Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet har gitt Bodø kommune et helhetlig og operativt kunnskapsgrunnlag for hvordan sosial bærekraft kan integreres i utviklingen av den nye bydelen Hernes. Det viktigste resultatet er Hernesmodellen, et styringsverktøy som strukturerer utviklingsprosessen gjennom syv faser – fra tidlig planlegging til etablerte nabolag. Se også rapporten «En bydel for alle – Boligsosiale tiltak i ny bydel Hernes» hvor Hernesmodellen beskrives.
Gjennom en spørreundersøkelse har Halden kommune fått innsikt i utfordringene og behovene til vanskeligstilte ungdommer og familier som bor i sentrum av Halden. Resultatene viser at mange ungdommer er fornøyde med bosituasjonen sin, men det er også betydelige utfordringer med trangboddhet, mangel på eget rom og utrygge nabolag. Prosjektet har bidratt til å identifisere konkrete tiltak som kan forbedre situasjonen for disse ungdommene gjennom en helhetlig tilnærming, der bolig sees i sammenheng med helse, skole og inkludering.
Prosjektet «Boligfloken» har kartlagt boligutfordringer for unge voksne i sårbare livssituasjoner i Indre Østfold. Gjennom intervjuer og samarbeid med kommunale aktører har de identifisert fem hovedutfordringer: å falle mellom ulike tjenester, svak økonomi, mangel på egnede boliger, ubalanse mellom omsorg og selvstendighet og lite fleksibel familiestøtte. Rapporten anbefaler et sterkere tverrfaglig samarbeid, en boligkoordinator, mer booppfølging og økt bruk av startlån for å bidra til stabile boligløsninger
Nordlandsforskning og OsloMet NOVA har samarbeidet om et forskningsoppdrag om hvordan norske kommuner arbeider med kartlegging og analyse av boligbehov og boligmarked, hvilke metoder og datakilder de benytter, hvordan arbeidet er organisert, og hvordan resultatene brukes i lokal og regional planlegging. Et sentralt formål med rapporten er å belyse hvilke praksiser, utfordringer og kapasiteter som preger kommunenes arbeid, og å vurdere hvordan analysene inngår i kommunal virksomhet knyttet til boligforsyning, boligsosialt arbeid og samfunnsplanlegging.
Husbanken har kartlagt dagens situasjon for boligbehov og boligbehovsanalyser i integrerte bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg vurderer vi potensialet for ytterligere samarbeid om boligbehovsanalyser med Oslo–Akershus-regionen som pilot.
Rapporten oppsummerer erfaringer fra prosjekter som fikk tilskudd til boligtiltak i 2023. Den viser hvordan kommuner og andre aktører har prøvd ut nye boligtiltak, metoder og løsninger for å skaffe flere egnede boliger. Rapporten løfter fram erfaringer fra prosjekter som har utviklet boligtiltak for barnefamilier og lavinntektsgrupper, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, samt tiltak for tryggere leieforhold. Den viser også til løsninger for flere utleieboliger og et mer velfungerende boligmarked i distriktene.
Denne kunnskapsoppsummeringen viser hvor viktig boligen er for barn og unges velferd, og utjevning av sosiale ulikheter. Faktorer som hyppige flyttinger, trangboddhet og dårlige bomiljøer har negativ virkning på barn og unges fysiske og psykiske helse, trivsel, skolegang og levekår fremover i tid. Rapporten understreker behovet for en samordnet boligpolitikk for å sikre barn og unge en trygg bosituasjon.
NORCE har gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt om generasjonsfellesskap i bolig med tre cases: Generationernes Hus i Aarhus og studentboliger i sykehjem/seniorhus i Norge. Studien bygger på intervjuer, fokusgrupper og medforskning. Funnene viser at beboerinitierte, «nedenfra-og-opp»-fellesskap gir størst sosial verdi og reduserer ensomhet. Samlokalisering alene bidrar ikke til samskaping. Det krever aktiv ledelse, ressurser og fleksibel organisering
Forskere ved By- og regionforsknings instituttet NIBR ved OsloMet har kartlagt hvordan innbyggere og aktører opplever Mysen som fysisk og sosialt sted. Analysen viser at boligstruktur, levekår og lokalsamfunn henger tett sammen, og belyser utfordringer som kan være relevante for andre småbyer i Norge.
Fyresdal har en utfordrende boligsituasjon med høye byggekostnader, lav prisutvikling og lite tilgjengelige boliger. Prosjektet på Århusjordet skal utvikles med bærekraftige og attraktive boformer. Gjennom prosjektet har Fyresdal kommune fått mulighet til å jobbe med ulike bo-konsepter. Lokale forhold, ulike boligtyper og fellesskapsløsninger har blitt viet tid og oppmerksomhet i prosjektet.
Kommunene i Lister på Sørlandet står overfor økende demografiske utfordringer med stadig flere eldre innbyggere. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft redusert, og boligmarkedet er krevende. Målet med prosjekt «BOpilot» har vært å styrke samarbeidet lokalt og øke kompetanse og kvalitet på boligplanleggingen. I prosjektet har kommunen jobbet tettere med næringslivet for å finne nye metoder. Samarbeid i en tidlig fase av ulike prosjekter har vært viktig. Gjennom «BOpilot» har det blitt informert, kurset og etablert kontakt med lokalt næringsliv og innbyggere.
Rapporten oppsummerer fase to av prosjektets tre faser/år. Hovedmål har vært å finne konkrete boligløsninger som kan gi unge voksne mellom 18 og 25 år som opplever utenforskap, et bedre utgangspunkt til å mestre framtiden sin. Bymisjonen har også etablert en "Ung Mentor" ordning. Mentoren er en trygg, jevnaldrende person å lene seg på. En som lytter, støtter og viser vei til aktiviteter, fellesskap og relevante hjelpetjenester. Flere unge voksne har blitt bosatt i egnede boliger og prosjektet vurderes som vellykket.
Halden kommune har kartlagt og fulgt opp personer uten fast bosted som bor i båt, bil eller midlertidige løsninger og som i liten grad bruker kommunale botilbud. Erfaringene viser at båtliv kan gi selvstendighet, men også usikkerhet og manglende stabilitet. Rapporten anbefaler mer fleksible løsninger, rusfrie og skjermede tilbud, oppsøkende team og innføring av Housing First.
Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.
Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.
Rapporten oppsummerer et prosjekt der HelseINN har utviklet og testet et mobilt visningshjem med teknologiske løsninger. Det er en flyttbar utstilling som kan brukes ulike steder som klasserom eller messer. Erfaringene viser at teknologi blir best forstått når den knyttes til konkrete hverdagsutfordringer og brukes som grunnlag for dialog, læring og folkeopplysning. Visningshjemmet er utviklet i samarbeid med kommuner, akademia og frivillige aktører, og retter seg mot brukere, pårørende, ansatte i helse- og omsorgstjenester, studenter og undervisere.
NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.
I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.
Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.