Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgaven tar for seg tre sør-norske kommuner i en sammenslåingsprosess og tar oppfølgende problemstillinger: Hva er sosialt bærekraftig boligsammensetning i kommuner? Og hvordan forløper samstyringsprosessen i tre kommuner for å oppnå sosialt bærekraftig boligsammensetning?
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
Prosjektet "Med lek og rullator" handler om bruken av byen som arena for fysisk aktivitet, deltakelse og bedre helse. Rapporten oppsummerer arbeidet og aktivitetene som er gjort i prosjektet, og er spesielt relevant for de som jobber med planlegging av boliger og byrom.
Bolig og boområder er viktige påvirkningsfaktorer for folks helse. Det viser resultater fra en tidligere del av prosjektet hvor internasjonal litteratur på feltet utgitt etter rundt 2010 ble gjennomgått.
Hvordan har boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn er blitt ivaretatt? Hvordan forholder kommunene seg til nasjonale og regionale styringsdokumenter og planer, og i hvilken grad samarbeider de med andre kommuner i arealplanleggingen? Disse spørsmålene har forskerne spurt ni ulike kommuner.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Prioriterer kommunene sykehjem, omsorgsboliger og/eller hjemmetjenester i fremtiden? Hva planlegger kommunene å gjøre for å tilpasse nye og gamle boliger til den forventede veksten av personer over 67 og 80 år?
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til bedre kunnskap om hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, samt drøfte hvordan staten og kommunene eventuelt kan tilrettelegge for dette.
Denne rapporten diskuterer hvordan boligmarkedet skal møte framtidig boligbehov. Beregninger fra byggebehovet i 2013-2040 drøftes videre ut fra hva vi vet om boligbruk for eldre og innvandrere. Det særlig er disse gruppene som forventes å øke i antall i årene som kommer.
Formålet med prosjektet er å få frem kunnskap om hva som er gode boligløsninger for eldre, og hva som planlegges som boligpolitiske tiltak og tilpasninger for målgruppen eldre i kommunene.