Universell utforming i teori og praksis

Har sosiale og sanselige kvaliteter fått for lite oppmerksomhet innen universell utforming?

Førsteamanuensis og teolog Inger Marie Lid fra Høgskolen i Oslo og Akershus fokuserer blant annet på forholdet mellom det (påståtte) universelle og individuelle i sin bok «Universell utforming: Verdigrunnlag, kunnskap og praksis». Hun var en av foredragsholderne under Husbankens frokostmøte i Bergen 28. januar.

Lid sier at universell utforming er inne i en ny fase. Første fase var å vekke interesse om tematikken. Fase to handler om faglighet, og å understreke kompleksiteten i begrepet.

Forsker på universell utforming: Inger Marie Lid (til venstre) og Camilla Ryhl (til høyre) orienterete deltakerne på frokostmøtet om sine forskningsresultater. Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.

Universell utforming som prosess

Lid er opptatt av å se universell utforming som et prosessbegrep, og ikke bare som et sluttresultat. Både myndigheter og fagmiljø må anerkjenne universell utforming som et kunnskapsfelt.

- Universell utforming inkluderer mange fagdisipliner og brukere, og vi er kommet langt i Norge når det gjelder å forstå problemet, identifisere barrierer og mulighetene for å fjerne disse, og gjennomføre tiltak. Vi er imidlertid mindre flink til å evaluere, identifisere flere barrierer og involvere flere perspektiv i prosessen. Fornyelse og ulike brukere i fokus er sentralt innen universell utforming, sier Lid.

Arkitekturens sanselighet

Professor m.arch. Camilla Ryhl fra Bergen Arkitekthøgskole ga nylig ut rapporten «Arkitekturen universelt utformet: en ny strategi», hvor hun har intervjuet arkitekter fra Norge og Danmark. De intervjuede arkitektenes kritikk av universell utforming i byggereglene er at de er begrensende, urealistiske og i for stor grad vektlegger fysiske barrierer.

Ryhl synes man bør undersøke om universell utforming kan fortolkes annerledes i arkitekturen, at man må flytte fokus fra å konsentrere seg om å få alle inn i rommet, til å sikre at alle kan bli i rommet fordi de sanselige kvaliteter i rommet er tilgjengelige.

- Vi kan snakke om verdier og likeverd i arkitektprosjekter i Norge, men det handler i praksis om TEK10. Arkitekturens sanselige kvaliteter, som akustikk, dagslys, proporsjoner og materialitet overses i dagens byggeregler, mener Ryhl.

Frokostmøtet «Universell utforming - nærsynt eller vidsynt?» hadde 55 påmeldte, og var det første i rekken av boligsosiale frokostmøter i Bergen i 2014.

  1. Mange påmeldte på frokostmøtet.
    Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.
  2. Ordstyrer Odd Bjørn Solberg, Husbanken illustrerer universell utforming med to meterstokker.
    Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.
  3. Ordstyrer Odd Bjørn Solberg illustrerer to hus med meterstokker.
    Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.
  4. Foredragsholder Inger Marie Lid sier at universell utforming aktualiserer tenkningen om menneskers vilkår. Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.
  5. Foredragsholderne Camilla Ryhl (t.v.) og Inger Marie Lid diskuterer. 
    Foto: Gunn Helen Daatland, Husbanken.

Presentasjonen til Camilla Ryhl

Presentasjonen til Inger Marie Lid

Bokomtale om boken til Lid: Universell utforming: Verdigrunnlag, kunnskap og praksis