En områdeløfter får nye utfordringer

Bydelsdirektør Erik Kjeldstadli har ryddet pulten sin på Furuset. Etter åtte år som bydelsdirektør i Bydel Alna, har han begynt i ny jobb i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).

“Nytt om områdeløft” møtte Kjeldstadli for en prat rett før jul. Mannen har vært med på og fulgt Groruddalssatsingen helt fra starten i 2007. Når vi ber ham trekke fram de tre viktigste elementene i satsingen velger han seg, kanskje ikke så helt overraskende, lokal medvirkning, synlige resultater og forankring.

– Dette er det aller viktigste; å registrere at folk, litt etter litt, begynner å se muligheter og tro på positive endringer i framtiden, sier han og forteller at erfaringene fra områdeløftet er mange, ikke minst i forhold til arbeidet med beboermedvirkning.
– En forutsetning for at et områdeløft skal lykkes er at alle aktiviteter, fysiske og sosiale, fører til ulike former for beboermedvirkning. Når folk fra området er aktive, deltar i prosessen og ser resultater av den, blir de mer stolte av stedet sitt, og kjenner mer eierskap og også ansvar.

Synlige resultater
Kjeldstadli peker dessuten på behovet for raske små suksesser – helt sentralt for å få det til.
–Alle satsinger skaper forventinger og beboerne må se at noe skjer fort. Ellers blir det vanskelig å ivareta engasjementet over tid. I starten hadde befolkningen høye forventninger til hva som skulle skje når bydelen kom med i Groruddalsatsingen og spesielt til områdeløftene, sier han.

Erik Kjeldstadli På den andre siden har man de prosessene som krever lengre tid, flere aktører og tyngre innsats å få gjennomført; som omfattende lokalsenterutvikling og omlegging av veitraseer. I alle tilfeller bygger gode resultater og planer på kunnskap om hva som er realistisk å oppnå. - Mye positivt har skjedd i de fire bydelene i Groruddalen siden 2007. Flere store prosesser er igangsatt. Det som er spesielt viktig nå, er å sikre kontinuitet i beboernes engasjement. Dette kan gjøres ved å etablere strukturerer som varer, også etter at enkeltprosjekter er over, råder han.
– Det mest positive overraskelse jeg har opplevd i disse årene var sommeren 2009, da over 70 ungdommer samlet seg til workshop og feltarbeid i skoleferien. Oppgaven var å kartlegge og finne ut av hva som var gode og mindre gode sider ved å vokse opp på Furuset.

De unge brukte mye av sin egen fritid og produserte en flott rapport.
– Jeg er kjempestolt av ungdommene, engasjementet deres og innsatsen de gjør i forhold til bomiljøet, legger han til.

Forankring og framtid
Bydel Alna har jobbet mye med å få befolkningen til å delta og til være pådriver i de ulike prosessene som handler om Furusets framtid. Plan- og bygningsetaten arbeider med en viktig områdeplan som kan gi et godt grunnlag for videre utvikling på Furuset. Andre kommunale etater og private aktører har også blitt engasjert. Man har fått til bredt samarbeid på mange konkrete tiltak, som igjen har skapt gode relasjoner og godt arbeid på tvers.

– Jeg ser at det har skjedd en spennende og positiv utvikling mellom bydelene og etatene i Oslo kommune. Vi har lært å spille på lag med dem. Vi ser også at et generelt større fokus på Groruddalen har bidratt til å trekke mange gode krefter i samme retning. Dette har fått tingene til å skje.

Kjeldstadli mener at den største utfordringen framover i tid blir det å skape en utvikling som er sosial bærekraftig. De neste ti årene blir avgjørende, blant annet for Furuset. Gjennomføring av Verdensparken, et nytt kulturhus, fornyelse av Furuset senter og gode boliger med god infrastruktur vil kunne korrigere flytteprosessene og sørge for at befolkningen blir.
– Jeg håper at Furuset befester seg som et godt sted å bo og at Bydel Alna fortsetter å ta vare på folk, særlig de som trenger ekstra støtte, tilføyer han.

En annen sak den forhenværende bydelsdirektøren ønsker å trekke fram er at Groruddalssatsingen er todelt: På den ene siden har man de virkelig store strukturelle grepene som må til for å forbedre og fornye nødvendig infrastruktur. Planene rundt dette er store, og prosessene er komplekse. Dette arbeidet krevet langsiktighet og går naturlig nok langt utover hva de enkelte områdeløftene kan få til. På den andre siden har man den “lille” satsingen, som handler om bomiljøer og om å gjøre hverdagen bedre for folk. Her kan man få til raskere resultater med mindre innsats. Det er viktig ikke å blande sammen de to og stille like store krav til dem begge, understreker Kjeldstadli.

–De positive endringene som har skjedd i disse fire årene kommer raskt dårlig ut fordi de store grepene tar så lang tid. Resultatene fra områdeløft kommer i skyggen og i verste fall kan man risikere å ikke se dem.

Mer tempo
Erik Kjeldstadli kan dessuten tenke seg en raskere gjennomføring av tiltak. Han ser gjerne for seg at NAV, IMDI, Husbanken og bydelene går sammen om en langsiktig opprustning av Groruddalen og at de nye områdeløftene lærer av de gamle og får til enda bedre samhandling og medvirkning i prosessene som settes i gang.
-Jeg har tro på et godt samarbeid som virkelig “svinger”, mellom alle involverte aktører. Målet må være en samlet innsats overfor folket i Groruddalen og å kunne stimulere enda flere til å delta aktivt i sitt eget lokalmiljø. Dét er mine ønsker for Groruddalen og områdeløftene, avslutter han.

Erik Kjeldstadli begynte i sin stilling som ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen, KRD, nå i januar.