Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.
Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.
Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende fellesskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende fellesskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.
SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier
Håndboken dokumenterer erfaringer så langt i ByBo Ung-prosjektet, hvor målet er å etablere en samlokalisert bolig med base for unge vanskeligstilte. Huset skal være et hjem for unge, og en varig bolig med oppfølging for unge med rus- og psykiske lidelser. Innholdet i boken er tredelt og tar for seg metode for hvordan jobbe mer og for beboerne, etableringsplan og prosess for å anskaffe egnede hus. Håndboken er rettet mot ideelle organisasjoner som planlegger å etablere boligtiltak for unge vanskeligstilte.
Rapporten er en kvalitativ studie som baserer seg på dybdeintervju av ti straffedømte og tre ansatt i hjelpeapparatet. Hensikten med prosjektet har vært å få mer kunnskap om straffedømtes bosituasjon og innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen har når det gjelder bolig. Rapporten viser blant annet at uforutsigbarhet omkring løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. Det kommer også fram at det er stor variasjon på kvaliteten på boligtilbudet som de straffedømte mottar av kommunene.
Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.
Hva er utfordrende med det å bo? Hvilke utfordringer møter bostedsløs som flytter til egen bolig? Løser bolig alle utfordringer? Masteroppgaven skildrer hvilke utfordringer personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri opplever i overgangen fra bostedsløs til beboer. Gjennom kvalitative intervjuer kommer brukernes stemme fram, den gir innsikt i deres opplevelser og viser kompleksiteten i arbeidet. Det kan bidra til at de som skal hjelpe blir bedre i stand til å bistå enda flere til å bo stabilt og godt.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
I de fleste kommuner er det forventet å skje store endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen. Dette skaper nye utfordringer knyttet til kommunenes tjenestetilbud og befolkningens bistandsbehov. I dette prosjektet er det utviklet et todelt modellverktøy i Excel til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging.
Masteroppgaven ser på erfaringene som kommunalt ansatte har med å legge til rette for barn og unges medvirkning i områdesatsinger. Barn er en viktig målgruppe i områdesatsinger, og kvaliteten på nærmiljøet er viktig for hvordan barn kan leve livet sitt. Hvordan beskriver kommunalt ansatte at barn og unge har medvirket i konkrete prosjekter? Hva trengs for at medvirkningen skal lykkes, at barn og unge opplever at medvirkning har en synlig effekt? Og hvordan virker områdesatsinger på medvirkningsprosessene?
Masteroppgaven studerer hvordan de tre alternative boformene mikrohuset, naturhuset og gjenbrukshuset kan fremme det gode liv og bærekraft. Studenten undersøker om boformene kan være en del av en bærekraftig boligutvikling, samt hvordan boform påvirker beboernes verdi, identitet, livsstil og hverdagsrutiner.
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
Prosjektet har skaffet kunnskap om bosituasjonen blant hjemmeboende i alderen 75 år og eldre, om hvordan de bor, og i hvilken grad de planlegger og gjennomfører tilrettelegging av egen bosituasjon til alderdom og nedsatt funksjonsevne. Noen funn er at relativt få ønsker å bo i generasjonsbolig. Klart flere kunne tenke seg å bo i bofellesskap med folk i samme alder, enn sammen med folk i ulik alder. De fleste ønsker å bli boende i egen bolig, og en god foretrekker å flytte til omsorgsboliger dersom de får større behov for pleie og omsorg.
Kvalitativ masterstudie som undersøker hvordan seniorer planlegger å bo når de blir eldre. Informantene i studien kjenner til reformen «bo trygt hjemme» og ønsker å bo lengst mulig i eget hjem, men er de eldre og myndighetene enige om hvordan reformen skal gjennomføres? Hvilken rolle spiller velferdsteknologi når reformen skal gjennomføres, og hva tenker de eldre om bruk av teknologiske hjelpemidler?
Rapporten er en evaluering av tilskuddet til kommunalt disponerte utleieboliger for perioden 2011–2022. I tillegg til en evaluering av tilskuddsordningen, omfatter rapporten en kartlegging og analyse av kommunenes strategier og praksis for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. Sentrale problemstillinger i rapporten er i hvilken grad tilskuddsordningen påvirker arbeidet med å fremskaffe flere egnede boliger og på den måten bygger opp under mål om at å leie skal være et trygt alternativ til å eie.
Notatet oppsummerer innsikt og diskusjoner fra to workshoper som ble gjennomført våren 2023, der relevante aktører kunne drøfte muligheter og løsninger for å framskaffe flere boliger til flyktninger framover. Kommunene som deltok på workshopen, utvekslet også ulike erfaring, for eksempel knyttet til ulike tilnærminger for å holde oversikt over ledige boliger. I tillegg ble temaer som bruk av det private leiemarkedet, samarbeid på tvers av ulike kommunale tjenesteområder og betydningen av offentlige krav og tilskudd diskutert.
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?