Rapporter

I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.

• Skaun kommune
• Børsa
• 2026

• Last ned Ovebo kompetanseutvikling sarbare overganger.pdf

Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.

• Hans Christian Sandlie
• Oslo
• 2026

• Last ned Fra finansieringsbevis til boligkjop med startlan .pdf

Ved å bruke det kommunale handlingsrommet har distriktskommunen Høylandet lyktes med å "kickstarte" det lokale boligmarkedet. Nå har de laget en veileder med konkrete råd og tips for hvordan samarbeid med innbyggerne, byggebransje, lokale banker og andre interessenter kan sette fart i det lokale boligmarkedet. Veilederen skal hjelpe andre distriktskommuner med å utvikle et boligmarked som i større grad dekker innbyggernes og kommunens behov.

• Høylandet kommune
• Høylandet
• 2026

• Last ned Veileder Hvordan distriktskommuner kan fa fart p� boligbyggingen.pdf

Dette prosjektet har undersøkt muligheten for å samle startlåns forvaltningen for elleve kommuner i regionen. Intensjonen var å styrke kompetanse, effektivitet og likebehandling på tvers av kommunene. Rapporten viser at selv om et felles kontor kan gi faglige og organisatoriske fordeler, vurderer kommunene at gevinstene ikke er store nok til å endre dagens modell. Likevel peker rapporten på et betydelig uutnyttet potensial for tettere samarbeid og mer strategisk bruk av Husbankens virkemidler fremover.

• Hammerfest
• 2026

• Last ned Felles startlanskontor for bygdevekstkommunene i Finnmark.pdf

Håndboken er utarbeidet som del av et treårig prosjekt i Oslo kommune og bygger på forskning, erfaringskunnskap og empiriske data fra eksisterende boligtiltak. Den sammenfatter intervjuer med beboere og fagpersoner, befaringer og brukermedvirkning. Prosjektet viser at det er behov for tydeligere differensiering av målgruppen og mer tilpassede boligtiltak. Riktig utforming og grad av forsterkning bidrar til økt bostabilitet og bedre ressursbruk. Håndboken er et kunnskapsbasert verktøy for å planlegge, prosjektere og beslutte boligtiltak for personer med rus- og psykiske helseproblemer.

• Oslo kommune
• Oslo
• 2026

• Last ned Handbok om boliger for personer med rus og psykiske helseproblemer med vekt pa forsterkede boliger.pdf

Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.

• Ål kommune
• Ål
• 2026

• Last ned Utvikling av nye regionale boligsamarbeid i Hallingdal 2023-2025.pdf

Husbanken gjennomfører årlig en analyse av bostøtten, og i 2025 publiserer vi analysen for første gang i egen rapport. Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. Rapporten viser at bostøtten fortsatt er viktig, men at treffsikkerheten er redusert over tid. Siden 2024 er det gjort flere endringer i ordningen, og rapporten løfter frem noen av de mest sentrale. Gjennomgangen viser at tiltakene virker etter hensikten, men at det kan stilles spørsmål om i hvilken grad innretningen av tiltakene er i tråd med behovsprøvingen av bostøtten og prinsippet om likebehandling. Rapporten viser at det er behov for å tydeliggjøre bostøttens rolle og formål i praksis, og er i så måte et oppspill til diskusjonen om den framtidige utviklingen av dette viktige boligsosiale virkemiddelet.

• Husbanken
• Oslo
• 2025

• Last ned Bostotten i 2025 Hvor treffsikker er ordningen.pdf

Høye energipriser har økt bevisstheten rundt energiforbruk i norske husstander. Rapporten avdekker at beslutninger om ENØK tiltak sjelden tas isolert, de kobles til annet nødvendig vedlikehold. Dagens støtteordninger belønner dyre, totale oppgraderinger, mens moderate og smarte tiltak ved vedlikehold får lite støtte. Dette favoriserer de mest ressurssterke og ikke husholdninger med størst behov.

• Valdres næringshage
• Fagernes
• 2025

• Last ned Folkets kraftloft.pdf

Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.

• Norkart og Samfunnsøkonomisk Analyse
• Oslo
• 2025

• Last ned Bedre boligregister.pdf

Prosjektet ser på hvordan tomme og gamle bygg og boliger rundt om i Norge kan få nytt liv gjennom ulike tiltak. I rapporten redegjør Fortidsminne foreningen for hvordan det har vært jobbet med fem ulike pilotkommuner; Heim, Kvitsøy, Sør-Aurdal, Vinje og Rollag. De har kartlagt tomme boliger i kommunene, gjennomført mulighetsstudier av fem konkrete bygg og utviklet konsept for hvordan disse byggene kan bli boliger og bygg som kan brukes på nytt. Rapporten gir mange gode innspill og tips til andre som skal gjenbruke eksisterende bygg.

