Forholdet mellom Husbanken og kommunen

Kommunens låneopptak

Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler.

Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt:

  • låneavtale undertegnet av ordfører
  • dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket
  • eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen

Husbanken kan fordele bevilgning og utbetaling av lånemidler for å sikre best mulig disponering av lånerammen.

  • Dersom kommunen er i ROBEK-registeret, må godkjennelse fra Fylkesmannen foreligge før utbetaling av startlånet.
  • Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån.
  • Husbanken vil årlig kunngjøre søknadsfrist og bevilgningsrutiner for startlån i et informasjonsbrev til kommune. Denne informasjonen vil også finnes på Husbanken.no.

Husbankens vedtak om startlån kan ikke påklages.

 

 Ekstra innfrielser

I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid Kommunal- og moderniseringsdepartementet åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser.

Ved låntakers ekstraordinære innfrielse av startlån til kommunen, kan det innfridde lån som hovedregel ikke lånes ut på nytt. Adgangen til å låne ut midlene på nytt er imidlertid ikke helt stengt, men det stilles vilkår om at nytt utlån skjer på samme betingelser som første låntaker hadde, jf. Kommunelovens § 50 nr. 7 bokstav c.

I henhold til kommuneloven skal mottatte avdrag på utlån uavkortet benyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen. Departementet har imidlertid åpnet for at ”re-utlån” kan gjennomføres dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser. Dersom den nye låntaker får andre lånebetingelser enn opprinnelig låntaker, vil dette få konsekvenser for kommunens drift. jf. Rundskriv H-15/03.

Tapsdeling og tapsfond

Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån finansiert av Husbanken ved realisering av panteobjektet eller gjennomført gjeldsordning. Er lånet innfridd, refinansiert eller tatt opp i annen finansinstitusjon, vil tapsdeling med Husbanken ikke kunne benyttes. Tapsdeling må søkes innen ett år etter at tapet er konstatert. Søknadsskjema HB 4.S.13.

Ny veileder for tapsdeling og tapsfond vil bli utarbeidet.

Mer informasjon finner du i retningslinjer for tapsdeling og tapsfond.  

Relevante lover

Finansavtaleloven

Finansavtaleloven kapittel 3 inneholder bestemmelser som er viktige i lånesaksbehandlingen. De saksbehandlerne som behandler lånesøknader, bør derfor kjenne hovedinnholdet i disse bestemmelsene.

I henhold til § 46 b. i finansavtaleloven er långiveren pliktig til å vurdere lånesøkers kredittverdighet før låneavtalen inngås. Dette er vil også være i samsvar med kommunenes rutiner.

Finansavtaleloven § 46 a. beskriver hvilke opplysninger kommunen må gi lånesøkeren før det gjøres avtale om lån. Opplysningene skal gis i god tid før lånesøkeren blir bundet av låneavtalen. Opplysningene gis i formularet som kalles SEF-skjema. Dette skjemaet fylles ut rutinemessig og lånsøkeren skal få dette til informasjon før det inngås avtale om startlån.

Långivers frarådingsplikt beskrives i § 47. Hvis långiveren tror at lånesøkerens økonomisk evne eller andre forhold tilsier at han/hun bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig fraråde låneopptaket. Se § 47 (1). Hvis det er mulig, skal det også gis muntlig fraråding. Hvis låneavtale likevel blir inngått, skal låntakeren undertegne en bekreftelse på at han/hun har blitt frarådet låneopptaket., se punkt 2.6.

I noen tilfeller vil kommunen som långiver kunne mene at det er forsvarlig å gi et lån under visse forutsetninger. I praksis innebærer frarådingsplikten at det er nødvendig med fraråding også i disse tilfellene.

Hvis lånsøkerens betalingsevne vurderes som klart utilstrekkelig til å betjene lånet, skal lånesøknaden avslås.

Gjennom § 46 c. har lånsøkeren krav på å få en forklaring som gjør han/henne i stand til å vurdere om den foreslåtte låneavtalen passer i forhold til hans/hennes lånebehov og finansielle situasjon. Forklaringen skal blant annet omfatte opplysningene i SEF-skjemaet og låneavtalens viktigste innhold.

Konsekvenser ved manglende fraråding

  • I henhold til § 47 (3) kan konsekvensen av en manglende fraråding bli at låneforpliktelsen “hvis det finnes rimelig” reduseres eller faller helt bort. Hvis en låntaker fremsetter en påstand om at låneopptaket skulle vært frarådet, men låntakeren og kommunen ikke kommer frem til en minnelig løsning av saken, må låntakeren saksøke kommunen for å få løst saken.
  • En annen konsekvens av at fraråding er forsømt fra kommunens side, er at Husbanken i utgangspunktet ikke dekker noen del av det tapet som er oppstått som følge av manglende fraråding. Tapsfond kan som hovedregel heller ikke benyttes til å dekke inn slikt tap. Lån som åpenbart skulle ha vært frarådet, vil dessuten kunne gis dårligere dekning enn andre krav ved en gjeldsordning. Se Gjeldsordningsloven § 4-8.
  • Finansavtaleloven

Panteloven

I panteloven kapittel 2 er det regler om avtalepant i fast eiendom.

Alle startlån bør sikres med pant i boligen. Ved å få pant i boligen får kommunen en eksklusiv særrett til å søke dekning for sitt krav i panteobjektet (boligen). Hvis låntakeren misligholder startlånet, kan kommunen gjennom tvangsfullbyrdelse få dekning for sitt krav i salgssummen.

Forvaltningsloven

Forvaltningsloven har regler om behandlingsmåten i forvaltningssaker. I denne loven finner en blant annet bestemmelser om habilitet (§§ 6-10), forvaltningsorganets veiledningsplikt (§ 11), taushetsplikt (§ 13) samt klage på og omgjøring av vedtak (Kapittel VI).

Bestemmelsene om taushetsplikt er svært viktige og innebærer at saksbehandlerne har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han/hun får vite om noens personlige forhold i forbindelse med arbeidet. I § 13, annet ledd angis hva som ikke regnes som personlige forhold.

Saksbehandler i kommunen er forpliktet til å unngå å spre taushetsbelagte opplysninger som han/ hun har fått kjennskap til om gjennom jobben. Saksbehandler skal også sikre at ikke uvedkommende får tilgang til slike opplysninger. Saksbehandlerens samtaler med lånsøkerne må arrangeres slik at ikke uvedkommende får del i disse. På saksbehandlerens kontor må ikke dokumenter som gjelder andre saker enn lånsøkerens, være synlig på arbeidsplassen eller PC. Taushetsbelagte opplysninger skal ikke sendes på e-post.

Gjeldsordningsloven

En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden i en begrenset periode mot å få slettet deler av gjelden. Som hovedregel er dette en periode på fem år. Den som oppnår gjeldsordning, har som hovedregel rett til å beholde en eierbolig av rimelig størrelse og standard. Tanken er at boliggjelden omtrent skal tilsvare boligverdien når gjeldsordningen er over.

Hovedvilkåret for å komme inn under gjeldsordningsloven, er varig betalingsudyktighet. I de fleste tilfellene vil det også bli stilt krav om at han/ hun etter beste evne må ha forsøkt å løse problemene på egen hånd. Se § 1-3. Søknad om gjeldsforhandling settes frem for namsmannen. Se § 2-1. Hvis ikke kreditorene “frivillig” går med på en ordning, se kapittel 4, blir det aktuelt med en tvungen ordning etter kapittel 5. Det tar normalt 4-6 måneder å få på plass en gjeldsordning, og deretter følger en betalingsplan på fem år.