Retningslinjene er gjengitt i farget boks.Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket

6.5 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester

Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv.
Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og i tråd med Omsorg 2020 og Demensplan 2020. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. 

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planelgging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plasseret i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Se Husbankens dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12).

Det forutsettes at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd, skal

  • være universelt utformet i henhold til NS 11001
  • ha energieffektive løsninger
  • oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav og det skal installeres  sprinkelanlegg
  • tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven
  • være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi
  • tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene

Det vises til veilederen «Rom for trygghet og omsorg» om utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Det stilles de samme kravene til utforming av de plassene som skal disponeres av helseforetak. 

Kommunen kan etter uttalelse fra Fylkesmannen og melding til Husbanken omgjøre (avhjemle) sykehjem  (jf. pkt. 2a i retningslinjene) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2b i retningslinjene). På tilsvarende måte kan kommunen omgjøre omsorgsboliger til sykehjem. Omgjøring kan bare foretas hvis omsorgsboligene/sykehjemsplassene tilfredsstiller kravene til utforming, standard og areal for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er i tillegg en forutsetning at helsefaglige grunner og behovene til de aktuelle brukergruppene i kommunen totalt sett tilsier omgjøring. Se pkt 6.7 om tilbakebetaling.

Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. HB 8.F.7 «Rom for trygghet og omsorg» del 4, kapitel 6.1 og 6.2.  Denne veilederen er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene.
Selv om kostnadene er høye, kan det være mer samfunnsøkonomisk nyttig å ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn å bygge nytt. Eksempel på dette kan være der hvor det er mangel på tomter og kostnadene til rivning er høye.

Eksempler på tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som tilsvarende ved nybygging er:
installering av heis, nødvendig bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad. Disse tiltakene skal sikre at det blir tilgjengelighet for rullestolbrukere og gir plass til personale.
Innføring av ny velferdsteknologi og brannsikringstiltak kan også kvalifisere til maksimumstilskudd.

Velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren

Retningslinjene ble endret fra og med 01.02.2012.  I punkt 6.5 er det kommet til et krav om at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

I Hagen-utvalgets innstilling: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, defineres begrepet velferdsteknologi slik:
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Erfaringer fra andre land viser at velferdsteknologien blir implementert før kartleggingen av den enkelte brukers behov er foretatt. En grundig kartlegging av muligheter og behov, og opplæring av brukere og tjenesteytere er nødvendig for at velferdsteknologien skal bli  implementert på en god og effektiv måte.

Husbanken anbefaler kommunene å ta kontakt med Helsedirektoratet som har et særlig statlig ansvar for å koordinere forskning og utvikling på det velferdsteknologiske området.

Det henvises spesielt til NOU 2011:11 kapittel l 3.3 for en nærmere omtale av forholdet mellom fall, ensomhet og . I forbindelse med implementeringen av velferdsteknologien i kommunene kan det være hensiktsmessig at man går trinnvis fram, og at man tar hensyn til den prosessen Hagen-utvalget beskriver i kapittel 7.4.1 «Tre trinns utbygging av velferdsteknologi.» 
Det henvises også til veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem «Rom for trygghet og omsorg» del 4, hvor dette er beskrevet.

Fleksible løsninger

De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible og over tid kunne nyttiggjøres av ulike målgrupper med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.
 

Rom for helsefaglige tjenester

Ved utformingen av planløsninger og romprogram må det tas høyde for at boliger og institusjoner skal være arena for omfattende og sammensatt helsefaglig tjenesteyting i minst 30 år fremover. I planleggingen av boliger og institusjoner må det tas særlige hensyn til behov som de tiltenkte hovedmålgruppene stiller til gode bo- og behandlingsmiljøer. Eksempler på personer i disse gruppene kan være barn, unge, rusmiddelavhengige, eldre og personer med .

Dimensjonering av areal må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt behov for legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger.
 

Tilpasning for mennesker med demens

Det følger av Omsorg 2020 – «Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2020» og
Demensplan 2020 «Et mer demensvennlig samfunn» er lagt klare føringer som sitert her:

«Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og . Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Det innebærer små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport».

