Eiendom til helse og omsorg: Tromsø satser strategisk

– Kommunale helse- og omsorgsinvesteringer kan være god byutvikling, sier prosjektlederne Heidi Bjøru og Vivi Ann Johnsen i Tromsø kommune. De er i gang med en strategisk plan for utvikling av eiendom og tjenester innenfor helse- og omsorg fram mot 2030.

Planarbeidet er delvis finansiert av Husbanken gjennom kompetansetilskudd til Tromsø kommune samt fylkesmannen i Troms. Prosjektet strekker seg over to år og får to millioner fra Husbanken. Arbeidet er delt i fire faser: Forarbeide, utredningsfase, beslutning og planarbeid.
Prosjektet er sterkt forankret i kommunen med styringsgruppe bestående av blant annet Rådmannen som leder og kommunalsjefene for Helse og omsorg og byutvikling/eiendom, eiendomssjefen, boligsjefen, byutviklingssjefen, hovedverneombud og fagforeningsrepresentanter.
I arbeidsgruppen er det 13 representanter, der hver enkelt har ansvar for ulike utredningsfelt. Alle har sine ansvarsområder og henter informasjon og sprer konklusjoner fra arbeidet ut i sine avdelinger i kommunen, forklarer prosjektleder Bjøru. 

Hva, og for hvem?
 - For at arbeidet som gjøres med prosjektet skal være vellykket, blir det viktig å formalisere konklusjonene ved at de tas inn i kommuneplanens samfunns- og arealdel i tillegg til økonomiplanen for Tromsø kommune.Vi vil unngå at planen blir stukket i en skuff og glemt, understreker Bjøru og Johnsen. 
Man befinner seg nå i en utredningsfase, der følgende punkter skal avklares: - Hva skal bygges i Tromsø og for hvem? Hvilke funksjoner må bygges for fremtiden – behovsprofil. Hvor skal det bygges og hvordan skal det utformes? Kartlegge eiendomsressurser. Byutvikling og utforming: Hvem skal bygge og hvem skal drive? Samhandling offentlig og private.  

Endring i befolkningen
Befolkningssammensetningen i Tromsø kommune endrer seg frem mot 2030.  Antall eldre og yngre med behov for helse- og omsorgstjenester vil øke og antallet innenfor aldersgruppen som utgjør de yrkesaktive vil gå ned. Dette er bakgrunnen for at kommunen nå ser etter konstruktive løsninger, forteller prosjektlederne. 
    - Bygg for helse og omsorg kan være med på å styrke byen og bydelene. Vi står foran noen valg. Hvilke bygg kommunen bygger innen helse og omsorg og hvor de bygges vil være en del av byutviklingen, påpeker Bjøru. 
    Hun snakker varmt om at byggene som bygges må ta hensyn til brukerne av bygget, både beboere og omsorgspersonellet som skal arbeide der.  Når forskjellige funksjoner samlokaliseres mener hun at det gir mulighet for en positiv effekt for samfunnsutviklingen.
    – Danmark har vært flinkere enn Norge til å tenke integrering gjennom samlokalisering og sambruk. Hvis for eksempel barnehager og barneskoler legges i nærheten av eldresenter, gir det mulighet for samhandling mellom barn, ungdom og eldre. Når kommunen bygger, bør flere funksjoner integreres slik at det skapes gode møteplasser og aktiviteter som kommer hele befolkningen til gode.

Vil samlokalisere
Samlokalisering er et viktig stikkord i prosjektet. Særlig gir dette tre fordeler: Integrering, ressursbruk og sosialisering.
    - Tradisjonelt har vi bygget institusjoner for ulike typer brukere separat, sier Johnsen. Eksempelvis sykehjem tilbaketrukket på et stille og rolig sted i kommunene. Ved å være bevisst på hvor en legger institusjoner og omsorgsboliger for eldre og yngre brukergrupper kan en motvirke segregering ved eksempelvis å legge disse sentrumsnært i bydeler eller bykjerner. Denne typen strategisk planlegging kan fremme enkeltindividets mulighet til å delta aktivt i det øvrige samfunn til tross for . Ved å fremme samlokalisering innenfor noen områder og lage botilbud som er bruker- og arbeidstakertilpasset tror vi på effekter som vil effektivisere drift.

De sykeste på sykehjem
De to prosjektlederne trekker frem et eksempel: En enke som bor for seg selv, i en kjempestor bolig, til hun blir så syk at hun ikke klarer seg alene mer. Hun representerer en stor gruppe mennesker som har mulighet til å flytte til en annen type bolig lenge før de er klare til å flytte på sykehjem. Hvis denne enken bodde i en seniorbolig eller omsorgsbolig - samlokalisert med ni liknende boliger - kunne det vært ti enker som bodde i lag. Dette kan ha en helsefremmende effekt fordi det kan være med på å motvirke isolasjon og ensomhet som i dagens samfunn er et stort problem, i tillegg til at hjemmetjenesten sparer kjøretid ved samlokalisering, sier Bjøru og Johnsen.
De er imidlertid forsiktige med å idyllisere, men mener dette handler om hvordan en velger å bygge samfunnet. Et spørsmål kan være om man vil at unger skal bli vant til eldre mennesker. Mens et annet tankekors er at det er ikke slik at alle folk passer sammen hele tiden. Innenfor feltene rus, psykiatri og demens er det ikke sikkert at det er hensiktsmessig å samlokalisere.
- Vi må være oppmerksomme på hvilke brukergrupper vi har, En skal ikke integrere for en hver pris men ha respekt for at noen ønsker å leve et mer tilbaketrukket liv eller har behov for skjerming, og hvilke effekter integrering vil få i samfunnet.

Ser til Trondheim
Når prosjektgruppen arbeider, ser de blant annet til Trondheim og Danmark. Sistnevnte har mye å by på av gode løsninger til å lære av - mange gode modeller for å samlokalisere helsetjenester og botilbud med samfunnets øvrige servicetjenester og funksjoner, der alle generasjoner er integrert. Trondheim har også utviklet en del prosjekter ut fra samme tankegang som i de danske modellene. De har kommet langt på både samhandling i helse og omsorgssektoren og utvikling av kommunal eiendom som byutvikling.
- Ideologier skifter og det kan være en utfordring i dag og planlegge tyve år frem i tid hvilke boliger vi trenger i fremtiden. I et 20 års perspektiv vil eksempelvis nye lover og reformer komme til, dette vil medføre endringer, selv om disse bygger på den samfunnsutvikling som har utviklet seg en periode, slutter Johnsen og Bjøru.