Etniske minoriteters deltakelse i frivillig arbeid og frivillige organisasjoner

Dette var temaet på frokostseminaret hos Husbanken Region øst den 25.august. Guri Ødegård og Signe Boch Segaard, begge forskere hos Institutt for samfunnsforskning(ISF)presenterte resultater fra to undersøkelser.

1. Etniske minoriteters organisasjonstilknytning og tillit. 
    – Når språket ikke er en barriere,
    ved Signe Bock Segaard, Institutt for samfunnsforskning

Forsker Signe Bock Segaard
Signe Bock Segaard, foto: ISF
– Hvilken betydning har tilknytning til en frivillig organisasjon for utvikling av sosial kapital og mellommenneskelig tillit blant etniske minoriteter? Dette er et sentralt spørsmål som må stilles, mener statsviter Signe Bock Segaard. – Kanskje perspektivet på etniske minoriteter må nyanseres, og kanskje er det ikke så stor forskjell på majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen som vi tror?
    Sosial kapital er ressurser, i form av tillit og nettverk, som styrker forutsetningene for kollektiv handling. Norge har høyt nivå på sosial kapital. Tilknytning til frivillige organisasjoner og deltakelse på frivillig arbeid har blitt betraktet som viktige tegn for velfungerende lokale samfunn.
 – Men det norske samfunnet er i forandring og utfordrer en tradisjonell frivillig kultur, som er veldig viktig i Norden, poengterte Bock Segaard. – De nye generasjonene oppfyller ikke forventingen om frivillig deltakelse. Noen myter oppstår; minoritetene deltar ikke.

– Hvorfor?

–Forskningen har lenge pekt på språk som den største barrieren for deltakelse. Behersker man ikke språket, er det vanskelig å delta. Dette gjelder særlig kvinner. Manglende kulturkompetansen kan også være et hinder for frivillig deltakelse.  Lang botid fører til en større fortrolighet med kulturen, som igjen, og ofte betyr lettere deltakelse.

«Undersøkelse om frivillig innsats 2009»
Selve undersøkelsen ble gjennomført i 2009, og målgruppen for undersøkelsen var etniske minoriteter, ikke vestlige, med minst 5 års botid i Norge. Utgangspunktet for undersøkelsen var en antakelse om at sosial kapital forutsetter tillit og at deltakelse i frivillig arbeid øker tilliten og skaper felleskap mellom de som deltar.

Rapporten tar for seg på hvilke områder minoritetene deltar i, hvor mye de deltar og hvilke bakgrunnsvariabler som virker inn på sannsynligheten for å delta. Deltagelsen måles gjennom frivillig arbeid, medlemskap og økonomisk støtte til frivillige organisasjoner. Andre del går inn på holdninger, motivasjon og hindringer for frivillig arbeid og medlemskap.
Videre ser man på sosiale nettverk, nærhet og tillit til andre mennesker i frivillige organisasjoner. Til slutt behandles fordelinger på ulike spørsmål om sivilt og politisk engasjement.

Høy deltakelse i Norge
Datainnsamlingen viser at det er høy deltakelse i Norge sammenlignet med verden for øvrig. Likevel er det lavere medlemskap. Antagelig fordi det er mer forpliktende enn deltakelse.
Det viser seg at minoriteter deltar ofte i organisasjoner der medlemmene ikke har samme bakgrunn, dette peker i retning av kulturelt mangfold.
   
Avliver mytene
Resultatet fra undersøkelsen viser at frivillig deltakelse har ingen eller svak effekt for tillit.
– I Norge har folk generell høy tillit til alle mennesker. Hverken frivillig deltakelse eller organisasjonstilknyting har så mye å si for mellommenneskelig tillit, forteller Segaard.

