Eldreomsorg i teknologiens tidsalder

Velferdsteknologi kan gi flere eldre anledning til å bo hjemme lenger. Men bruk av teknologi i eldreomsorgen krever avklaring av både juridiske  og etiske problemstillinger.

- Dere kan overvåke meg både foran og bak så lenge jeg slipper å komme på sykehjem!

Språkbruken er nordnorsk og direkte, og utbruddet fra salen skaper latter i forsamlinga under seminaret "Helse, teknologi og fremtidens bomuligheter" som ble arrangert på Høgskolen i Narvik i april 2011.

Seminardeltakere 
NYSGJERRIGE: Mange vil vite hva teknologien kan bidra med i fremtidas eldreomsorg. (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

Men innholdet i utsagnet stemmer godt overens med de flestes ønsker: Så lenge helsa tillater det, ønsker vi å bo hjemme, også hvis store hjelpebehov skulle oppstå. Men vi vil føle oss trygge, og her er det at velferdsteknologi kan bidra. 

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på brukerrettet teknologi som bidrar til å gjøre brukerne tryggere, mer selvhjulpne og uavhengige.

Sensorteknologi kan brukes til å overvåke et individs helsetilstand, for eksempel måle blodtrykk og gi beskjed via alarm når medisin skal tas. Smarthusløsninger kan skape tryggere hjem for oss alle, for eksempel ved at potensielle brannstiftere som kaffetrakter og fjernsyn kobles av automatisk etter bruk. Sporingsteknologi kan brukes til å holde oversikt over hvor en person befinner seg.

Kontakt via skjerm   Kontakt via skjerm
VIDEOKONTAKT: Kan kontakt via skjerm være et suppelement i eldreomsorgen? (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

Roboter kan brukes til reingjøring og noe kontakt både med familie, venner og hjelpeapparat kan skje via videoskjerm. Under seminaret får vi se en film hvor en eldre kvinne har kontakt med en hjelper via en videoskjerm montert på en robot som kan følge henne rundt i huset mens de snakker sammen.

Science fiction?

I følge forsker Per Hasvold fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin er det bare et tidsspørsmål før vi får roboter som både kan ta oppvasken og hjelpe de gamle med å bade. I Japan satses det dessuten stort på at roboter også skal kunne holde ei aldrende befolkning med selskap.

For mange av dagens eldre vil nok dette fremstå som nærmest science fiction. Men når de som har vokst opp med facebook blir gamle, vil nok elektronisk kontakt via skjerm være et helt naturlig supplement til den mer tradisjonelle varianten. Om emosjonelle roboter kan dekke våre sosiale behov er vel et mer åpent spørsmål.

Forsker Per Hasvold 
TEKNOPLEIE: Forsker Per Hasvold viser hvordan teknologi kan brukes i fremtidas eldreomsorg. (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

Kritiske røster hevder at det vil være uetisk og uforsvarlig å erstatte de varme hendene med roboter. Men den ubehagelige sannhet er, i følge Hasvold, at antall yrkesaktive personer per pensjonist kommer til å halveres de neste førti årene. Om 20 år må hver tredje skoleelev gå inn i helse- og omsorgsyrker skal vi opprettholde dagens tjenestetilbud, mot en sjettedel i dag.

Nytekning må til!

Nytenkning tvinger seg frem, med andre ord. Teknologi kan kanskje ikke ersatte medmenneskelig kontakt og omsorg. Men den kan bidra til å trygge situasjoner og gi økt frihet og selvstendighet, fysiske og psykiske svekkelser til tross.

KS-rådgiver Riche Vestby forteller om en supersprek mann som rammes av demens. Selv om han lett roter seg bort, kan han ved hjelp av en GPS fortsette å gå turer i timevis, mens familien hans følger med på hvor han er med mobilen eller datamaskinen. Går han seg vill kan familien oppspore og hente han. Dette er tillatt så lenge den demensrammede personen er i stand til å si at det er greit. Mannen ender imidlertid til slutt på sykehjem, og da blir det problemer. Mannen har ikke lenger samtykkekompetanse, sykehjemsansatte har ikke lov til å overvåke han, og har verken tid eller fysisk kapasitet til slike langturer sammen med han. Så da blir mannen sittende innelåst og sture i stedet. Er dette mer etisk riktig enn å overvåke mannen med GPS?

Bruk av teknologi i eldreormsorgen reiser altså en rekke etiske og juridiske spørsmål. Men i og med at presset på eldreomsorgen komme til å øke dramatisk i årene som kommer, blir vi nødt til å finne noen svar.

Publisert av: Stina Sønvisen