Om sykehjem og omsorgsboliger – likheter og forskjeller

Sykehjem og omsorgsbolig er gjengangere i pressen i forbindelse med diskusjoner om eldre som trenger tilrettelagte tilbud. De fleste vet noe om sykehjem, - men hva er en omsorgsbolig? Her er litt om begge boformer.

Sykehjem og omsorgsboliger
Sykehjem har eksistert lenge. Omsorgsbolig ble lansert i 1994 som et tiltak for å gi flere en mulighet til en god bolig tilrettelagt for omfattende pleie. Selv om det i dagens regelverk er et formelt skille mellom sykehjem og omsorgsboliger, kan det noen ganger være vanskelig å se hva som skiller. Det gjelder både innholdsmessig og bygningsmessig. Det er særlig i omsorgsboliger at variasjonene er store.
Nytt lovverk for kommunale helse- og omsorgstjenester planlegges nå. I høringsnotatet blir et felles regelverk for helsetjenester og omsorgstjenester foreslått.

Sykehjem
Sykehjem og aldershjem er lovregulerte boformer, og kan eies av kommune, stiftelse eller en organisasjon. Det gis alltid et samlet tilbud for både bolig og pleie og omsorgstjenester(heldøgns opphold). Aldershjem bygges i praksis ikke mer. Sykehjemmet har oppgave både som helseinstitusjon for aktiv behandling og et hjem for pleietrengende som ikke kan bo hjemme. I dag har ca 80 prosent av beboere på sykehjem en demenssykdom.


Skjoldtun sykehjem

Brukerbetaling for langtidsopphold i sykehjem beregnes av beboerens inntekt og omfatter kost, losji, pleie og omsorg og helsetjenester. Kommunen kan kreve mellom 75-85 % av årlige inntekter i vederlag. Hvem som får plass på sykehjem bestemmes av kommunen.

Omsorgsbolig
Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform som sykehjem og aldershjem. Det er juridisk å betrakte som beboerens private hjem. Beboerne får i hovedsak tildelt hjemmetjenester etter en individuell vurdering, på samme vis som andre hjemmeboende. Pleie og omsorgstjenester i private hjem ytes etter to lovverk: Lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunen).

Mange kommuner tilbyr også omsorgsboliger til personer med store hjelpebehov, bl.a. til personer med demens. I slike tilfeller er det personale til stede hele døgnet.

Beboere i omsorgsboliger betaler husleie og får bostøtte etter vanlige regler. De betaler for kost, medisiner, helsetjenester mv som andre hjemmeboende. Kommunenes adgang til å kreve egenbetaling for tjenester i hjemmet er regulert i sosialtjenesteloven. Betalingsmodeller og satser for hjemmetjenester varier fra kommune til kommune. Det er ikke betaling for hjemmesykepleie.
En omsorgsbolig gir større muligheter for et selvstendig liv, - også økonomisk, enn en plass på sykehjem.

Det er også kommunen som avgjør hvem som får tilbud om omsorgsbolig. Det kan eksistere flere eierformer, men kommunale utleieboliger er det vanligste. Beboeren er beskyttet av husleieloven. 

Utforming av omsorgsboliger og sykehjem
Uavhengig av om det bygges sykehjem eller omsorgsboliger må byggene tilpasses brukergruppene, og livet som skal leves på stedet. Brukergruppene er flere. Beboerne og de som har sykehjemmet eller omsorgsboligen som sin arbeidsplass kommer i første rekke. Men pårørende er også en viktig gruppe.

Se Husbankens veileder ”Rom for trygghet og omsorg” for informasjon om utforming.