Retningslinjene er gjengitt i farget boks.Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket

6.6 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgtjenester

Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv.

Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og i tråd med Omsorg 2020 og Demensplan 2020. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. 

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke blir samlokalisert på en uheldig måte.
  
Se Husbankens dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12). 

 Det forutsettes også at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd, skal 

  • være universelt utformet i henhold til NS 11001 
  • oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg 
  • tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven 
  • være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi
  • tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene  

Det vises til veilederen «Rom for trygghet og omsorg», HB 8.F.7, om utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Det stilles de samme kravene til utforming av de plassene som skal disponeres av helseforetak.  

Kommunen kan etter uttalelse fra Fylkesmannen og melding til Husbanken omgjøre (avhjemle) sykehjem (jf. pkt. 2 a) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2 b). På tilsvarende måte kan kommunen omgjøre omsorgsboliger til sykehjem. Omgjøring kan bare foretas hvis omsorgsboligene/sykehjemsplassene tilfredsstiller kravene til utforming, standard og areal for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er i tillegg en forutsetning at helsefaglige grunner og behovene til de aktuelle brukergruppene i kommunen totalt sett tilsier omgjøring.  Se pkt. 6.7 om tilbakebetaling.Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planelgging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plasseret i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Se Husbankens dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12).


Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. HB 8.F.7 «Rom for trygghet og omsorg» del 4, kapitel 6.1 og 6.2. Denne veilederen er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene.
Selv om kostnadene er høye, kan det være mer samfunnsøkonomisk nyttig å ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn å bygge nytt. Eksempel på dette kan være der hvor det er mangel på tomter og kostnadene til rivning er høye.

Eksempler på tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som tilsvarende ved nybygging er: installering av heis, nødvendig bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad. Disse tiltakene skal sikre at det blir tilgjengelighet for rullestolbrukere og gir plass til personale.
Innføring av ny velferdsteknologi og brannsikringstiltak kan også kvalifisere til maksimumstilskudd.

Velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren

Retningslinjene ble endret fra og med 01.01.2012. I punkt 6.5 er det kommet til et krav om at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

I Hagen-utvalgets innstilling: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, defineres begrepet velferdsteknologi slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Erfaringer fra andre land viser at velferdsteknologien blir implementert før kartleggingen av den enkelte brukers behov er foretatt. En grundig kartlegging av muligheter og behov, og opplæring av brukere og tjenesteytere er nødvendig for at velferdsteknologien skal bli  implementert på en god og effektiv måte.

Husbanken anbefaler kommunene å ta kontakt med Helsedirektoratet som har et særlig statlig ansvar for å koordinere forskning og utvikling på det velferdsteknologiske området.

Det henvises spesielt til NOU 2011:11 kapittel l 3.3 for en nærmere omtale av forholdet mellom fall, ensomhet og . I forbindelse med implementeringen av velferdsteknologien i kommunene kan det være hensiktsmessig at man går trinnvis fram, og at man tar hensyn til den prosessen Hagen-utvalget beskriver i kapittel 7.4.1 «Tre trinns utbygging av velferdsteknologi.» 
Det henvises også til veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem «Rom for trygghet og omsorg» del 4, hvor dette er beskrevet.

Fleksible løsninger

De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible og over tid kunne nyttiggjøres av ulike målgrupper med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.
 

Rom for helsefaglige tjenester

Ved utformingen av planløsninger og romprogram må det tas høyde for at boliger og institusjoner skal være arena for omfattende og sammensatt helsefaglig tjenesteyting i minst 30 år fremover. I planleggingen av boliger og institusjoner må det tas særlige hensyn til behov som de tiltenkte hovedmålgruppene stiller til gode bo- og behandlingsmiljøer. Eksempler på personer i disse gruppene kan være barn, unge, rusmiddelavhengige, eldre og personer med .

Dimensjonering av areal må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt behov for legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger.
 

Tilpasning for mennesker med demens

Det følger av Omsorg 2020 – «Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2020» og Demensplan 2020 «Et mer demensvennlig samfunn» er lagt klare føringer som sitert her:

«Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og . Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Det innebærer små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport».

Det er også et mål i Demensplan 2020 at personer med demens skal få muligheter til å leve aktivt, og pårørende skal gis støtte og avlastning. Dagaktivitetstilbud bør være et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende.
 

Prinsipper for normalisering og integrering

Gjennom planlegging kan kommunene legge til rette for gode lokalsamfunn og boligområder, fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø. Ved å skape felles møteplasser og legge til rette for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, kan planleggingen bidra til integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper. Med dette som bakgrunn, vurderer Husbanken alle boligprosjekter som finansieres med Husbankens virkemidler, ut fra prinsippene om normalisering og integrering.

Prinsippene for normalisering og integrering innebærer at prosjektet ikke skal ha institusjonsliknende preg, og at dette plasseres i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.

For omsorgsboliger, spesielt for beboere som skal bo der permanent, er det viktig at boligen fremstår som et hjem fremfor en institusjon. Boligen skal ikke virke stigmatiserende eller hemmende for å kunne leve et normalt hverdagsliv. Dette gjelder selv om boligen skal utformes slik at beboerne kan motta nødvendige tjenester.

