Husleie og andre kostnader

Hvor mye kan utleier kreve i husleie, og hvilke kostnader kommer i tillegg? Her finner du informasjon om betaling av husleie, husleieøkning, strøm, felleskostnader og andre utgifter i leieforholdet.

Betaling av husleie

Leietaker skal betale husleie til utleier for leie av boligen til tidspunkt angitt i leiekontrakten. Husleien skal fastsettes til et bestemt beløp. Betales ikke husleien til avtalt tid, kan utleier kreve forsinkelsesrenter. Manglende betaling av husleie kan være gyldig oppsigelsesgrunn. 

Hva er inkludert i husleien?

Leieavtalen bør tydelig beskrive hva som er inkludert i husleien. I tillegg til husleien kan det avtales at leietaker betaler for forbruksavhengige utgifter som strøm, brensel, vann og avløp.

Andre kostnader kan ikke kreves som et eget tillegg til husleien. Dette gjelder for eksempel fellesutgifter, internett, kabel-TV, trappevask og fellesvaskeri. Det samme gjelder kommunale avgifter som eiendomsskatt og renovasjon. Hvis leietaker skal dekke slike kostnader, må de være inkludert i den avtalte husleien.

Internett og TV trenger ikke å være inkludert i leieforholdet. Hvis utleier ikke tilbyr dette som en del av leien, kan leietaker selv inngå avtale med en leverandør.

Kan utleier øke husleien?

I leietiden kan den avtalte leiesummen ikke justeres mer enn det loven tillater, og leien kan ikke øke mer enn én gang i året. Husleieloven åpner for to måter leien kan reguleres på, enten ved indeksregulering eller tilpasset gjengs leie.

Én gang i året kan leien indeksreguleres. Det vil si at leien følger økningen i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen er et tall som er beregnet av Statistisk sentralbyrå. Utleier må varsle leietaker skriftlig minst én måned før endringen trer i kraft.

Hvert tredje år kan leien i tillegg tilpasses såkalt gjengs leie. Gjengs leie vil si vanlig leie for lignende boliger med lignende avtalevilkår i allerede løpende leieforhold. Det er ikke det samme som markedsleie, altså det man kan få leid ut for ved ny utleie. Kravet om justering må varsles skriftlig seks måneder på forhånd.

Regn ut endring i husleien

Hvis du trenger hjelp til å regne ut en endring av husleien i henhold til konsumprisindeksen, kan du bruke SSBs Husleiekalkulator. Husleietvistutvalget har ikke ansvaret for at utregningen blir riktig.

illustrasjon av kalkulator

Ofte stilte spørsmål

Gjengs leie vil si vanlig leie for lignende boliger med lignende avtalevilkår i allerede løpende leieforhold. Det er ikke det samme som markedsleie, altså det man kan få leid ut for ved ny utleie.

Over tid vil det variere hva som er gjengs leie. Det vil komme an på leiemarkedet generelt og forhold ved den konkrete leieboligen. Hvis dere ikke blir enige om gjengs leie, kan dere sende inn en klage til Husleietvistutvalget og få fastsatt ny gjengs leie.

Har leietaker betalt ulovlig høy leie, kan leietaker kreve å få tilbakebetalt det som er betalt for mye.

Husleieloven § 4-3

Hvis leietaker skylder leie etter avsluttet leieforhold, kan utleier kreve dekning av leien gjennom depositumet eller garantien.

Dersom det ikke er betalt depositum, kan det være lurt å prøve å få til en nedbetalingsavtale med leietaker. Det samme gjelder hvis depositumet ikke dekker all skyldig leie.

Får ikke utleier tak i leietaker, er det lurt å sende en skriftlig melding med kravet. Det samme gjelder hvis leietaker ikke går med på en nedbetalingsavtale. Oppgi hvor mye leietaker skylder, og hvilke måneder kravet gjelder. Sett en frist på 14 dager for betaling.

Hvis leietaker fortsatt ikke betaler, kan utleier sende en klage til Husleietvistutvalget. I klagen må det oppgis hvilke måneder kravet gjelder. Utleier bør også legge ved leiekontrakten og andre bevis du har for kravet.

Hvis boligen har en mangel, kan leietaker i noen tilfeller holde tilbake en del av leien. Leietaker kan også ha krav på lavere leie eller erstatning.

En mangel betyr at boligen ikke er slik partene har avtalt. Hvis ikke annet er avtalt, skal boligen være i vanlig god stand.

