Det velferdsteknologiske fyrtårnet

I kommune-norge er det mange gode planer for bruk av velferdsteknologi. Drammen kommune har virkelig tatt sats. Sommeren 2013 går kommunen i dialog med demente og deres pårørende. Sammen skal de avgjøre hvilke IKT-løsninger helsearbeiderne skal bruke for øke livskvaliteten til beboerne i 16 splitter nye omsorgsboliger.

På fagdag om Velferdsteknologi på Husbankens hovedkontor 15. mai presenterte prosjektleder Sven Pedersen det tre og et halvt år-lange pionerarbeidet med leilighetene i Schwartz gate. Pedersen fortalte at han raskt fikk gehør for ideen om at ny teknologi kan bidra til å skape gode dager for beboerne. Politisk og administrativ ledelse i Drammen kommune fattet nødvendige vedtak, og etatene stilte høyt kvalifisert personale til disposisjon for prosjektgruppen.

sven pedersen drammen kommune

Sven Pedersen er prosjektleder for Drammen kommune sine omsorgsboliger i Schwartz gate.

Husbanken og Innovasjon Norge bidrar
Kommunen klarte å finansiere omsorgsboligene ned investeringstilskudd fra Husbanken og egne midler. Å skaffe velferdsteknologi var litt mer komplisert. Prosjektgruppen hadde mange ideer til hvordan IKT kan bidra til å sikre, stimulere, aktivisere og våke over demente personer. Men det viste seg raskt at produktene og programmene i liten grad er hyllevare.

Prosjektgruppen har samarbeidet med Arena Helseinnovasjon som består av ni lokale teknologibedrifter. Sammen utarbeidet de en søknad til Innovasjon Norge. Resultatet ble en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt mellom kommunen, teknologibedriftene og flere offentlige forskningsinstitusjoner. Med 5,6 millioner kroner i starthjelp kom programmerere, forretningsfolk, byråkrater, helsearbeidere og forskere i gang med å utvikle og tilpasse teknologi som kan bidra til å ta vare på demente personer. Innovasjon Norge synes dette prosjektet er så bra at de har sagt at de ønsker å gi støtte til videre utviklingsarbeid.

Hvilken velferdsteknologi?
På fagdagen understreket prosjektleder Sven Pedersen viktigheten av å få inn god infrastruktur for IKT når man planlegger morgendagens omsorgsboliger. Når en ny beboer flytter inn vil hun ha andre behov enn den forrige beboeren. Og siden mange løsninger fremdeles fordrer ledninger er det avgjørende at bygget har romslige kabelgater, hvor en kan legge både vanlige strømledninger og ledninger til de velferdsteknologiske løsningene. Slike detaljer må arkitekten få med i tegningene og utbygger må få dem på plass i bygget.

Eksempler på velferdsteknologiske løsninger som beboere i omsorgsboligene i Schwartz gate vil kunne nyte godt av:

 

 Smarthusteknologi  Sikkerhetsteknologi Opplevelsesteknologi   Medisinsk teknologi / hygiene  
 Lysstyring Sporing av beboere med GPS Interaktive spill  Blodprøvetaker
 Solskjerming Falldetektor Sansehage  Dusjassistent
 Varmekontroll Utgangskontroll Sanseportalen med individuell sansehage  
  Bevegelsessensorer    

 

 

Plantegning for hvordan dette kan se ut i en leilighet. (Lysark utarbeidet av Petter Stølen i Arena Helseinnovasjon og CareTech.)

 

Myndige beboere
Sven Pedersen er spesielt begeistret for sansehagen. I forkant av innflytting skal personalet ha en grundig samtale med hver beboer om hvilke impulser fra kultur- og familiesfærene hun eller han setter pris på. Pårørende skal også få gi innspill til hvilken musikk, fotografier og videoer beboeren skal få oppleve ved skjermer i sansehagen. Trådløs kommunikasjon mellom beboerens portable id-brikke og en mediespiller er ikke en ny teknologisk løsning. Det nye i Schwartz gate er at mediespillerne blir programmert til å spille av det den enkelte beboer setter pris på når han eller hun passerer mediespilleren.

