Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
Masteroppgaven studerer hvordan de tre alternative boformene mikrohuset, naturhuset og gjenbrukshuset kan fremme det gode liv og bærekraft. Studenten undersøker om boformene kan være en del av en bærekraftig boligutvikling, samt hvordan boform påvirker beboernes verdi, identitet, livsstil og hverdagsrutiner.
Kvalitativ masterstudie som undersøker hvordan seniorer planlegger å bo når de blir eldre. Informantene i studien kjenner til reformen «bo trygt hjemme» og ønsker å bo lengst mulig i eget hjem, men er de eldre og myndighetene enige om hvordan reformen skal gjennomføres? Hvilken rolle spiller velferdsteknologi når reformen skal gjennomføres, og hva tenker de eldre om bruk av teknologiske hjelpemidler?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?
Masterprosjektet består av en kvalitativ studie i to bydeler i Tromsø. Studien undersøker om prosjektbasert byutvikling påvirker bokvaliteten i Tromsø kommune. Hvilken påvirkning har innbyggerne, politikerne og utbyggerne på bokvaliteten? Studien ser på hva bokvalitet er for nærområder, utbyggere og kommune, og hva kommune og utbyggere kan gjøre for å ivareta bokvalitet.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Masteroppgaven tar for seg arbeidet med å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ i kommunene Oslo og Trondheim. En komparativ casestudie utforsker hva som kjennetegner initiativene i kommunene og hvordan nye initiativ avviker fra tidligere politikk.
Masteroppgaven ser på hvordan offentlig privat samarbeid kan føre til synergieffekter i områdesatsinger. Hvilke tiltak kan private aktører bidra med, og hva kan de oppnå av merverdi når de involverer seg i områdesatsinger?
Kommunene trenger oversikt over befolkningens behov for og tilgang av boliger i nåtid og framtid. Spesielt er dette viktig når det gjelder eldre og deres behov for tilpassede og tilgjengelige boliger. Det er utviklet modellverktøy til hjelp for kommuner i arbeid med analyser og planlegging. Rapporten inneholder eksempler på bruk av modellen i boligpolitisk planlegging.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende og bærekraftig samfunn. Masteroppgaven har bidratt til innsikt for kommuneansatte og arealplanleggere i Strand kommune i arbeid med kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for flere inkluderende og bærekraftige lokalsentra. Innbyggermedvirkningen i prosessen ble gjennomført intervju med lokale råd, organisasjoner og sårbare grupper, og gjennom spørreundersøkelse blant allmennheten.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logistiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.
Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.