Finansavtaleloven og SEF-skjema

Kommunene må følge finansavtaleloven når det inngås avtaler om startlån. Opplysninger kunden har krav på skal gis på et standardisert europeisk skjema for opplysninger om forbrukerkreditt (SEF-skjema).

SEF-skjema for startlån

Finansavtaleloven stiller omfattende krav til hvilke opplysninger låntakere/kredittkunder og kausjonister har krav på i forbindelse med opptakelse av lån og inngåelse av kausjonsavtale. Kapittel 3 i finansavtaleloven er mest aktuell for kommunene, i og med at kausjon sjelden benyttes.

I 2005 ble kommunene omfattet av kapittel 3 og 4 i finansavtaleloven. Finansavtaleloven ble senest endret med virkning fra 11. juni 2010. Endringene innebærer at Norge implementerte direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv. Kredittkjøpsloven ble i denne forbindelse opphevet, mens finansavtalelovens virkeområde ble utvidet. Som følge av at også kreditter nå er omfattet av finansavtaleloven, er begrepene ”långiver”, ”låntaker” og ”lån” byttet ut med uttrykkene ”kredittgiver”, kredittkunde og ”kreditt” i loven.

Informasjonsplikt
Bestemmelsene i finansavtalelovens kapittel 3 om kredittavtaler mv. stiller blant annet krav til hvilken informasjon kundene skal ha før de inngår avtale om kreditt, hva avtalen skal inneholde og hvilken informasjon kommunen skal gi kunden ved senere endringer i avtaleforholdet.
Les mer om informasjonsplikt her

Frarådingsplikt
Den som yter kreditt, er pålagt å fraråde forbrukerkunden å inngå en kredittavtale når det på avtaletidspunktet er klart at kredittkunden ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. Dette gjelder også når kommunen skal inngå avtale med kunder om startlån. Frarådingen skal være skriftlig og er ikke et avslag.
Les mer om frarådingsplikt her

Kredittavtalen
Kredittavtalen skal være skriftlig. Alle vilkår som kredittgiver vil påberope seg, skal tas inn i avtalen. Dette gjelder også forbehold om å kunne øke rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader.
Les mer om kredittavtalen her

Angrerett ved kredittavtaler
Gjennom lovendringen sommeren 2010 ble det innført en generell angrerett for forbrukere som inngår avtaler om kreditt. Forbrukerkunder har rett til å gå fra kredittavtalen ved å gi melding til kredittgiveren innen 14 kalenderdager. Angreretten gjelder ikke for avtaler om fastrentekreditt hvor samlet kredittbeløp overstiger 700 000 kroner.

Endring av avtalevilkårene og varsel
Hvis partene er enige om å endre kredittavtalen, gjelder bestemmelsene om informasjon ved inngåelse av kredittavtale og bestemmelsene om kredittavtalens form og innhold så langt de passer. De kredittkundene som er forbrukere, skal varsles senest seks uker før kredittgiveren ensidig endrer kredittvilkårene.
Les mer om varsel om endring her

Renter ved forsinket betaling

Ved forsinket betaling kan kredittgiveren kreve forsinkelsesrenter. Overfor forbrukerkunder kan det imidlertid ikke avtales vilkår som stiller kunden dårligere enn det som følger av lov om renter ved forsinket betaling.

Andre bestemmelser
Det er også bestemmelser om når kredittgiveren kan kreve at kreditten blir innfridd før forfallstiden, kredittkundens tilbakebetaling av lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid ved fast og flytende rente, kreditorskifte og bestemmelse om kontoinformasjon. Lovens kapittel 4. inneholder omfattende bestemmelser som regulerer eventuelle kausjonsavtaler.

Sjekk kommunens praksis
Vi oppfordrer kommunene til å gå igjennom lovteksten for å undersøke om kommunens praksis må endres for å samsvare med bestemmelsene i kapittel 3 og 4 i finansavtaleloven etter lovendringene som begynte å gjelde 11. juni 2010.