Bydelene samarbeider om metodeutvikling

Programledere for nye og gamle områdeløft i Groruddalen var nylig samlet for å utnytte fellesskapet til kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring mellom løftene. Tema for dagen var utvikling av kunnskapsgrunnlag for satsingen og måling av resultater.

Ved oppstart av de nye løftene er det utarbeidet analyser av områdene. Disse omtaler blant annet levekår, lokale utfordringer og muligheter, men gjenspeiler i begrenset grad hvordan folk opplever sitt nærmiljø på godt og vondt.
Erfaringer fra de første områdeløftene som startet i 2007 viser at det har vært viktig å få folk i tale. Samtlige bydeler har hatt fokus på samhandling med befolkningen og lokale krefter. Lokale resurser har blitt kartlagt, men etter forskjellige metoder og på ulikt tidspunkt i satsingen.

Erfaringer må gjenbrukes
I de nye løftene har flere av bydelene planer for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for sin innsats. Husbanken tok derfor initiativ til en samling for å utveksle erfaringer slik at arbeid med kunnskapsgrunnlag og kartlegging kan gjennomføres mest mulig effektivt og smart fremover.
De gamle løftene stilte med erfaringer om hva som har vært mest nyttig. I de nye løftene blir et sentralt spørsmål hva det er behov for å vite mer om, og valg av metode for å skaffe den spesifikke kunnskapen til veie. Spørsmål om hvordan kommunisere godt med en flerkulturell befolkning er et annet aspekt det må tas høyde for.

Vintersport i Jerikobakken
 Fra Jerikobakken, områdeløft Lindeberg (Foto: Bydel Alna) 

Områdeløftet er en kunnskapsbasert satsing
Assisterende regiondirektør Karin Lindgård i Husbanken la frem noen av Husbankens premisser for å støtte bydelen i dere arbeid:

  • Måloppnåelse: Hvordan vet vi at vår innsats virker i fht satsingens målsetninger? Hvordan får vi det dokumentert?
  • Kunnskapsutvikling og samarbeid: Husbanken vil ha fokus på læring, og erfaringsutveksling bydelene imellom og med andre kommuner. Det er begrenset med penger i en slik satsing så opparbeidet erfaring og utviklet kunnskap må benyttes effektivt.
  • Læring: Det er viktig å utvikle gode læringsarenaer og samarbeidsnettverk på tvers av områdeløftene, bydeler og etater.

–Vi må stille spørsmål til måten vi forelder den kunnskapen som innhentes og produseres. Jeg mener at det er lurt å tilrettelegge for felles tenkning og samordning, slik at vi blir mer effektive og bedre rustet til å møte utfordringene, sa Lindgård.

Folkets røst er viktig
Bydel Stovner har sett at det er behov for å gjøre en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse for å få mer kunnskap om befolkningen, trivsel, stedsbruk og omdømme. Kunnskapen skal gjøre det lettere å utforme effektive og treffsikre tiltak, slik at folk faktisk opplever at satsingen bidrar til å øke trivsel, trygghet og opplevd livskvalitet slik Husbanken etterspør.
–Vi mener også at det en fordel å ha en nullpunktmåling før Områdeløfttiltak iverksettes, slik at vi har noe å sammenligne med i ettertid, sier programleder Signe Høeg, i bydel Stovner. Neste spørsmål blir hvordan vi skal måle at satsingen gir ønsket resultat. Her må vi utvikle målindikatorer og en hensiktsmessig metode. Å utvikle en god metodikk og felles målindikatorer bydelene mellom synes hensiktsmessig, sier hun.

Felles om utvikling
Deltagerne på seminaret var enige om å etablere et par arbeidsgrupper for at erfaringene fra det arbeidet som er gjort benyttes optimalt i fremtiden.
–Ved å legge hodene i bløt sammen ser vi at bydelene kan styrke hverandre i arbeidet i enda større grad enn hittil. Målet er at bydelene skal bli enda dyktigere i valg av egne metoder og ved bestilling av undersøkelser og analyser der eksterne konsulenter skal inn, sier sjefsarkitekt Siri Helle i Områdeløftgruppa i Husbanken.