Integrering og normalisering, et grunnleggende prinsipp

I dag er idealet for mennesker med behov for tilrettelagte tjenester at de skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljøer og ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids – og hverdagsliv.

FAFO- rapporten «Store bofellesskap for personer med utviklingshemming» viser hvordan boligsituasjon for utviklingshemmede spesielt de siste tolv årene har utviklet seg.

 Studier av kommunenes praksis ved etablering av samlokaliserte boliger viser at kommunene i tiltagende grad etablerer større bofellesskap og omsorgsboliger for utviklingshemmede og andre personer med hjelpebehov enn tidligere.

Regelverk og veileder

På bakgrunn av dette er retningslinjene og veiledningsteksten for saksbehandling av Husbankens tilskudd til utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger endret slik at det gis tydeligere føringer for kommunenes praksis.
 «Ved etablering eller kjøp av samlokaliserte boliger er det viktig at disse ikke får et institusjonsliknende preg, og at antall boenheter som lokaliseres sammen derfor ikke skal være for stort. Boenhetene bør også plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.» 
I boligen skal det være godt å leve. Med dette menes det blant annet at prinsippene om integrering og normalisering skal ligge til grunn ved etablering av boligløsningene. Dette innebærer at bofellesskap og samlokaliserte boliger ikke skal ha et institusjonsliknende preg. Når boliger samlokaliseres skal antall boliger være lavt og arealet til tjenesteapparatet skal medregnes for å unngå institusjonspreg. Et godt sted å bo forutsetter også at ulike grupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.
I etablering av bofellesskap og samlokaliserte boliger er det viktig at brukerne selv eller deres representanter deltar i planleggingen.

Husbankens veileder for tilskudd til utleieboliger
Husbankens veileder for tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger

Kort oppsummert fra rapporten 

  • Andelen utviklingshemmede som bor i store bofellesskap har økt markant i tiden etter 2001, og det er en dominerende boform blant de som har fått ny bolig etter år 2000. 
  • Mange bofellesskap ligger i områder som er preget av omsorgsfunksjoner og institusjoner. Et økende antall bofellesskap er for flere grupper av personer med hjelpebehov. 
  • Rapporten avviser argumentet om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettverk.
  • Argumentene om at større bofellesskap gir mer faglighet og stabilitet mener forfatterne også er høyst diskutable. 
  • Pårørende ønsker ikke store bofellesskap. Det gjelder også blant pårørende til de som faktisk bor slik.

Les også artikkel om styrket innsats for integrering og normalisering