Betydningen av fysiske omgivelser

De fysiske omgivelsene danner rammer rundt vårt hverdagsliv. De kan i ulik grad innby til aktivitet, gi gode opplevelser og gjøre det mulig å møte andre mennesker. Men de kan også stenge for kontakt og gjøre møteplasser utrygge.

Omgivelsene har innvirkning på trivsel og muligheter for opplevelser for den enkelte.
Utforming av omsorgsboliger og sykehjem påvirker også om det er enkelt å benytte hjelpemidler og utstyr for beboeren og den som skal yte omsorg. Veies faktorene mot hverandre er det liten tvil om at tjenestetilbudet er det viktigste. Men det er boligens utforming sammen med tjenestetilbudet som avgjør om omsorgstilbudet oppleves som godt eller dårlig. For personer med demens kan ukjente rom og omgivelser som er vanskelig å orientere seg i skape utrygghet og forvirring.

Nærhet til andre er en kvalitet
Tradisjonelt har kvalitet i den fysiske løsningen som regel vært drøftet mot beboernes behov for tilpasninger for fysisk . I første rekke gjelder det tilrettelegging for rullestolbrukeren og til en viss grad blinde og svaksynte. I boligforskningen har større areal tradisjonelt vært forbundet med økt kvalitet. Dette har gradvis blitt overført i vurderingen av boligtilbud for eldre.

Nyere undersøkelser viser imidlertid at for noen grupper av eldre, for eksempel personer med demens, er nærhet til fellesareal og ansatte en kvalitet. Det kan være i direkte konflikt med store private arealer i boligen. Boligene må imidlertid være store nok (minimum 28-30m2) til at man kan ha plass til møbler som gjør det hjemlig og som innbyr til besøk og opphold. Det bør også legges større vekt på kvaliteter som bidrar til opplevelse av trygghet og muligheter for å komme ut og treffe andre mennesker.

Fysiske rammer gir muligheter og begrensninger
Det er en felles oppfatning at omgivelsene ikke kontrollerer eller fører til en spesiell atferd blant eldre, men de gir muligheter eller begrensninger for aktiviteter. Eksempler på at fysiske forhold i boligen begrenser, er tunge dører, terskler og kanter som direkte hindrer beboere i å komme fram. Det gjelder både ute og inne.

De fysiske omgivelsene kan også indirekte stimulere til aktivitet. For de skrøpeligste eldre kan det være snakk om relativt passive aktiviteter, som det å se på andre lage mat. Forskning viser at en godt tilrettelagt hage rett utenfor døren stimulerer til turer og måltider ute. Denne typen aktiviteter er med på å skape en meningsfylt hverdag for beboerne.

Det er en direkte sammenheng mellom hvor godt boligen fysisk er lagt til rette for at beboerne skal komme seg ut og hvor ofte de er ute. Fysiske forhold som er dårlig tilrettelagt medfører rett og slett at beboerne ikke kommer ut. Dette handler om små detaljer på utforming og mer overordnede grep som lokalisering og planlegging.

Omgivelser påvirker de ansatte
Det finnes også eksempler på at de fysiske omgivelsene kan påvirke holdninger og atferd hos de ansatte. I tradisjonelle institusjonsløsninger hvor de ansattes arealer er klart definert, vil sosial kontakt og uformell prat i større grad foregå i rom hvor beboerne ikke har adgang. I nyere prosjekter vil de fysiske løsningene i større grad legge vekt på sosiale møteplasser hvor både ansatte og beboere er. Der vil denne type samtaler foregår mer spontant «over kjøkkenbordet» der beboerne i større grad deltar eller hører på samtalen.