Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.
Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Prosjektet gjaldt utvikling av et nytt boligkonsept for bostedsløse med alvorlige og langvarige rusproblemer og psykiske lidelser. Formålet var å kunne bistå bydeler, kommuner, boligutbyggere og arkitekter i forbindelse med planlegging og etablering av nye samlokaliserte boliger med base til målgruppen. Modellen skal være overførbar også til andre storbykommuner i Oslo.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet Boligbygging med sosial bærekraft som Byantropologene gjennomførte i 2020 i samarbeid med Tingvoll, Nittedal og Drammen kommune. Videreføringen sentrerer rundt kommunal organisasjon, kultur og struktur, men handler først og fremst om å sikre innbyggermedvirkning i utvikling av boliger og nabolag. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen og Nittedal kommune.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.
Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?
Masteroppgaven tar for seg tre sør-norske kommuner i en sammenslåingsprosess og tar oppfølgende problemstillinger: Hva er sosialt bærekraftig boligsammensetning i kommuner? Og hvordan forløper samstyringsprosessen i tre kommuner for å oppnå sosialt bærekraftig boligsammensetning?
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
Prosjektet "Med lek og rullator" handler om bruken av byen som arena for fysisk aktivitet, deltakelse og bedre helse. Rapporten oppsummerer arbeidet og aktivitetene som er gjort i prosjektet, og er spesielt relevant for de som jobber med planlegging av boliger og byrom.
Bolig og boområder er viktige påvirkningsfaktorer for folks helse. Det viser resultater fra en tidligere del av prosjektet hvor internasjonal litteratur på feltet utgitt etter rundt 2010 ble gjennomgått.
Hvordan har boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn er blitt ivaretatt? Hvordan forholder kommunene seg til nasjonale og regionale styringsdokumenter og planer, og i hvilken grad samarbeider de med andre kommuner i arealplanleggingen? Disse spørsmålene har forskerne spurt ni ulike kommuner.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Prioriterer kommunene sykehjem, omsorgsboliger og/eller hjemmetjenester i fremtiden? Hva planlegger kommunene å gjøre for å tilpasse nye og gamle boliger til den forventede veksten av personer over 67 og 80 år?
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til bedre kunnskap om hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, samt drøfte hvordan staten og kommunene eventuelt kan tilrettelegge for dette.