Storsatsing på heis i Finland

Finland satser stort på oppgradering av eksisterende bebyggelse og spesielt på etterinstallering av heis. 

Husbanken deltok på studietur til Finland med  Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet,  Bergen kommune og NBBL for å lære og utveksle erfaringer.  

Som Norge, har Finland en demografi i rask endring, med en økende andel eldre. Allerede i 2012 utgjorde andelen over 65 år 19 prosent av den finske befolkningen, og den vil vokse til nærmere 26 prosent i 2030. Finland har tatt grep for løse denne demografiske utfordringen, og har et tett samarbeid mellom helse- og sosialpolitikken og bygningspolitikken. Frem mot 2030 satser de stort på rehabilitering og oppgradering av den eksisterende bebyggelsen.

Høye målsettinger

I programmet for boligutvikling setter finnene høye mål for å gjøre flere boliger tilgjengelige. Fra 2017 frem til og med 2030 skal det etterinstalleres 500 heiser årlig, noe som totalt gir 6500 nye heiser installert i eksisterende bebyggelse i perioden. Samtidig satses det stort på tilpassing og oppgradering av eksisterende eneboliger og rekkehus gjennom gode tilskuddsordninger.

Målet for satsingen er at minst 92 prosent av alle over 75 år, og at flest mulig under 75 år, skal kunne bo hjemme i 2030. 

  1. Husbanken, NBBL, KMD, Bergen kommune og AVdir var blant deltagerne på studieturen til Finland i desember. Foto: Sigbjørn Spurkeland, Husbanken.  
  2. Heishus FinlandFinland satser stort på etterinstallering av heis. Foto: Tina Therese Larsen, Husbanken.
  3. Etterinstallering av heis har flere positive ringvirkninger; oppgraderte inngangspartier med gode lysforhold og naturlige treffpunkt er noe av det beboerne i lavblokkene får, i tillegg til selve heis. Foto: Tina Therese Larsen.

Tett samarbeid med kommunen

For å få opp heisbyggingen, spesielt i sentrale strøk, har ARA (den finske versjonen av Husbanken) jobbet nært med de store kommunene for å få de til å bidra økonomisk i heissatsingen. Den økonomiske gevinsten av etterinstallering av heis og tilpassing av boliger, er størst for storkommunene. Derfor har ARA samarbeidet med noen av de større byene, som har gått inn med et eget kommunalt heistilskudd, i tillegg til statens tilskudd. I Helsinki kan for eksempel prosjekt få opptil 10 prosent ekstra i tilskudd, og i Tampere kan en få opptil 15 prosent ekstra.

- Med en økonomisk innsats fra de store byene har et borettslag muligheten til å få opptil 65 prosent tilskudd, noe som gir en restfinansiering på bare 35 prosent. Dette har gjort det mye lettere å få overtalt skeptiske generalforsamlinger, forteller prosjektleder i ARA, Tapio Kallionen. 

I Finland har en ikke ordningen med grunnlån for slike prosjekt, så om norske byer skulle etablere en lignende tilskuddsordning, hadde den positive effekten av dette blitt enda større.

Lokale arbeidsgrupper for heis

Som et ledd i styrkingen av heissatsingen, har det i mange av de større byene i Finland blitt opprettet lokale arbeidsgrupper, som jobber med å frembringe gode heisprosjekt. Gruppene består av sjefen for boligetaten, en ekspert på tilgjengelighet, en representant fra eiendomsmeglerforeningen, og en profesjonell eiendomsforvalter. Arbeidsoppgavene er å gi råd for borettslag som vil etterinstallere heis, og formidle informasjon om fordelene med tilgjengelige boliger, spesielt mot boligbyggelag.

- Arbeidsgruppene er viktig for å få opp den lokale interessen og engasjement rundt etterinstallering av heis, og for å promotere tilgjengelighet. De har en avgjørende rolle i arbeidet med etterinstallering av heis, forteller Kallionen.

Inspirert av den finske satsingen

- Det er interessant å konstatere at Finland har tatt inn over seg utfordringene med eldrebølgen. De har en veldig konkret og ambisiøs satsing på heis, sier assisterende administrerende direktør i Husbanken, Inger Vold Zapffe, og peker videre på at den lokale innsatsen og informasjonsopplegget som finnene har, er noe som det er verdt å følge opp.

Flere av heisene som er etterinstallert i eksisterende trappeløp i Finland oppfyller ikke de kravene som blir stilt til trappebredde i Norge. -Heisene som var installert var av en enklere karakter enn de som vi hadde godkjent i Norge, sa Zapffe. - Dette er kanskje noe vi bør se nærmere på i forhold til bygg der arealet er kritisk.