Bydel Bjerke - en bydel for alle

Bydelen består av mange gode krefter i flere generasjoner og med mangfoldig kulturell bakgrunn. Vi ønsker å vite beboernes meninger og har invitert til innspill i arbeidet med de fysiske planene. Det er viktig at alle får anledning til innspill, forteller hovedprosjektleder Lars Grasmo i Bydel Bjerke.

(Nyhetsartikkel November 2010)

Perlekjedet, beboermedvirkningen og Veitvet senter var temaene som stod i fokus da Bydel Bjerke var vertskap for Husbankens frokostseminar den 28. oktober. Rammen for seminaret var Det chilenske kulturhuset på Veitvet senter.

   

Perlekjedet
Stedsanalysen for Veitvet-Sletteløkka (2008) var bakgrunn for å sette i gang prosjektet. I analysen ble det anbefalt at Veitvetveien fikk ny utforming som bydelsgate. Et behov for å utarbeide en trygg forbindelse fra Østre Aker vei til området ved idrettsplassen, og hele veien opp til marka var også et innspill bak ideen om en ”perlekjedet”. Ideen handler om et kjede av store og små møteplasser og andre kulturelementer blir sett i en sammenheng og kan utgjøre en helhet.

Prosjektmedarbeider Maria Hatling i Bydel Bjerke forteller om at Plan- og bygningsetaten har utarbeidet et områdeprogram hvor alle involverte i området ble invitert til å delta.

– I bakgrunn lå det en ide hvor de ulike eierne langs strekningen kunne ha avsvar for hver sin perle/del av prosjektet. Noen perler involverer mange aktører og krever et mer langsiktig perspektiv.

Prosjektet er godt i gang og deler av perlekjedet er allerede bygget. Solparken i Askelia og Veitvetparken er realisert. Arbeidet med undergangen ved Trondheimsveien startet i år, og skal realiseres i 2011. Revitalisering av Veitvet Senter er selve ”amuletten” i Perlekjedet. Senterutviklingen er et eget stort prosjekt i områdeløftet. I tillegg ønskes det flere mindre rastplasser, benker langs veien.

I mai 2010 ble det arrangert et idéseminar hvor beboere, kommunale etater og tjenester, og områdets næringsliv og private aktører deltok. Målet var å utforme en felles visjon for prosjektet. Plan- og bygningsetaten jobber med et områdeprogram for Veitvet-Sletteløkka basert på forslagene som kom inn denne dagen. Områdeprogrammet skal behandles i bystyret

Maria Hatling oppsumerer arbeidet med perlekjede i flere etapper:
1. Møte med etater
2. Medvirkning
3. Idédugnad
4. Områdeprogram

Perlekjedet (illustrasjon: Oslo kommune)

Beboermedvirkningen øker stedstilhørigheten
– Bydel Bjerke har vært opptatt av medvirkning siden områdeløft startet. Vi har brukt ulike framgangemåter, men det viktigste er den daglige dialogen og opparbeidelse av god tillit mellom bydelen/prosjektet og beboere, forteller prosjektleder Lars Grasmo i Bydel Bjerke.  Det å nå ut, krever store ressurser.

Fra Husbankens studietur til Gårdssten i Gøteborg høsten 2009, fikk bydelen med seg følgende prinsipper for beboeremedvirkning:
• At man spør om det som er viktig
• At bydelen mener alvor
• At alle blir inkludert

Bydel Bjerke har blant annet organisert utstillinger, framtidsverksteder, folkemøter og dørbanking i forkant av aktivitetene. Barn har vært gode hjelpere som har dratt med seg familiene sine.

Grasmo legger til at bydelen har opparbeidet en høy kompetanse på medvirkningen og etatene opplever områdeløfts helhetstenkning og beboerinvolvering som en viktig ressurs.

– Vi har blitt gode på medvirkning og samarbeid. Men bydelens dilemma er at de får rollen som kommunens ansikt utad. Når prosesser settes i gang og beboere involveres, skapes det høye forventninger. Det er private grunneiere, etater og politikere som har myndighet til å realisere prosjektene. Når prosjekter tar lang tid, blir utsatt eller mister finansieringen blir områdeløftet holdt ansvarlig av beboerne, sier Grasmo.

– Utviklingen i området har vært veldig positiv. Beboerne deltar mer og dermed trener de seg også på å gjøre ting sammen ute. Det øker den sosiale kapitalen og styrker tilhørighet og eierskap til tiltakene, tilføyer prosjektlederen.
  
Veitvet senter
Beboerne ønsker å få senteret rehabilitert. De mener at det er viktig for områdets omdømme. Samtidig må senteret fungere mer som den gode og viktigste møteplassen.

– Veitvet senter er kanskje det viktigste stedet for beboerne. Senteret er områdets stue, og særlig unge beboere er opptatt at det skal se bra ut og at det er et populært og brukt sted, sier prosjektmedarbeider Trude-Mette Johansen i Bydel Bjerke.

Da Bydel Bjerke startet arbeidet med Veitvet senteret kom det raskt fram at det var 40 til 50 små aksjonærer som eide Veitvet senter. Med så mange eiere var det vanskelig å mobilisere til en felles storsatsing. Siden den gangen har to av eierne kjøpt opp flere andeler og eier nå 60 % av aksjene. De har felles interesse og ønsker å gjøre noe som får sentret til å fungere.

Trude mette Johansen oppsummerer mulighetsstudiet slik:
1. Veitvet senteres stolte historie som Europas største kjøpesenter og kulturhistorie
2. Visjon for senteret – fra senter til sentrum og vindu mot verden
3. Veitvet senter er en del av områdeprogrammet til Plan- og bygningsetaten
4. Startegi for utvikling på kort og lang sikt

Veitvet senter (foto: Husbanken)

Mulighetsstudie
Mange fagkonsulenter har bidrat med fakta og analyse og utgjør grunnlaget for mulighetsanalysens anbefalinger. Erling Dokk Holm har sett på som ulike muligheter for å gjøre Veitvet om til et kultursenter. Det har blitt gjennomført en markedsanalyse og ingeniører har vurdert hva de bærende konstruksjonene i senteret tåler av.eventuelle påbygging. Studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo har vurdert Veitevt senter som kulturhus i Groruddalen. De kommersielle sidene har også blitt utredet. Beboerne i området har også bidratt med tanker og ideer på hva senteret bør inneholde. Mulighetsstudiumen er iferd med å bli sluttført og vil danne grunnlag for i et videre samarbeid mellom Veitvet senter DA og Bydel Bjerke om realiseirng av Veitvet sentrum.

– Gjennom dette samarbeidet har bydelen beholdt muligheten til å ivareta beboernes ønsker om å utvikle senteret til en viktig møteplass, samtidig som eierne vil få et økonomisk bærekraftig konsept. Senterets historie og egenart, åpne mulighetene for at det kan utvikles et unikt og fremtidsrettet senter, som også er tilpasset dagens beboernes, sier Trude-Mette Johansen.

– Det viktigste med Veitvet senter er å finne sin lederstjerne i vrimmelen av kjøpesenter i Groruddalen. Dette kan gjøres ved å kombinere det beste fra senterets historie med dagens befolkning. Satsing på kultur blir viktig for å at senteret kan bli Veitvets sentrum, avslutter hun.