Tomme nærsentre i Groruddalen

Organisasjonen Fritt Ord i samarbeid med Heimstadlære har finansiert et arbeid utført av Siri Jæger Brudvik og Ulrika Staugaard angående lokale sentra i Groruddalen som ikke fungerer.

Jæger og Staugaard har utarbeidet en bok som ble lansert på seminaret og som inneholder en oversikt over situasjonen i Groruddalen hvor fire sentre er i ferd med å bli tomme.

Hensikten med seminaret var å drøfte problematikken rundt tomme nærsentre og å få fram eksempler på hvordan kan nærsentre revitaliseres og bidra til å skape mer byliv i drabantbyene.

1. "Tomme lokaler i Groruddalen – status og muligheter" ved Siri Jæger Brudvik og Ulrika Staugaard, Heimstadlære

Nedtrukne rullegitre og stengte butikklokaler er realiteten i flere av nærsentrene i Groruddalen. Disse sentrene har tapt kampen om de store kjedene. Mens mange kulturaktører mangler steder å være i sentrum, finnes det i Groruddalen ubenyttede lokaler som kunne gi rom til nye aktiviteter og møteplasser for folk. Kanskje kan flere nærsentre få en ny rolle? Konkrete eksempler kan vise vei.

Fire av tolv senter i Groruddalen fungerer ikke hensiktsmessig: mange tomme lokaler, kortsiktige leietakere, samtidig meldes mangel på møteplasser. Hvorfor tomme lokaler?
Det pågår store befolkningsøkning og befolkningsendringer i Oslo og i Groruddalen. Framtidig byutviklingen vil sannsynligvis innebære utbygging og fortetting i Groruddalen. Det er behov for å gjøre drabantbyene mer attraktive og urbane, slik at potensialet utnyttes bedre og man får mer variert befolkningssammensetningen. 

I dag har de fire sentra Romsås, Veitvet, Haugenstua og Haugerud langsiktige planer om forbedring. Jæger og Staugaard vil rette oppmerksomheten på hvordan kan sentrene få større liv i denne mellomfasen de befinner seg i nå.
Det er stor konkurranse fra store senter i byen og utkanten og lokale sentra har fått en endret rolle. Innledere spør om det er mulig å opprettholde aktivitet uten å satse på tradisjonelle kommersielle bidrag og om hvordan senterne kan overleve mens de venter på forandringer.

2. "Det tverrfaglige kunstprosjektet SOUP– om revitalisering av Solvang senter i Urbanplanen, København" ved Gitte Juul, arkitektfirma Gitte Juul Arkitekter

Juul presenterer arbeidet med revitalisering av Solvang senter. Sentret ble bygget på 70-tallet men en funksjonalitet som var tilpasset behovene da. De sosiale og kulturelle forhold har endret seg siden den tiden og senteret sto tomt og forlat. Juul forteller at de ønsket å gjengi Solvang Center sin opprinnelige meningen med en blanding av kommersielle, sosiale og kulturelle funksjoner, men med et bredere omfang enn tidligere. For å sikre eierskap og frankring ville de involvere beboerne og deres nettverk i organisasjonen og drift av et framtidig senter. Kunst ble brukt som katalysator for å få i gang aktiviteter. Ved hjelp av workshopper og idédugnader ble det satt i gang en bazar med bidrag av lokalbeboere. Det varte i 16 dager. Tiltaket ble en stor suksess og området ble fullt av liv og aktivitet. Utfordringen er videreføringen.

3. "Tomme lokaler og lokale ressurser – danske erfaringer med å skape butikkliv og møtesteder" ved Søren Møller Christensen, Hausenberg

Moderne storbyer med drabantbyer kjemper mot en dobbel utfordring: På den en siden er det mange lokale sentre som pregs av tomme lokaler. På den andre siden er det stort behov for møtesteder.
Løsningen på disse utfordringene kan finnes i å skape nye offentlige rom ved å kombinere og styrke tradisjonelle senteraktiviteter med nye møteplasser. Man kan bevare tradisjonene og samtidig gi nytt innhold og ny form til nærsentrene for å tilpasse dem ny befolkning og nye behov. Forttetting er bra for revitalisering.

4. "Eiendoms- og stedsutvikling. Nye perspektiver" ved Peter Groth, administrerende direktør i Aspelin Ramm

Aspelin Ramm har mange prosjekter som de har investert i og klart å revitalisere ved å tenke annerledes og sette i gang samarbeid og samhandling mellom ulike aktører. Knutepunkt-utvikling er et viktig satsingsområde med mål om revitalisering. For private investorer er det avgjørende med sentral lokalisering.
Eksempel på nye prosjekter er VULKAN i Oslo

5. "Sentrumsutvikling på Veitvet", Groruddalssatsingen Bydel Bjerke ved Trude Mette Johansen, prosjektleder Veitvet sentrum, Bydel Bjerke

Veitvet Senter skal revitaliseres og bydelen søker kreative gründere til å forme utviklingen av senteret. Bakgrunnen for dette arbeidet er en mulighetsstudie gjort i regi av Groruddalssatsingen, Bydel Bjerke og Veitvet Senteret DA. Studiet anbefaler blant annet midlertidig å ta i bruk de lokalene som er tomme. Dette vil bidra til å få en positiv utvikling allerede nå.
Hensikten med det arbeidet som er i gang, er å skape et aktivt sentrum på Veitvet. Et sentrum som tar tak i det beste fra fortiden og bruker nåtidens multikulturelle lokalmiljø som en ressurs som både utformer og styrker stedets identitet og særpreg. Senteret skal åpnes opp for å synliggjøre aktivitetene og lokalene blir tatt i bruk i denne måned.

Veitvet Senter
Selvaag bygde Veitvet senteret i 1958, i Norges første drabantby. Ideen bak oppbyggingen av Veitvet og senteret der, var i sin tid tuftet på visjonære tanker. Veitvet senterets bygning innehar en fantastisk kulturhistorie. Både musikk- og kullturskolen og selve konservatorieutdanningen, slik vi kjenner den i dag, har sin opprinnelse i senteret.

Seminaret ble avsluttet med debattpanel med representanter fra bydelene, byrådet, private investorer og AHO.