Trykket på sykehjemsplasser har lettet

Omsorgsteknologi i hjemmet gir en økonomisk gevinst for kommunen, samtidig som brukere og pårørende opplever økt trygghet og bedre livskvalitet.

- Kommunen har indikasjoner på at folk i Lindås kan bo lengre hjemme – presset på sykehjemsplasser i kommunen er mindre, sier tidligere prosjektkoordinator Gro Løvik.

tidligere prosjektkoordinator gro løvik
Tidligere prosjektkoordinator Gro Løvik har vært med på Lindåsprosjektet siden oppstart i 2012. Foto: Husbanken.

Forskerne fra Høgskolen i Bergen, som er samarbeidspartnere i pilotprosjektet, jobber nå med å finne ut i hvor stor grad dette kan kobles direkte til omsorgsteknologien. - Vi må være helt sikre på at det er omsorgsteknologien, og ikke andre variabler som påvirker, før vi kan gi konkrete tall på antall sparte sykehjemsplasser, sier Løvik.

I løpet av prosjektperioden skal Lindås installere omsorgsteknologi hos 250 hjemmeboende innbyggere i kommunen, og se hvilken virkning innføringen av omsorgsteknologi har for brukere, pårørende, ansatte i kommunen og for organisering av tjenesten. Over 200 brukere har til nå fått omsorgsteknologi installert i hjemmet. Prosjektperioden avsluttes i august 2016.


Fra skepsis til venteliste

Brukerne i prosjektet er storfornøyd med det nye tilbudet. Skepsisen i startfasen av prosjektet er snudd til mange søknader og venteliste. - Vi har holdt på så lenge og kommet opp i en så stor skala at flere kjenner en nabo som er med på prosjektet. Ryktet går, og når folk er fornøyd så snakker de positivt om det, og flere vil være med, sier Løvik.

Brukerne nevner økt trygghet og sikkerhet som det viktigste med prosjektet. Med teknologien vet brukerne at de får hjelp raskt dersom det er behov for det. - Det er jo å bo hjemme folk vil, sier Løvik.

Trygghet for pårørende

Pårørende er også svært glad for Lindås kommunes satsing på omsorgsteknologi. De sier til kommunen at de endelig kan sove godt om natten. Pårørende til brukere som har opplevd fall o.l. der de har måttet bruke teknologien uttrykker stor takknemlighet. - Uttalelsene vi har fått fra de pårørende har vært mye sterkere enn det vi hadde trodd – faktisk sterkere enn det vi opplever fra brukerne selv. Det er pårørende som i sterkest grad uttrykker takknemligheten og at dette er et utrolig godt hjelpemiddel, sier Løvik.

Individuell tilpasning av teknologi

Teknologien og alarmene i prosjektet er tilpasset til den enkelte brukers behov. Det er mange muligheter med individuell tilpasning, men det fordrer at vi snakker godt med brukeren, sier Løvik. Utgangspunktet i alle kartlegginger er «hva er ditt behov». Basert på samtaler med den enkelte og pårørende blir behovet kartlagt, og sammen med hjemmetjenesten velges teknologi som passer behovene.

velferdsteknologi fra tunstall
Teknologi som passer til ulike behov. Foto: Husbanken.

Ulike «pakkeløsninger»

Den tradisjonelle trygghetsalarmen fordrer at personen selv er i stand til å trykke på den. I Lindås får brukerne tilbud om å kombinere denne med bevegelsessensorer som varsler dersom det ikke registreres bevegelse over lengre tid. På denne måten er man sikret også hvis man ikke har trygghetsalarmen på seg, eller ikke er i stand til å varsle selv.

Dersom man eksempelvis er oppe og går om natten kan en døralarm varsle dersom ytterdører åpnes på nattestid. En trykksensor under madrassen i sengen registrerer dersom en person forlater sengen. Ofte er denne koblet opp til lamper slik at risikoen for fall i mørket minimeres, samt risiko for å bli liggende lenge uten hjelp etter et fall eller et illebefinnende.

Tilbudet skreddersys til den enkeltes behov, og følges opp jevnlig. Oppfølging er viktig, ettersom endring i helsetilstand kan tilsi at man for eksempel må justere på tidsintervaller og lignende for bevegelsessensorer.

Kompetanseheving i kommunen

I tillegg til en ønsket effekt hos beboerne og de pårørende, har prosjektet gitt stor nytteverdi og kompetanse blant de ansatte i kommunen. Lindås har tatt inn omsorgsteknologi som ordinær tjeneste i prosjektperioden, noe som har medført nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter. Fagutvikling og kompetanseheving hos de ca. 200 ansatte i hjemmetjenesten er derfor blitt en sentral del av prosjektet.

Det er innledet samarbeid med andre etater, som brannvesenet og NAV Hjelpemidler. Hele kommuneorganisasjonen samhandler på en helt ny måte, og samarbeider om ressurser. Prosjektet har åpnet for en ny tenkning.
- Det er rett og slett gevinster på alle mulige nivåer her, og det er veldig kjekt å se. I begynnelsen var det tungt å jobbe på denne måten, og vi måtte motivere de andre enhetene til å være med. Nå kommer de nesten løpende til oss, avslutter Løvik.