Hvordan går det med integrering av innvandrere i Norge?

Fagseminar arrangert av SSB 3. mars 2011

I dag er det av over 552 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Om lag 257 000 personer har bakgrunn fra Europa, 199 000 personer har bakgrunn fra Asia, 67 000 har bakgrunn fra Afrika og 18 000 har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 11 000 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania.

1. Innvandring og innvandrere - veien gjennom utdanningssystemet
Geir Nygård fra SSB viste de siste statistiske oversikter over innvandrerbarns deltakelse på ulike utdanningsnivåer.

Barnehage
Det har skjedd en økning i antall innvandrerbarn som går i barnehage på alle alderstrinn. Dette har antagelig sammenheng med større barnehagedekning og spesielle tiltak som for eksempel gratis kjernetid for 4 og 5 åringer i noen bydeler i Oslo. Oversikt fra 2009 viser til en reduksjon i bruk av kontantstøtten i forbindelse med økt dekning av barnehagedekning for 1-2 åringer og at antall barn med minoritetsbakgrunn i barnehage har økt.

Grunnskole

  • Innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på de fleste prøvene.
  • Nesten ti prosentpoeng færre innvandrere havnet på laveste mestringsnivå i regning og engelsk i 2010 sammenlignet med 2007.
  • Jentene skårer høyere enn guttene i lesing – uansett bakgrunn, mens guttene skårer høyere enn jentene i matematikk, uansett bakgrunn
  • Innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på
    samtlige prøver.
  • Landbakgrunn og foreldrenes utdanningsbakgrunn har betydning: norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. skåret høyest på alle prøver.

Videregående skole:
Innvandrere er en sammensatt gruppe og det gjør vanskelig å tolke statistikk. De kan ha innvandret før eller i løpet av grunnskoleutdanningen, og vil dermed ha ulike forutsetninger med hensyn til språk- og utdanningsbakgrunn. Noen har så kort botid i Norge at de ikke er klar for skoleverket ennå og tar videregående utdanning først når de er eldre.

Jenter har høyere fullføringsevne enn guttene og det er bedre fullføringsevne på studieforberedende utdanningsprogram enn yrkesfaglige utdanningsprogram.

Fortsatt er det høyest dropout fra videregående blant innvandrere, samtidig som innvandrere som
fullførte videregående opplæring våren 2009, fortsatte direkte i høyere utdanning i Norge større grad enn alle elever sett under ett.

2. Innvandreres inntekter - Et sammensatt bilde
Anette Walstad Enes, SSB
Innvandrere i Norge er en svært heterogen gruppe med hensyn til inntekt og inntektmessige forhold.

Hovedtrekk i innvandreres inntekter
Detaljert informasjon finnes i SSBs publikasjon << Innvandring og innvandrere 2010>>
Statistikken viser at innvandrernes inntekt er generelt lavere enn for resten av befolkningen og at det er store forskjeller mellom folk med ulik landbakgrunn.
Det er mange innvandrere med lave inntekter. Innvandrere fra EU-land har høyre inntekter enn de med bakgrunn i ikke vestlige land (Asia, Afrika osv). Inntekstøkning viser de samme tendensene.

Tallene viser en generell økning i arbeidsmarkedstilknytning og tilsvarende lavere arbeidsledighet for flere grupper. Botid er en viktig faktor for tilknytting til arbeidsmarkedet og også når det gjelder inntektsøkningen. Men noen grupper har det vanskelig for å komme i arbeid og har lavere inntekt, uavhengig av botid.

Når det gjelder innvandreres barn (født i Norge) er det også store forskjeller når det gjelder foreldrenes ulik bakgrunn (Personer 25-39 år). De har høyere inntektsnivå enn innvandrere ellers og jevnere inntektsfordeling.

3. Monitor – overvåkning av integrering av innvandrere
Hvordan ”overvåke” integrasjonen? - formål, opplegg og noen resultater fra arbeidet med en ”Monitor”
Lars Østby, SSB
Overvåkning av ulike innvandrergruppers vei inn i det norske samfunnet er viktig for å se om integreringstiltak er vellykket og for å korrigere der hvor det ikke fungerer hensiktsmessig. SSB bruker ulike «monitorer» som følger opp integreringsprosessen, over tid og mellom generasjoner

Hva skal måles og hvordan?
De viktige områder er utdanning, arbeid, inntekt og demografi. Det kreves mange indikatorer fordi integrering er en mangedimensjonal prosess.
Hvis man bruker enkle lister med ”hovedindikatorene” undertrykker man mangfoldet, fordi ulike dimensjoner kan gi helt ulike resultater.

Viktige egenskaper ved indikatorene:

  • De må vise resultater av atferdsendringer, ikke av at gruppens sammensetning forandres
  • Bør være grunnlaget for en felles virkelighetsoppfatning
  • Bør vise utvikling over tid og forskjell mellom grupper
  • Kan identifisere hull i våre kunnskaper.

Presentasjonene finnes på SSBs nettsider