Barns levekår: Betydningen av familiens inntekt

Hva betyr det for et barn i Norge å vokse opp i en familie som har lavere inntekt enn de fleste andre familier i barnet nærmeste omkrets? spør forskerne Viggo Nordvik (NOVA) og Roy Nielsen (FAFO) i nylig publiserte forskningsrapporter.

At vanskelig familieøkonomi kan påvirke oppveksten er et faktum, og uten tvil en utfordring, også i vår del av verden. Å vite hvordan dårlig økonomi påvirker barnas utvikling over tid, bør derfor være en viktig kunnskap for politikkutvikling og for å igangsette riktig tiltak på riktig tid, mener forskerne.

Prosjektet “Barns levekår – betydningen av familiens økonomi for barns hverdag” er resultat av et samarbeid mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Norkske kvinners sanitetsforening (NKS) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) og har pågått over flere år. Prosjektet ble nylig presentert under et frokostseminar i Husbanken.

Viggo Nordvik, NOVA– Med undersøkelsen, som fokuserer på familiens inntekt, ønsket vi å se nærmere på relasjonen mellom familiens levekår og barns hverdag over tid, sier forskningsleder Viggo Nordvik (bildet).

Effekter av lav inntekt over tid
Hovedproblemstillingen i prosjektet «Barns levekår» har vært å undersøke, over tid, hvorvidt familiens økonomi og barns levekår i oppveksten påvirker barnas utvikling - og på hvilken måte.

Det er noen områder der det ikke finnes ulikheter; som skoletrivsel og forholdet til lærer. Vi finner også store variasjoner i utviklingen hos familier som på et konkret tidspunkt har lave inntekter.

– Likevel bekrefter våre funn at det er en viss risiko forbundet med å vokse opp i familier med lave inntekter. De alle fleste ulikheter vi har funnet gir seg negativt ut i utvalget med lavinntekt. Også etter ti år. Vi finner at noen barn i familier med lav inntekt:

  • får litt dårligere karakterer
  • skulker skolen noe oftere
  • dropper oftere ut av videregående skole
  • opplever sin helse som dårligere enn andre barn og unge. Her har forskjellene blitt større med alder

Omfangsrike data
Materialet er hentet fra en landsdekkende og representativ intervjuundersøkelse med barn og foreldre som informanter, i løpet av årene 2003, 2006, 2009. Over 1000 barn og foreldre har deltatt i alle tre intervjurundene. Se Sandbæk (red.) 2004, 2008 for resultater fra tidligere datainnsamlinger.

Konklusjon
– Både vår og andre undersøkelser viser at de fleste lavinntektsforeldre gjør sitt beste for at barna skal få en så vanlig barndom som mulig. En slik prioritering og bevissthet kan bidra til at konsekvensene av lav inntekt blir mindre for barna enn de ellers ville vært, mener Nordvik.

Han oppsummerer at undersøkelsens funn bekrefter behovet for å bevare de generelle velferdsordningene, som uten tvil hjelper barn og familier med dårlig økonomi til ikke å komme dårligere ut enn de faktisk gjør. – Det påbegynte arbeidet for å sikre barns selvstendige rettigheter i samfunnet må også fortsette, avslutter han.

Under seminaret ble det også presentert resultater fra en tilliggende undersøkelse:

“Langsiktige konsekvenser av å vokse opp i leiebolig – presentasjon av de kvantitative resultatene fra prosjektet «Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold».
Roy A. Nielsen (foto), Fafo-notat 2011:20
En kvantitativ undersøkelse basert på Folke- og Boligtellingsdata fra SSB i årene 1970, 1980 og 2001.
Roy Nielsen, FafoI Norge er boligen er både et grunnleggende velferdsgode, og et investeringsobjekt. Økonomiske, sosiale og klimatiske forhold tilsier at boligen må sees som en viktig levekårsfaktor.

–Lavinntektsgrupper er overrepresentert blant dem som leier bolig. Vi vet at de som leier kommunale boliger har gjennomgående dårligere boligstandard enn andre, sier forsker Roy Nielsen.

–Vår antakelse er at det å vokse opp i leid bolig i Norge kan være forbundet med vanskelige boforhold. Derfor har vi valgt å bruke det å leie bolig som en indikator på vanskelige boforhold, selv om det å leie bolig i seg selv ikke nødvendigvis innebærer dårlige boforhold, forklarer Nielsen.

Vi har sett på om oppvekst i leiebolig gir positiv utslag på følgende hovedspørsmål:
A) å bo i leiebolig som voksen?
B) å motta sosialhjelp som voksen?
C) å være ufør som voksen?

Viktige signaler
Vår gjennomgang viser at:

  • Barn i utleiebolig har større sannsynlighet for selv å leie som voksne enn det andre barn har.
  • Barn i utleiebolig har større sannsynlighet for å motta sosialhjelp som voksne sammenlignet med andre barn.
  • Barn i utleiebolig har høyere uførerater enn andre barn.
  • Det er et generelt trekk at effektene er sterkere jo eldre barna var.
  • Sammenhengene er sterkere dersom barna bodde i leiebolig både i 1970 og 1980.

– Det er bare en liten del av disse sammenhengene som kan forklares av foreldres utdanning og inntekt. Det vil være interessant å se på FoB 2011, om mønstrene holder seg stabile, avslutter Nielsen.

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.