Demente personer er ofte redd for sprøyter. For å komme beboerne i møte blir det nå utviklet en iPad-lignende blodprøvetaker som pleierne vil kunne bruke. Beboeren vil kunne legge en finger på skjermen. Siden de 16 korte nålene kun presser seg inn i overflaten av fingeren skal beboeren ikke føle smerte. Det blir tatt ut akkurat nok blod til at det elektroniske mini-laboratoriet kan analysere det. Testresultatet blir automatisk sendt til helsepersonell.

Etisk og juridisk gråsone
Beboerne i Schwartz gate skal i så stor grad som mulig få bestemme om de skal bruke teknologien selv. Utfordringen oppstår når beboeren er så dement at hun ikke kan gjøre et informert valg. I dag må norske kommuner i stor grad å føle seg fram til hvilke situasjoner pårørende og helsearbeidere skal kunne aktivisere velferdsteknologi uten beboerens samtykke. Sven Pedersen er glad for at regjeringen snart kommer med et lovforslag som skal gi klarere juridiske rammer. Han ønsker at loven blir fulgt opp med forskrifter, retningslinjer og en veileder.

Fakta om omsorgsboligene
Arkitekt: Harald Hjelle Arkitekter AS
Hovedentreprenør: Byfa Bygg for Alle AS
Prosjektperiode: 2011-2013

 omsorgsboliger_schwartz_gate_drammen_arktitekttegning_Harald Hjelle Akritekter AS

Schwartz gate 16-18 i Drammen er så langt Husbanken kjenner Norges første leilighetskompleks bestående av omsorgsboliger utstyrt med velferdsteknologi. Tegning: Harald Hjelle Akritekter AS.

 

De 16 leilighetene er i et bygg med to etasjer. 12 leiligheter er dimensjonert for én person og fire er dimensjonert for par. Beboerne flytter inn i perioden juni-september 2013.

Drammen kommune har ansatt helsearbeidere tilsvarende totalt 18 årsverk. Personalet som skal ta vare på de opptil 20 beboerne i omsorgsboligene har kunnskap om demens og interesse for teknologi. Velferdsteknologien i Schwartz gate skal være et supplement, ikke en erstatning for personale. 

I den offentlige forsknings- og utviklingskontrakten med Arena Helseinnovasjon ligger det at Drammen kommune kan bruke produktene som blir utviklet vederlagsfritt. Andre kommuner må betale bedriften som har patent på/rettighetene til den aktuelle velferdsteknologien. Det siste delprosjektet som Arena Helseinnovasjon jobber med skal for øvrig være ferdig i 2015.

Interkommunale Drammensregionen IKT skal drifte velferdsteknologien i omsorgsboligene i Schwartz gate.

Arena Helseinnovasjon har utviklet en løsning for mindre kommuner som ønsker å implementere velferdsteknologi uten å drifte den selv.

Enkelte kommuner har bygget visningsleiligheter og utstyrt enkeltstående leiligheter med velferdsteknologi. Drammen er den første norske kommunen som har bygget et større bygg med flere omsorgsboliger utstyrt med velferdsteknologi. Prosjektleder Sven Pedersen har derfor mottatt mange henvendelser fra medarbeidere i andre kommuner som ønsker å lære av Drammen. 

Sven Pedersen er tilgjengelig på telefonnummerne 32 04 68 60/ 911 40 695 og e-post: Sven Pedersen.

 

Nyttig informasjon/lenker:
Nettside med presentasjonene til Sven Pedersen og de andre som innledet på Fagdag om velferdsteknologi 15. mai 2013.

Husbankens nettside om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

 

I forbindelse med behandlingen av Drammen kommune sin søknad om tilskudd til etablering ga Husbanken innspill til utformingen av bygget i Schwartz gate. Husbanken krever nå at kommuner som søker tilskudd til etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilrettelegger for at velferdsteknologi kan bli installert. Hvis du har spørsmål, så ta gjerne kontakt med Husbankens medarbeidere som jobber med investeringstilskudd og velferdsteknologi

 

Kommuner som ønsker å installere velferdsteknologi i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger: Husbanken er mottakelig for søknader. Tilskuddsutmålingen er inntil 40 prosent av utgiftene.

Stortingsmelding 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» legger blant annet «vekt på hvordan vi skal utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi».