Retningslinjene er gjengitt i farget boks.Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket

6.5 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgtjenester

Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv.

Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og i tråd med Omsorg 2020 og Demensplan 2020.
Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal.

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike
brukergrupper ikke blir samlokalisert på en uheldig måte.

Se Husbankens dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12).

 Det forutsettes også at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd, skal 

  • være universelt utformet i henhold til NS 11001 
  • oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg 
  • tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven 
  • være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi
  • tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene  

Det vises til «Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg» på nettstedet www.veiviseren. no. Det stilles de samme kravene til utforming av de plassene som skal disponeres av helseforetak.

Kommunen kan etter uttalelse fra Fylkesmannen og melding til Husbanken omgjøre (avhjemle) sykehjem (jf. pkt. 2.1 a) til omsorgsboliger (jf. pkt.
2.1 b). På tilsvarende måte kan kommunen omgjøre omsorgsboliger til sykehjem. Omgjøring kan bare foretas hvis omsorgsboligene/sykehjemsplassene tilfredsstiller kravene til utforming, standard og areal for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er i tillegg en forutsetning at helsefaglige grunner og behovene til de aktuelle brukergruppene i kommunen totalt sett tilsier omgjøring. Se pkt. 6.7 om tilbakebetaling.

Omsorgsboliger og sykehjem skal baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig «Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg» på veiviseren.no. Denne veilederen er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene.

Tilpasning for mennesker med demens

Det følger av Omsorg 2020 – «Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2020» og Demensplan 2020 «Et mer demensvennlig samfunn» er lagt klare føringer som sitert her:

«Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og . Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for
ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. et innebærer små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport».

Det er også et mål i Demensplan 2020 om at personer med demens skal få muligheter til å leve aktivt, og pårørende skal gis støtte og avlastning.
Dagaktivitetstilbud bør være et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende.

Det legges til grunn i ordningen at småskala omsorgstilbud og personsentrert omsorg er gode rammer for et kvalitativt godt tjenestetilbud uavhengig av alder, diagnose og . Kravene i ordningen skal derfor oppfylles uavhengig av brukergrupper.

Prinsipper om normalisering og integrering

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging av bygg som finansieres med investeringstilskudd, uavhengig av
brukergrupper.

Kommunen må sette seg inn i dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger (HB 8.E.12) og veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg (kapittel 2 spesielt). Her finner dere informasjon om hva normalisering og integrering kan innebære.

Vi anbefaler at kommunen tar kontakt med Husbanken tidlig i planleggingsprosessen. Sammen med kommunen søker Husbanken å finne gode løsninger som ivaretar prinsippene om normalisering og integrering i det aktuelle prosjektet.

Gjennom planlegging kan kommunene legge til rette for gode lokalsamfunn og boligområder, fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø. Ved å skape felles møteplasser og legge til rette for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, kan planleggingen bidra til integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper.

Kort, og ikke utfyllende forklart, vil prinsipper om normalisering og integrering blant annet innebære at bogrupper skal ha få beboere. Videre skal boligene være lokalisert som en del av nærmiljøet med lett tilgang til tilpassede og gode utearealer, boenhetene skal ikke ha et institusjonsliknende preg, og ulike brukergrupper skal heller ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Samlokalisering av nye omsorgsboliger/ plasser i nærheten av andre omsorgsboliger, helse- og omsorgsinstitusjoner og/eller andre typer kommunalt disponerte boliger kan bidra til å øke stigmatisering og få negative konsekvenser for levekår og bomiljø. Rammene i prosjektet skal legge til rette for et godt og meningsfullt hverdagsliv for innbyggerne de planlegges for. Husbanken gjør i hvert prosjekt en helhetlig vurdering i dialog med kommunen. Hensyn til målgruppen, det øvrige tilbudet i kommunen og beboernes ønsker og medvirkning i planleggingen er blant momentene som vektlegges.

I arbeidsprosessen for å fremskaffe omsorgsboliger for mennesker med oppfølgingsbehov på veiviseren.no ligger det også flere filmer som omhandler temaet.