Oppsummering:

  • Deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid har positiv effekt, særlig for første- generasjons innvandrere.
  • Å bruke mye tid på frivillig arbeid har negativ effekt særlig for 1. generasjon, i motsetning til en positiv effekt for majoritetens befolkning.  Det har ingen effekt for 2. generasjons minoriteter.
  • Aktiviteter i etnisk homogene organisasjoner er ikke en barriere for utvikling av overskridende tillit (tillit som går på tvers av etnisk/kulturell tilhørighet).


2. Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn 
    – En studie om integrasjon og sosial kapital, 
    ved Guro Ødegård, Institutt for samfunnsforskning

Guri Ødegård, foto: ISF
Hensikten med undersøkelsen, gjennomført på Veitvet, var å øke vår forståelse for betydningen av det flerkulturelle foreningslivet i en lokal kontekst, og hvordan mektiggjøring av disse kan bidra til å bygge respektfulle relasjoner mellom ulike samfunnsaktører, på tross av ulikhet i autoritet og tilgang til maktressurser.

Den bittelille drabantbyen
Foreningslivet på Veitvet hadde forvitret. Mange frivillig organisasjoner mistet folk. Raske demografiske og økonomiske endringer, son startet i den siste del av forrige århundre og pågår fremdeles, hadde forandret områdets grunnstruktur. Det nye lokale samfunnet hadde behov for å skape nye nettverk og ny tillit, viste Ødegård, og pekte på at det finnes mange former for løse nettverk på Veitvet i dag. Det er mer enn 60 ulike aktiviteter som foregår i tilknytting til Veitvet senteret. Disse aktivitetene organiseres ut fra andre kriterier enn det man er vant til og det viser seg at kommunale kulturarbeidere ikke hadde kjennskap til aktivitetene som pågår. 

Sosial kapital
Med utgangspunkt i feltarbeid og kvalitative intervjuer med både minoritets- og majoritetsetniske foreningsaktive samt andre aktører som er nært knyttet til myndighetenes satsing, reiser studien hennes tre spørsmål:

  •  Hvilken betydning har det innvandrerorienterte foreningslivet for de som er aktive i dette? Spiller det en rolle for deres sosiale og politiske integrasjon i majoritetssamfunnet?
  • Hvilke faktorer hemmer og fremmer etniske minoriteters deltagelse i det tradisjonelle norske foreningslivet?
  • Hvilken rolle har lokale myndigheter spilt for å bygge broer mellom ulike samfunnsaktører i en flerkulturell lokal kontekst? Kan slike initiativer bidra til å øke lokalsamfunnets sosiale kapital?

– Innvandrerforeningers segregerende effekt var et aktuelt tema i samfunnsdebatten på den tiden undersøkelsen ble gjennomført. Det oppsto myter om at lukkede organisasjoner hadde en fragmenterende effekt på lokalsamfunnet og fungerte dårlig på integrering, sier forskeren. 

 
Hovedkonklusjoner
Tilhørighet til innvandrernettverk er viktig for å vedlikeholde identiteten og kulturen, og gir trygghet og åpenhet for å prøve nye nettverk på tvers av kulturbakgrunn. Dessuten har staten en viktig rolle når det gjelder å tilrettelegge for at ulike aktører skal kobles sammen og utvikle nettverk.

  1. Sammenbindende nettverk
    Innvandrernettverk er et godt utgangspunkt for integrasjon fordi de skaper felleskap der  kultur og språk formidles og bidrar til å styrke individers identitet.
  2. Majoritetsorganisasjoner kan virke som broer, men også som barrierer for integrasjonen. Som barriere ved at:
    • De ofte skaper individuelle barrierer
    • Mangler tilpassede rekrutteringsstrategier
    • Har ekskluderende hierarkier
  3. Brobygging
    Lokale myndigheter har en brobyggende funksjon når de vanlige mekanismene ikke har ønsket effekt. Gjennom politisk integrasjon og mektiggjøring kan integreringen bli lettere, konkluderer Guro Ødegård.

 

 

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.