Utdypende informasjon om prinsippene for normalisering og integrering, samt begrepsforklaring
Institusjonslignende preg:

  • Prosjekter med institusjonslignende preg framstår like mye eller mer, som en arbeidsplass enn et hjem.
  • Dette handler for eksempel om forholdet mellom arealer brukt til drift sett opp mot arealer tilhørende beboerne.
  • Institusjonslignende preg dreier seg også om: den arkitektoniske utformingen, utearealer i tilknytning til boligen, atkomstforhold eller parkeringsfasiliteter som tydelig er utformet og dimensjonert for noe annet enn en ordinær bolig.
  • I tillegg til de fysiske omgivelser omfatter institusjonslignende preg også hvordan man yter og organiserer tjenester i boligene.
  • Faren for institusjonslignende preg øker med antall samlokaliserte boliger og størrelsen på prosjektet.

Lokalisering i et ordinært og godt bomiljø:
Lokalisering:

  • Med lokalisering menes den geografiske plassering på tomt, i landskap og i forhold til eksisterende bygg, transportmuligheter, fasiliteter som brukes i dagliglivet, sosiale aktiviteter o.l.
  • Boligen bør ligge i et attraktivt nærområde hvor man kan møte andre mennesker, se og ta del i et hverdagsliv utover det som foregår i selve botilbudet.

Ordinært og godt bomiljø :

  • Omsorgsboliger bør etableres i ordinære boligområder til tross for at nettopp ”vanlige” boligområder mangler mange av de kvalitetene som disse gruppene etterspør, nemlig mulighet for å nå viktig service og møtesteder uten bil. I dag er synet på normalisering derfor mere nyansert.
  • Det handler ikke bare om at boligene skal se ”normale” ut, men det er også viktig at botilbud skal etableres på steder som gjør det mulig å møte andre, ta i bruk offentlige rekreasjonsarealer og benytte service tilbud.

Uheldig samlokalisering:

  • Boliger kan betraktes som samlokaliserte når de er så nær hverandre at de har visuelle, fysiske og/eller organisatoriske relasjoner med hverandre.
  • Uheldig samlokalisering handler om negative konsekvenser for en eller flere beboere, og kan forstås på to nivåer:
    1) Det enkelte boligprosjekt:
    Graden av samlokalisering øker med antall boliger i prosjektet.
    De negative konsekvenser av samlokalisering kan øke dersom man blander beboere på en uheldig måte.
    Dette innebærer at man må ta hensyn til beboere med; Ulik alder, forventet botid i boligen, funksjonsnivå og tjenestebehov.

    2) Prosjektets plassering i kommunen:
    De negative konsekvensene av samlokalisering kan øke dersom prosjektet etableres i nærheten av eksisterende og evt. planlagte omsorgsboliger, helse- og omsorgsinstitusjoner og/eller andre typer kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte. 

Andre viktige forhold:
Ved vurdering av sammensetting, samlokaliseringsgrad og lokalisering vil Husbanken ta hensyn til bl.a. målgruppen, det øvrige tilbudet i kommunen og brukernes ønsker. I prosjekter som berøres av prinsippene for normalisering og integrering anbefaler vi at kommunen tar kontakt med Husbanken i en tidlig fase.


Sikkerhet ved brann

Omsorgsboliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav.  Det skal installeres sprinkelanlegg. Ved installering av sprinkelanlegg er vanlig boligsprinkling tilstrekkelig. 

 
Avhjemling/omgjøring av sykehjem og omsorgsboliger

Hvis kommunen avhjemler eller omdisponerer sykehjem og boform med heldøgns omsorg (jf. pkt. 2. a og 2. b) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2 c), skal det gis melding til Husbanken på skjema HB 8.S.23.  Fylkesmannens uttalelse skal følge vedlagt. Det samme gjelder i omvendt tilfelle, det vil si når kommunen omdisponerer omsorgsboliger til sykehjem, eller når kommunen på annen måte benytter disse boligene til andre brukergrupper eller boformer enn forutsatt, jf. retningslinjens punkt 6.5 og 6.7.

For at Husbanken helt eller delvis skal kunne opprettholde sin finansiering, forutsettes det at omgjøringen er basert på helsefaglige grunner og at behovene til de aktuelle brukergruppene totalt sett tilsier omgjøring.  Fylkesmannen skal også gi sine anbefalinger.

Etter omgjøring skal omsorgsboligene/ sykehjemsplassene oppfylle de krav til standard og utforming som gjaldt på det tidspunktet det ble gitt tilsagn om oppstartingstilskudd eller investeringstilskudd. Det er derfor viktig at kommunen vurderer mulighetene og kostnadene forbundet med en eventuell ombygging.
I de tilfellene der det må foretas ombygginger, må det sendes tegninger til Husbanken. Tegningene må være i pdf-format som viser omsorgsboligene/sykehjemsplassene før og etter ombyggingen.

Ombygging i avskrivningsperioden

Det kan ikke gis ytterligere tilskudd til ombygging i avskrivningstiden. Se punkt. 6.7 om tilbakebetaling. 

6.7  Avskrivning

Tilskuddet avskrives med 3,33 % pr. fullført år fra utbetalingsdato når avskrivningsperioden er på 30 år. 
Der avskrivningsperioden er på 20 år, avskrives tilskuddet med 5 % pr. fullført år fra utbetalingsdato.

   GÅ TIL NESTE SIDE »

                                                              GÅ TIL INNHOLDSLISTE »