt er et viktig boligsosialt virkemiddel, men at rammebetingelsene i boligmarkedet og økte levekostnader i økende grad påvirker hvem som har nytte av ordningen.

Om rapporten

Formålet med rapporten er å se nærmere på utviklingen de siste årene i hvem som får innvilget startlån og hvilke grupper som står i fare for å falle ut av ordningen. I rapporten ser vi på kjennetegn ved de som søker, får utbetalt og får avslag på startlån i perioden 2020-2025

Sulten på mer kunnskap?

Utforsk rapportoversikten vår! Her finner du forskning, våre egne rapporter, masteroppgaver og rapporter fra prosjekter finansiert av Husbanken.

Gå til rapportoversikten