Det er også et mål i Demensplan 2020 at personer med demens skal få muligheter til å leve aktivt, og pårørende skal gis støtte og avlastning. Dagaktivitetstilbud bør være et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende.
 

Prinsipper for normalisering og integrering

Boligen skal være et godt sted å bo. Med et godt sted å bo menes det blant annet at prinsippene om integrering og normalisering skal ligge til grunn ved etablering av boligløsningene.
Husbanken har utarbeidet dialogverktøy for planlegging av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12). Hensikten med dialogverktøyet er å få oversikt over kvalitetsaspekter i prosjektene samt sikre god dialog med kommunene.

Dialogverktøyet vektlegger følgende prinsipper og kvalitetsaspekter: 

  • Boenhetene skal ikke ha institusjonslignende preg og omgivelser som kan virke stigmatiserende.
  • Antall boenheter som lokaliseres sammen skal ikke være for høyt.
  • Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer.
  • Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte.
  • I etablering av bofellesskap og samlokaliserte boliger skal brukerne selv eller deres representanter delta i planleggingen.

Ved vurdering av sammensetting, samlokaliseringsgrad og lokalisering vil Husbanken ta hensyn til bl.a. målgruppen, det øvrige tilbudet i kommunen og brukernes ønsker. I prosjekter hvor det forventes høyre samlokaliseringsgrad enn den anbefalte, eller en spesiell lokalisering anbefaler vi at kommunen tar kontakt med Husbanken i en tidlig fase.

Til orientering: Prosjekter for målgruppene utviklingshemmede, funksjonshemmede og rus/psykiatri hvor det er samlokalisert mer en 8 boliger vil bli nøye vurdert.

Sikkerhet ved brann

Omsorgsboliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav.  Det skal installeres sprinkelanlegg. Ved installering av sprinkelanlegg er vanlig boligsprinkling tilstrekkelig.

Avhjemling/omgjøring av sykehjem og omsorgsboliger

Hvis kommunen avhjemler eller omdisponerer sykehjem og boform med heldøgns omsorg (jf. pkt. 2. a og 2. b) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2 c), skal det gis melding til Husbanken på skjema HB 8.S.23.  Fylkesmannens uttalelse skal følge vedlagt. Det samme gjelder i omvendt tilfelle, det vil si når kommunen omdisponerer omsorgsboliger til sykehjem, eller når kommunen på annen måte benytter disse boligene til andre brukergrupper eller boformer enn forutsatt, jf. Retningslinjens pkt. 6.5 og 6.7.
For at Husbanken helt eller delvis skal kunne opprettholde sin finansiering, forutsettes det at omgjøringen er basert på helsefaglige grunner og at behovene til de aktuelle brukergruppene totalt sett tilsier omgjøring.  Fylkesmannen skal også gi sine anbefalinger.
Etter omgjøring skal omsorgsboligene/ sykehjemsplassene oppfylle de krav til standard og utforming som gjaldt på det tidspunktet det ble gitt tilsagn om oppstartingstilskudd eller investeringstilskudd. Det er derfor viktig at kommunen vurderer mulighetene og kostnadene forbundet med en eventuell ombygging.
I de tilfellene der det må foretas ombygginger, må det sendes tegninger til Husbanken. Tegningene må være i pdf-format som viser omsorgsboligene/sykehjemsplassene før og etter ombyggingen.
 

Ombygging i avskrivningsperioden

Det kan ikke gis ytterligere tilskudd til ombygging i avskrivningstiden.
Se pkt. 6.7 om tilbakebetaling.
 

6.6. Avskrivning

 

Tilskuddet avskrives med 3,33 % pr. fullført år fra utbetalingsdato når avskrivningsperioden er på 30 år. Der avskrivningsperioden er på 20 år, avskrives tilskuddet med 5 % pr. fullført år fra utbetalingsdato.

   GÅ TIL NESTE SIDE »

                                                              GÅ TIL INNHOLDSLISTE »