Fra forstudier til hovedprosjekt: Innvandrere, frivillig arbeid, tilhørighet og integrering

I 2009 og 2011 studerte Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforsking (ISS) vilkårene for deltagelse i foreningsliv blant beboere på Veitvet. Nå er ønsket at prosjektet følges opp med ytterligere forskning.

Ødegårds første arbeid ble avsluttet med rapporten “Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn – En studie om integrasjon og sosial kapital”, og ble gjort i regi av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, finansiert av Kulturdepartementet. Hensikten med undersøkelsen var “å øke forståelsen for betydningen av det flerkulturelle foreningslivet i en lokal kontekst”, og “hvordan det å styrke dette foreningslivet kan bidra til å bygge respektfulle relasjoner mellom ulike samfunnsaktører, uavhengig av posisjonen i samfunnets makthierarki”.

ØdegårdDenne første studien fra 2009 avdekket at tilhørighet til innvandrernettverk er viktig for å vedlikeholde identitet og kultur, og slike nettverk skaper tilhørighet og trygghet, noe som er en forutsetning for å ta del i mer overskridende nettverk – der man møter mennesker med ulik kulturbakgrunn. Studien viste videre at myndighetene spiller en viktig rolle for å tilrettelegge slik at det skapes brobyggende relasjoner mellom ulike nettverk og aktører. Et av satsingsområdene for Bydel Bjerke har vært å mektig gjøre de ulike innvandrernettverkene og koble dem opp mot lokalsamfunnsutvikling ved å hjelpe dem til å bli formelle foreninger. De tre siste årene er det blitt etablert rundt 12 nye lokale foreninger. Spørsmålet man ønsker å besvare er om dette foreningslivet er bærekraftig.

Systematisering og gjennomgang
Hensikten med oppfølgende studien som ble gjennomført i november / desember 2011, var å samle, summere og systematisere eksisterende dokumentasjon som var produsert i lys av Områdeløftet på Sletteløkka-Veitvet. Følgende punkter var sentrale:

  1. Gjennomgang av dokumentasjon Områdeløftet og Groruddalssatsingen.
  2. Systematisering av materialet.
  3. Oppsummere hva som hadde skjedd siden 2009, med fokus på den sosiale utviklingen.
  4. Utarbeide en prosjektbeskrivelse av oppfølgingsstudien, med utgangspunkt i et bærekraftig foreningsliv.

Rapporten fra forstudien ble presentert på et seminar i Husbanken og her er oppsummeringen.

Mange aktiviteter og nettverk
Gjennomgangen av dokumentasjon og oppsummeringen avdekket blant annet at det foregår mange aktiviteter på Veitvet. Noen skjer gjennom uformelle nettverk, noen i regi av formelle organisasjoner – men de viktigste aktivitetsprodusentene er offentlig initierte. . Som resultat av områdeløftet har det dessuten kommet flere organisasjoner med ulike aktivitetsinteresser og målgrupper. Noen tradisjonelle organisasjoner har fått en oppblomstring.

I det kommende forskningsarbeidet, vil Ødegård derfor ta utgangspunkt i at foreningsliv og deltakelse i frivillige organisasjoner kan bidra til sosial og politisk integrering av beboere med innvandrerbakgrunn. Derfra vil hun undersøke om det er mulig å etablere organisasjoner og aktiviteter som varer over tid og hvordan man kan få dette til.

–Oppfølgingsstudien på Veitvet – Sletteløkka har til hensikt å studere flere ulike foreninger over tid, for på denne måten å få et grep om mekanismer som hemmer og fremmer arbeidet med å etablere, bygge og utvikle lokale foreninger. Studien retter oppmerksomheten også mot offentlig initierte aktiviteter av brobyggende karakter, og hvordan dette kan bidra til at ulike lokalsamfunnsaktører kan utvikle et bredt samarbeid som ivaretar ulike gruppers behov og ønsker. Man har valgt en institusjonell tilnærming fordi forstudien viser at lokale myndigheter har en viktig rolle for å bygge tillit og nettverk i et lokalsamfunn som Veitvet, utdyper Guro Ødegård. 12. januar holdt hun innlegg på Årvoll Gård, der hun gjorde rede for det tidligere og det kommende prosjektet hun er involvert i, knyttet til innvandrere og deltakelse.

Bergen, Trondheim og Oslo
Oppfølgingsarbeidet og den videre forskningen inngår i en bredere studie om lokalt foreningsliv i flere ulike lokalsamfunn i Norge.

I dette arbeidet skal man se nærmere på følgende faktorer som man antar er viktig for sosial og politisk integrasjon:
1. Hvilken integrasjonspolitikk lokale myndigheter legger til grunn?
2. Hvilke integrasjons politiske tiltak som iverksettes?
3. Hvordan det tilrettelegges for integrasjonsarbeid lokalt?

En annen viktig del av hovedprosjektet går på å analysere følgende problemstillinger:
1. Hvilke betydning har innvandrernettverket for sosial og politisk integrasjonen?
2. Hvilke faktorer fremmer/hindrer integrering.
3. Hvilke rolle har lokale myndigheter i integreringsarbeidet.

Prosjektet oppstart vil være avhengig av finansiering.