Områdeløft i Norden

Områdesatsinger i utsatte boområder er en godt kjent og internasjonalt utprøvd arbeidsmetode i mange land. Slike satsinger er gjennomført og pågår i våre naboland og i en rekke andre land i Europa og andre steder og regnes av mange som samtidens innovasjon i byplanlegging.

Områdeløft har også forløpere her til lands. Bakgrunnen for slike satsinger kan være av miljømessig, transport,eller kvalitetsmessig art, eller knyttet til segregasjon og/eller økt sosial polarisering.

Et viktig felles trekk ved slike satsinger er at de er nært tilpasset lokale behov og anser beboere og den sosiale kapitalen i områdene som helt vesentlige ressurser for suksess. Videre er satsingene tverrsektorielle, og benytter seg i stor grad av offentlig og privat samarbeid/ partnerskap. Kostnader deles mellom lokale og sentrale myndigheter.

Kvarterløft i Danmark
I Danmark har man jobbet med områdeløft/ kvarterløft siden 1997. Da ble de syv første Kvarterløftprojektene igangsatt som forsøksprosjekter. I alt ble 12 områder innlemmet i denne områdeutviklingssatsingen i perioden 1997–2007.

Områdene som ble valgt ut for Kvarterløft, var kjennetegnet ved at de hadde betydelige problemer, som lite variasjon i boligmassen, med stort innslag av små leiligheter, dårlig og nedslitt infrastruktur/ boliger og boligområder, få rekreasjonsområder, sosiale problemer og integrasjonsproblemer.

I 2001 – da fem nye prosjekter ble satt i gang, ble det i enda større grad enn tidligere lagt vekt på områdenes sosiale problemer.
Det danske kvarterløft/ områdeløftprogrammet har vært sett på som meget vellykket. Blant annet er flere kommet i arbeid, og det er registrert færre sosiale problemer i områdene. Viktigst har det kanskje vært at forholdene for barn og unge har fått et betydelig løft på flere områder.

   

Kvarterløftet i Holmbladsgadekvarteret i København

Perspektiv Musikktorget i København

Heftet ”100 ideer fra Kvarterløft og andre områdebaserede indsatser” gir en oppsummering av gode prosjekter og tiltak fra Kvarterløftarbeide og annet områdeutviklingsarbeid i Danmark de seneste år. Temaene som omhandles i heftet, som trygghet og naboskap, effektiv organisasjon, kommunikasjon, image og identitet mv. har høy relevans til områdeløftarbeidet her til lands.

Områdeutvikling i Sverige
Områdesatsinger startet i Sverige i 1983 gjennom boligutbedringsprogrammet, en satsing som i all hovedsak var rettet mot fysisk forfall. I løpet av 90-tallet tok områdesatsingene i Sverige i større grad utgangspunkt i økt samarbeid på tvers av sektorgrenser og mer fokus på beboernes egne ønsker og interesser.

Gjennom Storstadssatsingen ble det satset 4 milliarder SEK i perioden 1998-2005 fra Regjeringen og lokale myndigheter (byene). 24 bydeler i syv byer som var blitt hardt rammet av den økonomiske krisen på 1990-tallet mottok økonomisk støtte. Målsettingene med satsingen var å motarbeide sosial, etnisk og diskriminerende segregering i storbyområder og fremskaffe større likhet i levekår for innbyggerne.

Satsingen ble implementert lokalt gjennom inngåelse av lokale utviklingsavtaler med målsetting om å frembringe en helhetlig tilnærming til områdets utfordringer.

    

Gardsten i Gøteborg

Samlet sett konkluderes det med at tiltakene under storbysatsingen har hatt positive resultater på mange områder. Blant annet har innbyggernes livskvalitet økt som følge av satsingen og det sosiale fellesskapet i boområdene er styrket. Negative trender er samtidig reversert som følge av satsingen. Satsingen har imidlertid i liten grad hatt innflytelse på de strukturer som skaper og opprettholder den sosiale, økonomiske og etniske segregeringen.

Områdesatsing i Norge 
Satsinger i Norge før Groruddalsatsingen har i hovedsak vært rettet mot å forbedre tjenestetilbudet, og forbedre det fysiske og sosiale miljøet i et avgrenset område. Det har i Norge vært gjennomført byfornyelsesprosjekter, satsinger på nærmiljøtiltak og lokalsamfunnsrettet forsøks- og utviklingsvirksomhet siden 1970-og 80-tallet. Flere satsinger benyttet allerede da en tilnærming som rettet innsatsen både mot fysiske utbedringer og mot sosiale tilbud og tiltak. Resultatene var gode.

Den mest omfattende områdesatsingen som har vært gjennomført så langt i Norge er Handlingsplanen for Oslo indre øst i perioden 1997-2006. Utgangspunktet for satsingen var at alle de tre bydelene Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka skåret jevnt over dårligere på en rekke levekårsindikatorer enn gjennomsnittet i Oslo og resten av Norge. Satsingsområdene var blant annet knyttet til bedring av boforhold, oppvekstforhold og miljøopprusting.

      

Illustrasjoner fra Indreøst Akerselva

Det var i perioden en utflytting fra området av det SSB benevner som ”de nest fattigste” og grupper med mer ressurser flyttet inn. De med dårligst levekår ble imidlertid i forholdsvis stor grad boende, og dette gjelder særlig de som er avhengige av å leie bolig og lever av offentlige overføringer som bostøtte og sosialhjelp. De interne forskjellene lokalt har således blitt større ettersom det har blitt flere med store sosioøkonomiske ressurser.

Evalueringen viser samtidig at levekårene bedret seg på en rekke områder. Blant annet gikk andelen som var berørt av sosialhjelp ned, mens utdanningsnivået og inntektsnivået gikk opp.