Ny finansavtalelov trådte i kraft 1. januar 2023. Finansavtaleloven regulerer forholdet mellom kommunen som långiver ved startlån og kunden (lånsøker). Loven beskriver de rettighetene og pliktene kommunen og kunden har overfor hverandre.
Sentrale hensyn bak loven er styrket forbrukervern og forebygging av gjeldsproblemer. Det blir også enklere for kunden å finne sine rettigheter og plikter siden det er samlet i samme lov.
Det er flere punkter i loven som er nye og viktige for kommunene å følge opp. Dette gjelder særlig ved tildeling av startlån.
I den nye finansavtaleloven har saksbehandlernes veiledningsplikt overfor forbrukere blitt utvidet. Saksbehandlere er pålagt å gi kunden de opplysninger som er nødvendige for å forstå tilbudet, identifisere kundens krav og behov, gi veiledning i konsekvensene av ulike valg som tilbys som for eksempel fast eller flytende rente. De skal også sikre seg at kunden forstår de viktigste opplysningene og eventuell advarsel om risiko forbundet med avtalen.
§ 3-1.Tjenesteyterens alminnelige plikter (lovdata.no)
Dette betyr at saksbehandleren kan kommunisere elektronisk med mottakeren uten forutgående samtykke dersom dette gjøres på en betryggende måte. Mottakeren kan imidlertid reservere seg mot elektronisk kommunikasjon.
§ 3-2.Elektroniske meldinger, varsler og skriftlig dokument (lovdata.no)
Det fremgår av finansavtaleloven (§ 5-1) at kommunen i tillegg til generell veiledningsplikt, har en plikt til å forklare lånesøker hva det innebærer for søker å ta opp startlån, de viktigste egenskapene ved lånet og hvilken betydning det har for søker og konsekvenser hvis lånet blir misligholdt.
Kommunen skal i rimelig omfang forsikre seg om at søkeren har forstått forklaringene og kan vurdere om startlånet passer for sitt behov og sin økonomi. Forklaringene skal derfor gis enten ved at saksbehandleren ringer søker(ne) eller gjennomfører et fysisk møte. Temaer til samtalen:
Saksbehandleren må lage en intern vurdering i Startskudd der det kort nevnes hvilke temaer som er tatt opp med lånsøkeren(e) i samtalen.
I løpet av 2023 kommer det en løsning i Startskudd som skal gjøre det enklere for saksbehandlerne å overholde forklaringsplikten.
§ 5-1.Forklaringsplikt (lovdata.no)
Etter ny finansavtalelov § 5-2 andre ledd må kommunen innhente opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. Det står i bestemmelsen at kredittvurderingen «skal foretas på grunnlag av tilstrekkelige og relevante opplysninger som er tilgjengelige om kundens inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser.» Videre fremgår det at långiveren om nødvendig skal «innhente opplysningene fra gjeldsinformasjonsforetak, kunden selv, relevant databasesøk eller annen relevant kilde».
Det er i dag tre gjeldsinformasjonsforetak som har etablert gjeldsregistre og gir ut gjeldsopplysninger. Det er Norsk Gjeldsinformasjon (Finans Norge), Gjeldsregisteret AS (Evry) og Experian Gjeldsregister. Fra et slikt register kan kommunen få opplysninger om søkerens gjeld og ikke benyttet kredittramme. I gjeldsregistrene er det bare opplysninger om gjeld som ikke er sikret med pant i en eiendel som tilhører søkeren.
Kommunen er ikke nødt til å innhente gjeldsopplysningene direkte fra et gjeldsinformasjonsforetak: Det er også mulig for kommunen å avtale med et kredittopplysningsforetak at foretaket som en tilleggstjeneste skal gi ut gjeldsopplysninger fra et gjeldsregister.
Det er under utvikling en løsning i e-søknaden der søkeren selv laster opp dokumentasjon fra et gjeldsregister. Inntil løsningen er på plass må kommunen selv sørge for innhenting av opplysninger fra et gjeldsregister og betale for denne tjenesten. Dette gjelder hvis ikke søkeren selv påtar seg å fremlegge dokumentasjon fra et gjeldsregister (gratis når søkeren innhenter opplysninger).
§ 5-2.Kredittvurdering (lovdata.no)
Frarådingsplikten i finansavtaleloven fra 1999 opphørte ved innføringen av ny finansavtalelov fra 1. januar 2023. Kommunen kan ikke gi startlån hvis den vurderer at søkeren ikke har økonomisk evne til å betjene lånet over tid, og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Da må søknaden avslås.
Fra 2023 er alternativene for kommunen å gi lån der kredittvurderingen tilsier det, eller å gi avslag.