Utleier må først få mulighet til å rette mangelen. Det må skje innen rimelig tid etter at leietaker har varslet om mangelen. Hvis mangelen ikke blir rettet innen rimelig tid, kan leietaker kreve lavere leie eller erstatning. Leietaker kan også holde tilbake leie for å sikre kravet sitt.

Beløpet som holdes tilbake, må stå i forhold til mangelen og kravet mot utleier. Leietaker må si fra til utleier om hvorfor leie holdes tilbake og hvor stort beløpet er.

Leietaker bør sette beløpet på en egen deponeringskonto. Leietaker og utleier må være enige for å bruke pengene på kontoen.

Husleieloven § 2-15

Ja, utleier kan be om det, men leietaker har rett til å si nei og kreve at husleien blir satt inn på en bankkonto.

Leietaker kan også velge å betale kontant. Hvis det senere blir uenighet om betalingen, må leietaker kunne vise at husleien er betalt.

Det er derfor viktig å be om kvittering fra utleier når du betaler husleien kontant.

Husleieloven § 3-3

Nei. Hvis utleier leier ut boligen til en ny leietaker, kan utleier ikke kreve husleie fra begge samtidig.

Manglende betaling av husleie kan være en gyldig grunn til oppsigelse.

I noen tilfeller kan utleier heve leieavtalen. Det betyr at avtalen avsluttes med en gang. Heving krever at leietaker har brutt avtalen på en alvorlig måte. Hvis leietaker har sluttet å betale leie, kan utleier ha rett til å heve.

Det kan stå i leiekontrakten at manglende betaling gir grunnlag for utkastelse. Da kan utleier be namsfogden om å kaste ut leietaker. Før utleier kan gjøre dette, må det sendes et varsel til leietaker. Leietaker skal få en frist på 14 dager til å betale.

Husleieloven § 9-9

Ja. Som hovedregel må leietaker betale husleie ut oppsigelsestiden, selv om hen flytter ut tidligere. Samtidig må utleier la leietaker disponere boligen fram til leieforholdet er avsluttet. Frem til leieforholdet er avsluttet, har leietaker fortsatt rett til å bruke boligen.

Ja, partene kan avtale at et fast beløp betales på forskudd. Dette kalles à-konto. Forskuddet kan dekke strøm og andre utgifter som avhenger av forbruk.

Når det faktiske forbruket er kjent, skal forskuddet avregnes. Et for lavt forskudd kan føre til krav om mer betaling. Et for høyt forskudd kan føre til tilbakebetaling.

Avtalen bør si når forskuddet skal betales, og hvor ofte det skal avregnes.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Ja, men det må i så fall stå i leieavtalen at strøm skal betales i tillegg til husleien. Betalingen kan omfatte både nettleie og faktisk bruk av strøm.

Ved delt strømmåler skal utgiftene fordeles mellom brukerne. Fordelingen skal stå i forhold til den enkeltes forbruk. Deler utleier og leietaker måler, skal utleier betale sin del.

Leietaker kan hvert år be om et regnskap for strømforbruket. Regnskapet skal vise hvor stort forbruket har vært, og hvordan utgiftene er fordelt.

Dersom avtale om strøm ikke inngår i leieavtalen, må leietaker tegne sitt eget strømabonnement.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Utleier kan ikke øke husleien på grunn av dyrere strøm. Heller ikke når det står i leieavtalen at husleien inkluderer strøm, kan utleier øke husleien på grunn av økte strømkostander. Utleier har kun adgang til å regulere husleien én gang i året via indeksregulering, og hvert tredje år til gjengs leie. Dette må varsles på forhånd.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

For å forsikre seg om at kostnadene for elektrisitet er forholdsmessig fordelt og basert på leietakers faktiske forbruk, kan leietaker hvert år kreve at det fremlegges regnskap som viser størrelsen på og fordelingen av forbruket mellom de ulike brukerne av eiendommen.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Nei, utleier kan i dette tilfellet ikke øke husleien.

Les mer om når utleier kan øke husleien

Husleieloven § 7-1

Relaterte temaer

to som handhilser hvit

Få hjelp til å løse en konflikt

Noen ganger oppstår det konflikter mellom leietaker og utleier som er vanskelig å løse. Kanskje har det oppstått skader i boligen, eller det er uenighet om betalinger? Husleietvistutvalget kan hjelpe.

Få hjelp til å løse en konfliktSend inn klage

Relevante lovparagrafer