• Fortidsminneforeningen
• Oslo
• 2025

• Last ned Lys i gamle hus .pdf

Lebesby kommune er en fiskerikommune i Finnmark, hvor det er stor mangel på boliger. Det er utfordrende å få finansiert og bygget tradisjonelle boliger. Rapporten gir en oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til boligbygging i Lebesby kommune. Den beskriver dagens kapasitetssituasjon, vurderer alternative byggemetoder som element- og modulbygg, og presenterer anbefalinger for hvordan kommunen og samarbeidspartnere kan legge til rette for kostnadseffektive og gjennomførbare boligprosjekter.

• Lebesby kommune
• Kjøllefjord
• 2025

• Last ned Minihus i Lebesby kommune .pdf

Rapporten «Fortrengning i leiemarkedet» beskriver hvordan konsekvensene av et presset leiemarked kan måles, kvantifiseres og følges over tid. I tillegg har forskerne utarbeidet et indikatorsett på hvordan fortrengningen påvirker husholdningenes bosituasjon, adferd på boligmarkedet og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov. Rapporten har også en bred gjennomgang av hva hvilke konsekvenser press og fortrengningen på leiemarkedet har på samfunnsnivå.

• Samfunnsøkonomisk Analyse AS
• Oslo
• 2025

• Last ned Konsekvenser for lavinnteksthusstander i et presset leiemarked.pdf

Askøy er en typisk eneboligkommune. Gjennom prosjekt «Føre Var» ønsket kommunen å øke bruken av startlån for å tilpasse boliger for eldre. Formålet var å redusere behovet for institusjonsplasser. Gjennom den utadrettede metodiske innsatsen har kommunen nådd ut til mange av seniorene i Askøy med informasjon om tilpasning og startlån blant annet via podkast, og de har vært på befaringer.

• Askøy kommune
• Askøy
• 2025

• Last ned Prosjekt Fore Var i Askoy kommune .pdf

Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang

• NTNU Samfunnsforskning
• Trondheim
• 2025

• Last ned Bostotten og samspillet med andre ytelser.pdf

Kommunal bolig er en strengt behovsprøvd ordning, og mange kommuner har vedtekter og vilkår for hvordan de skal prioritere og tildele bolig. NOVA har undersøkt informasjonen kommunene har på sine nettsider. De fleste har informasjon om kommunal bolig og søknad, men i mindre kommuner er informasjonen ofte mangelfull. Det er vanlig å stille krav om blant annet inntekt og formue, helse og sosiale forhold og botid i kommunene. Manglende informasjon kan føre til at søkere ikke blir oppmerksomme på sine juridiske rettigheter.

• Oslo Met, NOVA, BOVEL-notat
• Oslo
• 2025

• Last ned Tildelingskriterier og vilkar for leie av kommunale utleieboliger i Norge.pdf

Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.

• Meråker kommune
• Meråker
• 2025

• Last ned Boligutvikling i Meraker.pdf

En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.

• Overhalla kommune
• Overhalla
• 2025

• Last ned Skape nytt bomiljo i tilknytning til Skage frivilligsentral.pdf

Rapporten oppsummerer arbeidet til arbeidsgruppa i Eldrebolig alliansen, som har foreslått tiltak for å få fart på aldersvennlig boligbygging i Norge. Målet er at flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme. Arbeidsgruppa, der Husbanken har vært sekretariat, foreslår endringer i planverk, virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og byggenæring.

• 2025

• Last ned Flere aldersvennlige boliger.pdf

Leieboerforeningen har utarbeidet en ikke-kommersiell leiemodell som de kaller leieboersamvirke. Konseptet går ut på at leieboerne er medlemmer av et leieboersamvirke, som utvikler og drifter boliger. Dermed blir de deltakere i forvaltningen av både boligen og samvirket. I rapporten beskrives modellen og hvordan man kan jobbe med leieboersamvirker.

• Leieboerforeningen
• Oslo
• 2025

• Last ned Leieboersamvirker En veileder til leieboerforeningen.pdf

Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.

• Rindal Kommune
• Oslo
• 2025

• Last ned Boligutvikling i Rindal.pdf