Satser på etterinstallering av heis i Oppegård

Fullverdig heisløsning som oppfyller dagens krav på utsiden av bygget, eller skreddersydd løsning med smalheis på innsiden? Dette er problemstillingen for flere boligblokker i Oppegård kommune.

Det var lagt opp til dialogkonferanse for borettslagsstyrer og beboere i Oppegård og de øvrige Follokommunene 20. januar. Husbanken støtter formidlingsarbeidet med kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

- Formålet er å belyse muligheter og utfordringer vedrørende etterinstallering av heis i eldre boligblokker. Kompetansetilskuddet fra Husbanken gjorde det mulig å gjennomføre denne konferansen, sier Solvor Berlin Boasson, ergoterapeut og leder av Oppegård kommunes boligteam.

kone as presenterer ulike måter å etterinstallere heis
KONE orienterte om ulike heisløsninger: De 45 påmeldte fikk nyttig informasjon fra firmaer som har erfaring med etterinstallering av heis. Til venstre: Anders K. Andraa, salgssjef KONE Heis AS. Til høyre: Solvor Berlin Boasson, leder for boligteamet i Oppegård kommune og initiativtaker til konferansen. Foto: Husbanken.

Deltakerne tar med seg gode argumenter for heis

Før konferansen ble heisleverandører kontaktet med forespørsel om se på et par utvalgte blokker i Oppegård. Leverandørene fikk tilsendt plantegninger, og det ble gjennomført befaringer i de aktuelle blokkene. Ulike løsningsalternativer ble presentert av KONE AS, Ivar Bråthen Mekaniske og Euro-Heis.

- Vi har registrert at flere tenker ganske konkret i forhold til etterinstallering av heis etter konferansen, kanskje også som en følge av forarbeidet til konferansen, sier Boasson.

Oppegård kommune har blant annet fått kommentarer fra styret i et borettslag om at det ble presentert nye måter å etterinstallere heis på, som vedkommende ikke hadde tenkt på før. Konferansen ga borettslagsstyret nye argumenter for heis.

- Disse argumentene er nyttige å ta med tilbake til diskusjoner med resten av styret og med øvrige beboere. Det vil være lettere å ta dette opp i borettslag eller sameie, når man har mer informasjon og bedre argumenter, sier Boasson.

Må øke tilgjengeligheten i eldre blokkbebyggelse

Omlag 1 670 boliger i Oppegård kommune er leiligheter i boligblokker uten heis fra 1960-, 1970- og 1980-tallet. Kommunen ser at mange yngre funksjonshemmede med behov for god tilgjengelighet flytter til, eller blir boende, i de eldre blokkleilighetene uten heis. Dette skyldes at de mer universelt utformede leilighetene har så høyt prisnivå at det er umulig for mange å kjøpe dem. I tillegg bor en høy andel av eldre beboere i blokkene uten heis. Alderssammensetningen kan tyde på at andelen eldre beboere vil øke ytterligere de kommende årene.

Nye heisløsninger kan ha stor overføringsverdi

De eldre boligblokkene i Oppegård har nesten uten unntak et trapperom som ligger helt omsluttet av boareal, midt inne i blokkene. Trapperommene er trange, uten noe ledig plass, og uten forbindelse med fasaden. Boligteamet tok derfor initiativ til å få belyst ulike måter å løse utfordringene.

- Dette ønsket vi å gjøre ved å invitere bransjen, borettslag, sameier og boligbyggelag til en dialogkonferanse, hvor brukere og leverandører deler kompetanse om ulike løsninger og strategier, sier Boasson.

Blant løsningene som ble presentert var fullverdig heisløsning som oppfyller dagens krav på utsiden av bygget, eller skreddersydd løsning med smalheis på innsiden. Husbanken har bidratt med kompetansetilskudd fordi vi ønsker at ulike heisløsninger i boligblokkene i Oppegård kan gi overføringsverdi til resten av landet.

- Letter arbeidet vårt

Ambulansetjenesten ved Oslo Universitetssykehus ser positivt på etterinstalleing av heis i eldre blokkbebyggelse. Trange trappeganger er lite forenelig med fremkomst for bårer i ved uttrykning.

- Jeg er veldig glad for det jeg ser og hører i dag. Heis letter arbeidet vårt, og kan hindre at folk mister livet eller havner på sykehjem grunnet dårlig tilkomst til leiligheten, sier stasjonsleder Roy Pedersen.

Stasjonsleder Roy Pedersen fra Ambulansetjenesten forteller om fordeler med heis
Positiv ambulansetjeneste: Stasjonsleder Roy Pedersen fra Ambulansetjenesten ved Oslo Universitetssykehus sier at heis kan være med å redde liv. Foto: Husbanken.

Folk skal ut igjen også

Heis gir trygghet og trivsel, men for Brannvesenet er ikke dette nødvendigvis tilfellet. Janne Hovdenakk fra Nordre Follo Brannvesen mener at når man tenker universell utforming i eksisterende bygg er det viktig å se det i sammenheng med økt brannsikkerhet.

- Er det heis i bygget, bor det ofte folk som ikke kan bruke trapp i et nødstilfelle som brann. Vi registrerer at arbeidet med heis handler om å gi folk i boligblokker tilgjengeligheten til å kunne komme seg inn i sin egen leilighet. Vi er derimot mest opptatt av at folk skal komme seg ut av bygget når det brenner, sier Hovdenakk.

Alternativet med trappegang på utsiden av bygget gjør det lettere for Brannvesenet å redde under en brann.

Janne Hovdenakk fra Nordre Follo Brannvesen orienterer om brannsikkerhet
Tenk brannsikkerhet: Janne Hovdenakk fra Nordre Follo Brannvesen er opptatt av å velge løsninger presiserer at arbeidet med universell utforming må ta hensyn til brannsikkerhet. Foto: Husbanken.