Oslos drabantbyer best ut

Drabantbyene i Groruddalen og andre drabantbyer i eller i nærheten av Oslo skiller seg positivt fra andre europeiske drabantbyer, sier forsker og sosiolog Katrine Fangen ved Institutt for Sosiologi og samfunnsgeografi, UiO. God infrastruktur og nærhet til skog og mark løftes fram som fordeler, men samtidig vises det også her hjemme til stigmatisering, i følge det omfattende forskningsprosjektet EUMARGINS.

Forskerne Ingar Brattbakk og Katrine Fangen fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, var på frokostseminar hos Husbanken Region øst den 20. oktober for å presentere eget forskningsarbeid på feltet.  Her er noen hovedtrekk fra foredragene:

Ingar Brattbakk:
Drabantbyene.  Bedre enn sitt rykte?
Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - image og utvikling 
 

Hva er et sted?
Hva et sted er avhenger, blant annet, av stedsbruk og praksis. Hvem som bruker stedet og hvordan stedet benyttes i hverdagen bidrar til å gi et sted en kulturell mening og samtidig underbygge brukernes tilknytning til stedet og deres stedsidentitet. På denne måten kan et sted virke inkluderende for noen individer og ekskluderende for andre.
Men oppfattelser av et sted avhenger også av stedsinteresser og hva slags maktrelasjoner man finner blant de som bruker stedet og de som blir ekskludert.
– I tillegg kommer de bildene som presenteres utad, omdømme og hva andre mener om et sted. Alt sammen er med på å definere hva et sted er, og hvordan det oppfattes, forteller Ingar Brattbakk.   

Omdømmets makt
Omdømme kan defineres som en utbredt oppfatning i visse grupper eller store deler av befolkningen. Omdømmet kan variere i ulike grupper, og det er særlig interessant hva slags omdømme man finner blant dem som ikke selv bor på stedet; disse representerer det eksterne blikket på stedet.  Hva slags tilknytting til stedet og rollene man har kan gi ulike omdømmebilder. For eksempel vil en ungdom, en forbipasserende turist og en offentlig ansatt i bydelen ha ulike bilder av stedet og ulike stedsopplevelser.   

–Disse stedsbildene påvirker utviklingen av byen, på godt og vondt. De er med på å danne folks forestillinger og oppfatning av steder, og de er med å påvirke bopreferanser. Det er en utfordring at byutviklingen blir styrt av mange og komplekse omdømmebilder.  

 Ingar Brattbakk og Katrine Fangen

 Ingar Brattbakk og Katrine Fangen (foto: Husbanken) 

For å illustrere: De fleste som passerer Furuset gjennom E6 har aldri vært på Furuset. Likevel har de et bestemt bilde av stedet, som forsterkes gjennom medieframstillingen av Furuset. Medieskapte, og da gjerne negative bilder har en enorm kraft når det gjelder å endre eller opprettholde et steds omdømme. Mediene har spilt en vesentlig rolle i den allmenne oppfatning av drabantbyene i Oslo.    

Drabantbyene ble bygget ut for å gi folk flest bedre boliger og levekår. Dagens negative oppfatninger av drabantbyer skyldes blant annet en holdningsendring av hva som er det gode livet, som er generelt i samfunnet og en kraftig kritikk som har utspilt seg i fagmiljøer og mediene, i de siste årtier.

Konklusjon
I et europeisk perspektiv kommer de norske drabantbyene godt ut. De har en del positive egenskaper som vi ofte ser mindre av i de fleste andre europeisk land. Blant annet er det stor variasjon i type bolig og bebyggelse, det er godt tilrettelagt offentlig kommunikasjon og servicetilbud, beboere eier selv sine boliger gjennom borettslag, det er få offentlige utleieboliger for særlig vanskeligstilte og beboerne har relativt god økonomi (lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger), sier Brattbakk.   

