Hvordan tilrettelegge botilbud for personer med demens

Både omgivelsene og det sosiale miljøet er av stor betydning for personer med demens. Til tross for at ca 80 prosent av beboerne på sykehjem har en demenssykdom, er mange sykehjem ikke godt nok tilrettelagt.

Demens er en fellesbetegnelse for flere sykdommer. Demens forekommer hyppigst hos eldre, men yngre mennesker kan også få diagnosen. Med demenssykdom følger svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds- og tidsorientering, og svekket forståelse for rom og retning. Ulike typer og ulike utviklingstrinn i demensforløpet vil gi forskjellige utslag i adferdsmessig og motorisk funksjon. Desorientering kan være årsak til inaktivitet og tap av kontroll med følgende stress og ubehag.

Demens som ved mange andre funksjonshemminger, er et gap mellom omgivelsenes krav og individets kapasitet. Det er særlig evnen til å bearbeide informasjon som svikter. Det fysiske miljøet må tilrettelegges for å få best mulig mestring. Kravene fra de fysiske omgivelser må senkes gjennom forenkling og reduksjon av informasjon. Det må være enkelt å finne fram og omgivelsene må oppleves kjente og trygge. Avgrensede arealer med vandremuligheter, er grunnleggende prinsipper.


Prinsipper for planløsning
Valg av planprinsipp (organisering av anlegget) er langt på vei avgjørende for hvor lett beboere og besøkende kan finne fram. Gjenkjenning gir trygghet. Kommunikasjonslinjer bør være så korte som mulig, ha få retningsforandringer og gi informasjon om klart synlige mål. Tell gjerne antall veivalg fra hovedinngang til bogruppe. Jo flere det er dess vanskeligere å finne frem. Holdepunkter som bilder, utsikt, gjenstander eller farger, kan være nyttige hjelpemidler for å finne frem. I større anlegg med flere grupper må adkomsten inn til bogruppen være klart definert.

Utforming av bogrupper
Små bogrupper anbefales. Det vanligste antall i Norge har vært 6-8 personer. For personer med atferdsproblemer som motorisk uro, vandring eller roping, bør det legges til rette i forsterkede enheter. Det vil kreve mer areal til fellesrom, samt god lydisolering. Bogruppene bør kunne deles i mindre grupper fra 2 til 4 personer. En løsning kan være at en større bogruppe har mulighet for å skille ut noen rom til en mindre spesialenhet. 

Også inne i bogruppen er korte kommunikasjonslinjer viktige, særlig mellom private rom og fellesrom. Løsninger som tar fokus bort fra utgangsdør, er gunstig. I de fleste korridorløsninger vil oppmerksomheten lett rette seg mot utgangsdør, mens det i ”cluster”- løsningene, er lettere å ”skjule” utgangsdøra. Små vandreruter gir muligheter for rusleturer inne i bogruppen uten at man opplever frustrasjon ved å ende opp ved en lukket dør. Sykehjemmet ” Sonjatun” som er vist her har en slik løsning.

Erfaringsmessig ønsker personer med demens å oppholde seg i nærheten av personale. Løsninger som bidrar til at beboerne har kontakt med personalet det meste av tiden anbefales derfor. I praksis vil det si minst mulig korridorareal, og at vaskerom, kontor/personalrom bør ligge så nær fellesrom som mulig. Dette gir trygghet for beboeren og gir personalet mulighet for oversikt med tanke på bistand.
Det bør være et toalett i forbindelse med fellesrom, slik at beboer raskt kan få hjelp ved behov.

Privat boenhet
Den private boenheten utformes som for sykehjem/bokollektiv. At man kan ta med seg egne møbler og ting, kan være av betydning for at man føler seg hjemme. I den senere tid har flere kommuner økt størrelsen på privatareal til 30 -32 m2. Dette gir bedre muligheter for møblering.

Felles oppholdsrom
Fellesrommene bør være store nok til at beboerne kan delta eller se på daglige aktiviteter som å lage mat eller å rydde opp etter et måltid. Antall sitteplasser i stue og spisekjøkken, må være dimensjonert for både beboere og personalet. For å bidra til at måltidene blir en hyggelig sosial situasjon, må personalet kunne sitte ned og spise sammen med beboerne. Trange spisekjøkken fører lett til uro og irritasjon. Størrelsen på felles oppholdsarealer bør være omlag 8- 10 m2 per beboer. For å unngå at noen blir distrahert av støy eller uro (for eksempel fra Tv eller radio) er det en fordel at fellesarealene er mulig å dele i to. Lys i korridorer bør kunne dempes for å gi mulighet til å forstå forskjell på natt og dag.

Uteareal
I tilknytning til felles oppholdsrom bør ethvert botilbud ha et godt tilrettelagt uteareal, gjerne i form av en hage hvor beboerne kan gå ut uten følge, og uten fare for å gå seg bort. Gjerde, hekk eller atrium kan gi nødvendig avgrensing. På grunn av orienteringsvanskene er det beste å legge gangveier i sløyfe slik at man kommer tilbake der man startet. Mange har erfart at nettopp turmuligheter ute bidrar til at beboerne blir roligere og mer fornøyde. Sansehager for personer med demens er laget for å gi mulighet for både å høre, se, føle, lukte og smake. Det finnes også eksempler på at store takterrasser med vegetasjon som kan gi ruslemulighet og frisk luft.
 
Les mer om demens på Demensinfo

og på nettsiden Aldring og Helse

 

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.