Virkelighet - eller mediavirkelighet

Lokalavisene. Sår de usikkerhet eller virker de relasjonsbyggende? Husbankens frokostseminar tidligere i vår foregrep en av vårens store mediediskusjoner: Hvorvidt medieoppslag bidrar til å skape gjenkjennelse eller frykt i Groruddalen.

– Medienes framstillinger av et område kan være et viktig element i beboernes opplevelse av seg selv og sin tilknytning til området, påpekte forskerne Elisabeth Eide og Sharam Alghasi fra CULCOM-programmet ved Universitetet i Oslo (UIO). Under seminaret “Lokalaviser, tilhørighet og identitet: Studier av medier, identiteter og mediebruk i Groruddalen” redegjorde de to for noen av mekanismene som ligger til grunn for relasjoner mellom media og mennesker i Groruddalen. Hvordan har disse relasjonene betydning for beboernes streben etter posisjon og tilhørighet i hverdagen?

Fokus på mangfold
Elisabeth Eide, ansvarlig for et tverrdisiplinært prosjekt i Bydel Alna, har undersøkt formidling av nyheter om Groruddalen i lokalavisene og riksavisene. Som case har hun hatt dekningen av et folkemøte om integrering, som blant andre Audun Lysbakken og Jonas Gahr Støre var med å initiere på Rommen skole høsten 2010.

Eide har tatt for seg de tre lokalavisene som dekker Groruddalen: Akers avis Groruddalen, Lokalavis Groruddalen og Aftenposten aften Grorud.

– Lokalaviser har generelt flere positive innslag og trekker fram positive nyheter. Noe som bidrar til å skape tilhørighet og gjenkjennelse. De er opptatt av “brobyggersaker” og fremmer lokale helter. Artiklene er mer inkluderende. De har fokus på mangfold og dekker sakene på en mer rasjonell måte, sammenlignet med riksavisene, viser Eides funn.
I avisene var omtalene av Rommen-møtet varierte. Noen laget et referat, andre referat med kommentarer. Andre publiserte en forhåndsreportasje. Som kilder til avisenes saker var panelet og andre politikere samt deltakere fra salen. Her blir noen dyttet fram i lyset, mens andre ikke blir lagt merke til. Avisene velger ut folk, utsagn og vikling.

Eide pekte på hvordan sosiale media gjerne viser mer polariserte synspunkter, men at lokale aviser kan ha balanserende effekt fordi de bidrar med positive innslag om områdene. Imidlertid mangler de tilsetting av journalister med minoritetsbakgrunn. Som konklusjon pekte hun på hvordan media presenterer ulike diskurser om Groruddalen. Aktørene i Groruddalssatsingen, og ellers, bør være kritiske til mediene. Bevissthet og strategisk mediebruk er viktig hvis man vil endre omdømme.

Bruk og tilhørighet
Mediene tegner et virkelighetsbilde folk flest blir påvirket av. Gjennom media finner vi informasjon om hverandre, som igjen gir fundament for måten vi forstår og “plasserer” mennesker. Dette var utgangspunktet for forsker Sharam Alghasis innlegg. Alghasi har blant annet undersøkt mediepreferansene i et borettslag i Groruddalen, med 180 husholdninger.

Som case har Alghasi brukt en tv-reportasje om Groruddalen produsert av NRK og stilt spørsmål til beboerne. Hvilken virkelighet får reportasjen fram - kjenner beboerne seg igjen? Reportasjen presenterer blant annet en norsk familie med et barn i første klasse. Barnet er eneste etnisk norske i sin klasse. Deretter viser reportasjen et øde landskap, og en tom fotballbane. En barnehageansatt – kjempelei av arbeidssituasjonen, er intervjuet. Noen innvandrere er også med i reportasjen.
- Alle får fram sin stemme. Likevel peker Alghasis på hvordan reportasjen tegner opp en virkelighet som støtter fordommer.

Culcom-forskeren har i tillegg tatt for seg mediebruk. Det viser seg at innvandrerne han har intervjuet har lavere forbruk av norske medier, sammenlignet med utenlandske. Samtidig problematiserer han rundt hvordan tilbørlighet til konformitet kan føre til at respondenter uttaler seg slik det er “forventet”. I tillegg er det forskjell på norske og utenlandske respondenter når det gjelder tillitt til mediene. I følge Alghasi er utenlandske respondenter ofte mer skeptiske til å uttale seg fordi de frykter negativ medieomtale, samtidig også mindre kritiske til det som blir formidlet.

Prosjektene ved Culcom fortsetter dette året og avsluttes i 2012. Les om Groruddal-forskningen ved UIO