Fellesskap i felles rom

Tre stuer med ulike aktiviteter har skapt fellesskap og trivsel i et varig botilbud for mennesker med psykisk sykdom i Vebjørn Tandbergs vei i Bodø.

I Vebjørn Tandbergs vei 14 i Bodø kommune drives et botilbud for personer med psykiske lidelser. Bygninga inneholder 18 boenheter fordelt på tre etasjer, samt tre fellesrom.

I 2006 og 2007 fikk prosjektet nesten 5,7 millioner kroner til sammen i ulike Husbanktilskudd av totale byggekostnader på 35 millioner kroner.

I dag må det bygges fellesareal for å få investeringstilskudd fra Husbanken. Dette var ikke et krav da Vebjørn Tandbergs vei 14 ble bygget i 2007, men det ble lagt inn ei stue i hver etasje likevel.

Fellesrom brukes flittig
– Beboerne trives her. Det er jeg ikke i tvil om, sier avdelingsleder Marit Larsen.

Husbanken skal sørge for at myndighetenes tilskuddsmidler til omsorgsboliger bidrar til å skape gode fysiske rammebetingelser for sosialt liv og trivsel. Derfor vurderes tegninger og planløsninger av Husbankens saksbehandlere før tilskudd tildeles. Men om botilbudet faktisk fungerer etter intensjonen – ja, det blir opp til beboere, betjening og den daglige drift.

– Vi har klart å unngå at beboerne isolerer seg i hver sin leilighet. Fellesarealene både inne og ute blir jevnlig brukt av beboerne, forteller Larsen.

Personalet i Vebjørn Tandbergs vei 14 har faktisk tenkt enda lenger enn myndighetene når det gjelder å skape fellesskap.

Ingen klikkdannelser
Det kunne lett blitt slik at hver stue kun ble brukt av de seks beboerne i den respektive etasjen. Men slik ville ikke betjeninga ha det. De har heller lagt forskjellige aktiviteter i hver stue, slik at beboerne går mellom etasjene, alt etter hva de vil være med på.

– Dette styrker det totale samholdet i huset, og det skapes ingen ”klikker” i den enkelte etasje, sier Larsen.



Kaffestua
Stua i første etasje brukes til daglige kaffe- og kosestunder om morgenen og ved lunsjtider, der også personalet deltar.

Matstua
I stua i andre etasje inntas alle felles måltider. Beboerne veksler om å ha ansvaret for arrangementer internt på huset i denne stua. Husmøter foregår også her, og det er i denne stua nattevakten vanligvis oppholder seg.

Tv-stua
I tredje etasje er stua brukt til aktiviteter som data, tv-titting og lignende. Det er en stasjonær pc der, men beboerne har stort sett alle nå en egen laptop medslikk at de kan koble seg opp mot husets trådløse nettverk.

Populær grillplass
Det er etablert et uteområde med bord, benker og grill i området ved inngangen til bygget. Plassen ligger i solveggen ut mot Vebjørn Tandbergs vei. Dette er i flittig bruk, i følge Larsen. Det planlegges enda et område for uteaktiviteter på baksiden av huset.

– Når vi får flere uteområder kan vi ha flere aktiviteter samtidig uten at man «tråkker hverandre på tærne», forteller avdelingslederen.

Det er også bygget en sportsbod ved inngangen. Denne inneholder bodplass for beboerne og en felles bod for annet utstyr som hagemøbler, gressklipper, utstyr for snørydding osv. Både beboere og betjening har egen parkeringsplass tilgjengelig i området bak sportsboden.

Mangler personalrom
Men i forhold til dagens drifting opplever personalet at de har for liten plass. I utgangspunktet var det hjemmetjenesten som skulle gi nødvendig service til beboerne, noe som i ettertid har vist seg å være utilstrekkelig.

– Dermed ble det et fast personale på tre personer i huset, noe det ikke var satt av nok plass til. Det er et lite kontor i tredje etasje, og det er toaletter utenfor boenhetene som kan benyttes. Det er imidlertid ikke noe vaktrom og ingen garderober beregnet på personale, forklarer Larsen.

I dagens tilskuddsordning forutsettes det at slike personalfasiliteter er på plass. Investeringstilskuddet skal fremme flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer som mottar heldøgns helse- og sosialtjenester i botilbudet. Dermed er garderober med dusj/wc, vaktrom, kontorplass for journalføring og eventuelt medisinrom en selvfølge.

God planløsning skaper kontakt
Det virker som at beboerne har funnet seg vel til rette, og at de trives i dette fellesskapet. Husbanken mener at personalet har tenkt riktig når det gjelder bruken av huset og de mulighetene det gir. Et slikt botilbud består ikke av tak over hodet alene. Med god drifting og god organisering av aktiviteter har de lyktes med å skape et fellesskap beboerne trives i og føler tilhørighet til.

Når noen flytter, blir de anbefalt å forsøke å bosette seg i samme område slik at de fortsatt kan delta på felles aktiviteter i Vebjørn Tandbergs vei 14.

– De blir dermed ikke overlatt til seg selv, henvist til å skaffe seg et helt nytt nettverk i et nytt og ukjent miljø. De kan komme på besøk og være blant venner i kjente omgivelser, sier den entusiastiske avdelingslederen.

Friskere beboere?
Iflg. Larsen mener de å ha oppnådd at disse beboerne har hatt færre innleggelser for psykiatrisk behandling enn det de tidligere hadde behov for. De innleggelsene som har vært nødvendig har vært av kortere varighet enn tidligere.

Om bofellesskapet i Vebjørn Tandbergs vei virkelig bidrar til bedre helse, skal et doktorgradsprosjekt i regi av profesjonshøgskolen i Bodø bidra til å gi svar på. Med utgangspunkt i beboeres og ansattes erfaringer skal prosjektet undersøke om helhetlig oppfølging og medvirkning fører til bedring. Husbanken har gitt 400.000 kroner i kompetansetilskudd til prosjektet. Forskningsarbeidet skal etter planen ferdigstilles i 2011.

Gode naboer?
Det har ikke vært negative reaksjoner blant naboene i området siden det ble informert om at dette botilbudet skulle etableres her. Det har heller ikke vært «gnisninger» etter at bygget ble tatt i bruk. Tvert imot virker det som om alle tar tilstrekkelig hensyn til hverandre slik at naboskapet fungerer utmerket. 

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.