Rom for Helsefaglige tjenester

Ved utformingen av planløsninger og romprogram må det planlegges for at boligene/ plassene skal legge til rette for heldøgns helse- og omsorgstjeneste i minst 30 år frem i tid. I planleggingen av boliger og institusjoner må det tas særlige hensyn til behov som de tiltenkte hovedmålgruppene stiller til gode bo- og behandlingsmiljøer.

Dimensjonering av areal må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt behov for legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger.

Fleksible løsninger

De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible for ulike brukere og behov.

Sikkerhet ved brann

Omsorgsboliger, sykehjem/institusjonsplasser og lokaler for dagaktivitetstilbud som finansieres med investeringstilskudd skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav.

Velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren

Retningslinjen ble endret fra og med 01.01.2012. I punkt 6.5 er det kommet til et krav om at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

I Hagen-utvalgets innstilling: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, defineres begrepet velferdsteknologi slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere
som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Erfaringer fra andre land viser at velferdsteknologien blir implementert før kartleggingen av den enkelte brukers behov er foretatt. En grundig kartlegging av muligheter og behov, og opplæring av brukere og tjenesteytere er nødvendig for at velferdsteknologien skal bli implementert på en god og effektiv måte.

Husbanken anbefaler kommunene å ta kontakt med Helsedirektoratet som har et særlig statlig ansvar for å koordinere forskning og utvikling på det velferdsteknologiske området.

Det henvises spesielt til NOU 2011:11 kapittel l 3.3 på regjeringen.no for en nærmere omtale av forholdet mellom fall, ensomhet og . I forbindelse med implementeringen av velferdsteknologien i kommunene kan det være hensiktsmessig at man går trinnvis fram, og at man tar hensyn til den prosessen Hagen-utvalget beskriver i kapittel 7.4.1 «Tre trinns utbygging av velferdsteknologi.»

Det henvises også til veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg på veiviseren.no (tidligere «Rom for trygghet og omsorg»), hvor dette er beskrevet.

Avhjemling/ omgjøring av sykehjem og omsorgsboliger

Hvis kommunen avhjemler eller omdisponerer sykehjem og boform med heldøgns omsorg (jf. pkt. 2.1 a i retningslinjen HB 8.B.18) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2.1 b), skal det gis melding til Husbanken på skjema HB 8.S.23. Fylkesmannens uttalelse skal følge vedlagt.

Det samme gjelder i omvendt tilfelle, det vil si når kommunen omdisponerer omsorgsboliger til sykehjem, eller når kommunen på annen måte benytter disse boligene til andre brukergrupper eller boformer enn forutsatt, jf. retningslinjens punkt 6.4 og 6.7.

For at Husbanken helt eller delvis skal kunne opprettholde sin finansiering, forutsettes det at omgjøringen er basert på helsefaglige grunner og at behovene til de aktuelle brukergruppene totalt sett tilsier omgjøring. Fylkesmannen skal også gi sine anbefalinger.

Etter omgjøring skal omsorgsboligene/ sykehjemsplassene oppfylle de krav til standard og utforming som gjaldt på det tidspunktet det ble gitt tilsagn om oppstartingstilskudd eller investeringstilskudd. Det er derfor viktig at kommunen vurderer mulighetene og kostnadene forbundet med en eventuell ombygging.

I de tilfellene der det må foretas ombygginger, må det sendes tegninger til Husbanken for godkjenning. Tegningene må være i pdf-format som viser omsorgsboligene/sykehjemsplassene før og etter ombyggingen.

Ombygging i avskrivningsperioden

Det kan ikke gis ytterligere tilskudd til ombygging i avskrivningstiden. Se punkt. 6.6 om tilbakebetaling.

6.6  Avskrivning

Tilskuddet avskrives med 3,33 % pr. fullført år fra utbetalingsdato når avskrivningsperioden er på 30 år. 
Der avskrivningsperioden er på 20 år, avskrives tilskuddet med 5 % pr. fullført år fra utbetalingsdato.

GÅ TIL NESTE SIDE »

                                                              GÅ TIL INNHOLDSLISTE »