Oppsummering
Drabantbyene utgjør en viktig ressurs for Oslo. De byr på gode boliger i gode omgivelser til en overkommelig pris i storbyens hardt pressede boligmarked. Men det eksisterer også negative sider:  

  1. Drabantbyene generelt lider under et dårlig omdømme, men det er store interne forskjeller drabantbyene imellom.
  2. Tendenser til negativ utvikling i enkeltområder – sosialt, fysisk og i forhold til tjenestetilbud. Dette kan bli mer alvorlig hvis disse problemene ikke tas på alvor.
  3. Drabantbyene er fundamentalt forskjellig fra sentrumsområdene, der offentlig engasjement har utløst private investeringer.
  4. Drabantbyer som har utfordringer er i større grad avhengig av offentlig innsats for å få til endring.

     

    Katrine Fangen:
    Unge voksne innvandrere og etterkommere:
    Opplevelser knyttet til å vokse opp i drabantbyene. Funn fra et europeisk komparativt prosjekt. 
     

    EUMARGINS er et avsluttet prosjekt som pågikk i perioden 2008-2011. Prosjektet handler om inkludering og ekskludering av unge innvandrere og etterkommere i utvalgte byer i syv europeiske land.   

    Drabantbyskoler gir dårlig utgangspunkt
    Et flertall av ungdommene som har blitt intervjuet av forskerne bor i drabantbyer og går på skoler i eller i nærheten av drabantbyene. Mange av ungdommene føler seg stigmatisert på grunn av skolene de går på. De ungdommene som er mest opptatt av å maksimere sine karrieremuligheter søker seg til skoler utenfor drabantbyene. 
    –Man kan oppsummere at opplevelsene av å bo i drabantby er ulike og avhenger ofte av ungenes framtidsambisjoner. Mens de mest ambisiøse ungdommer søker seg bort, synes skoletrette ungdom at det er ok å bli i drabantbyen, sier Katrine Fangen.

    Om Oslo og Groruddalen
    Som hovedkonklusjon kan man si at drabantbyene i Groruddalen og andre drabantbyer i eller i nærheten av Oslo skiller seg positivt fra de andre europeiske drabantbyene. Disse drabantbyene har godt utbygd kollektivtransport, slik at de unge kan bo i drabantbyen, men trene, jobbe og gå på skole andre steder, om de ønsker det. Oslos drabantbyer er heller ikke slike enorme bygningskomplekser som enkelte av drabantbyene knyttet til storbyer i Europa. Beliggenheten er også bedre med nærhet til skog og mark. Likevel uttaler mange av de unge EUARGINS-forskerne intervjuet i Oslo at de opplever at det er et stigma knyttet til disse drabantbyene også, selv om det ikke er så belastende som for eksempel unge fra Nancys drabantbyer som opplever at selve boligadressen kan være et hinder for å få jobb.   

    –Noen av de unge vi har intervjuet har også en klart positiv opplevelse av å  vokse opp i drabantby i Oslo. De har liker å bo i et multietnisk bomiljø som virker som en buffer mot den stigmatiseringen de opplever ved at etnisk norske ser dem som utlendinger, sier Fangen.

    Men det er flere som synes drabantbyen er kjedelig, byr på altfor mange negative forbilder (gjenger, de som” henger” rundt kjøpesenteret) og mye sosial kontroll: Alltid en slektning eller bekjent av foreldrene som går forbi.

    Samles i sentrum
    Flere ungdommer oppholder seg i Oslo sentrum i perioder. Mange føler seg lettere inkludert i sentrum. Det er plass for alle.  Sentrum oppleves som positivt, det tilbyr mange muligheter og representerer et rom som tillater å komme bort fra drabantbyen. Særlig blant de unge i alderen 18-20 år er det en del som trives i Oslo sentrum. Fordi det alltid er noe som foregår: De blir kjent med nye mennesker, det er alltid noe å se på, og der er mange mulige arbeidsplasser i områdene rundt. Her kan de være uten å bli kontrollert av voksne slektninger, men også uten å måtte forholde seg til enkelte jevnaldrende i sitt nærmiljø som de ikke liker. 

    En negativ side omhandler riktignok narkotikatrafikk. Ved å oppholde seg i sentrale områder blir en del unge menn med bakgrunn fra Afrika eller Midt østen lett tatt for å være narkotikahandlere. Dette oppleves som krenkende og diskriminerende. Det fortelles om ungdom som har blitt stemplet som noe de ikke er, bare fordi de har afrikansk utseende og henger i byen.   

    Bostedssegregering og tilhørighet i Oslo
    Den etniske segregeringen av byen markerer en symbolsk barriere som motvirker en reell klassemobilitet for unge med innvandrerbakgrunn. Ulike steder og ulike skoler er knyttet til følelser av inkludering og ekskludering. For noen er det innvandrertette bydeler og skoler som skaper størst tilhørighet, andre foretrekker å gå på skole der kvaliteten er best. 
    Mange av våre informanter føler seg ikke hjemme i de vestlige/velstående bydeler. Boliger der er for dyre, men det er det også et element av selvekskludering når unge med innvandrerbakgrunn ikke ønsker å tilbringe tid i vestlige bydeler og, heller ikke senere i livet, vil kjøpe hus i disse områdene (selv om de skulle få råd til det), sier Fangen. 

    På tvers av landegrensene
    Noen hovedkonklusjoner fra alle landene som ble studert i prosjektet EUMARGINS:  

    • Flere unge innvandrere foretrekker bomiljøer der det også bor mange andre innvandrere. De vil helst ikke skille seg ut.
    • Samhold og trygghet i drabantbyene trekkes fram som en positiv følge av å bo i drabantby.
    • Veldig mange kjenner seg ikke igjen i det offentlige stigmatiserte bildet av drabantbyen.
    • Mange opplever det som positivt å vokse opp i mangfoldige bomiljøer med mange kulturer. 
    • Man ser en sammenheng med ambisjonsnivå og bosted: De ambisiøse foretrekker “bedre skoler” og det er viktigere enn skolesammensetning.
    • Noen vil også vekk fra drabantbyens sosiale problemer

      Oppsummering
      Det er store forskjell fra land til land.
      Norge skiller seg positivt ut fra de andre land både når det gjelder integreringspolitikk, men også at drabantbyene er mindre isolert fra byen for øvrig. Opplevelser av oppvekst i drabantby handler om komplekse fortellinger.   

      Fakta EUMARGINS
      2008-2011: Prosjekt finansiert av EUs 7nde rammeprogram. Omfattende review av foreliggende forskning, statistikk m.m. som ledet til bok med kapitler som beskriver hvilke muligheter og hvilke barrierer unge voksne innvandrere og etterkommere møter i syv ulike europeiske land.

      Relevant litteratur:
      Brattbakks innlegg 
      Brattbakk, Ingar & Thorbjørn Hansen (2004) Post-war Large Housing Estates in Norway - well-kept areas still stigmatised? Journal of Housing and the Built Environment. Vol.19 No.3, 2004.
      Hansen, Thorbjørn & Ingar Brattbakk (2005) Drabantbyene - bedre enn sitt rykte? Bokkapittel i Barlindhaug, Rolf (red.) Storbyens boligmarked - drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Scandinavian Academic Press/Spartacus.Oslo.
      Ruud, Marit E, I.Brattbakk, P.G.Røe og G.M.Vestby (2007) Sosiokulturelle stedsanalyser.
      Veileder.
      Akershus fylkeskommune / Husbanken.

      EUMARGINS
      Fangen mfl 2010: Inclusion and Exclusion of Young Adult Migrants: Barriers and bridges. Ashgate. Ca. 30-50 intervjuer i hvert av de syv landene: Norge, Sverige, Italia, Spania, UK, Frankrike, Estland. I tillegg oppfølgingsintervjuer og noe deltagende observasjon. Extended case method: Binde sammen mikro og makro. Resultatene av intervjuundersøkelsen er presentert i bok som kommer ut i november 2011 på forlaget Palgrave MacMillan (Young Migrants: Exclusion and Belonging in Europe, K. Fangen mfl, red.).

       

       

       

      Kommentarer

      Navn:
      E-post:
      Kommentar:
      Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.