Alnaprosjektet – om et komplekst, moderne lokalsamfunn

– I Bydel Alna foregår spennende sosiale prosesser som er interessante for forskningsverdenen. Dette fordi det handler om sosial og kulturell utvikling i lokalsamfunn som vokser under spesielle utviklingspremisser, demografisk sammensetning og historisk bakgrunn, og skiller seg fra andre mer tradisjonelle samfunn, sier professor Thomas Hylland Eriksen fra Universitetet i Oslo.

Alnaprosjektet var temaet for et seminar i Husbanken Region øst 15. juni. Prosjektets leder, professor Thomas Hylland Eriksen, la fram noen refleksjoner om bakgrunnen for Alna-forskningen. Han trakk opp hovedlinjene i prosjektet og viste til ulike delprosjekter.

Thomas Hylland Eriksen
Thomas Hylland Eriksen (foto:Husbanekn)

Identitet – tilhørighet
Hensikten med Alnaprosjektet er å studere betingelsene for stedstilhørighet på et relativt nytt, mangfoldig, og til tider turbulent sted. - Hva er det som holder Furuset sammen? - Hvordan har tilhørighet og fellesskapsfølelse oppstått på et slikt sted?, spør Hylland Eriksen.

Alna og Furuset preges av variasjon og raske endringer. Hvordan finner beboerne en felles identitet i en multietnisk og multikulturell befolkning som er utsatt for raske endringer på flere områder som blant annet demografi og byutvikling?

I mange moderne lokalsamfunn er ulikhet og mangfold det mest påfallende fellestrekk. Stedstilhørighet og felleskap er ikke nødvendigvis basert på etablerte, tradisjonelle erfaringer og en lang felles fortid, men må bygges omkring en felles framtid. Man kan si at i veldig mange lokalsamfunn i Oslo og andre deler av landet finner man en mye større stabilitet og et sett med felles referanser som utgjør felleskapet, enn hva som er tilfelle på Alna.

Grunnleggende spørsmål
Hva skal til for å skape felleskap? Hva betyr ordet “vi “og på hvilken måte kan man utvikle en mer inkluderende “vi”, et nytt og større “vi”? Hva betyr ordet “vi” som en del av det urbane lokalsamfunnet?

Politisk felleskap
Politisk antropologi beskriver to grunnleggende former for felleskap. Når vi snakker om politisk felleskap handler det like mye om å plukke søppel, om hvordan barna har det på skolen som om politiske ideer eller hva man stemmerpå.
–Innenfor begrepet politikk kan man definere det meste av det vi foretar oss, sier professoren.
To måter å få politisk felleskap på som kan komme i konflikt med hverandre:
a) Slektskap, av og til knyttet til etnisitet og avstamming.
b) Sted. 
Stedet gir grunnlag for politiske felleskap. Det er det som er av interesse på Furuset: Sted som fokus for politisk felleskap hvor man utvikler sterke forbindelse med bakgrunn i felles utfordringer.
– Geografisk tilhørighet er viktig for folk som ikke har felles avstamming. Der finner man felleskap fordi man må håndtere de samme utfordringer, sier Hylland Eriksen.

Norske foreldre reagerer på andre foreldre som ikke deltar på idrettsarrangementer. De synes det er urettferdig. Det oppstår konflikt i hva slags prinsipper som skal gjelde for en felleskap.
Det handler også om å ha en ide om å være norsk. Er man det på grunn av avstamming, hudfarge eller fordi man deltar i et fellesskap?
–I praksis springer mange utfordringer ut fra slike typer oppfatninger. Hvordan slike utfordringer løses gjør Alna særlig interessant å studere, sier Hylland Eriksen.

Flerfaglig forskning
Tilnærming til Alna-prosjektet er både tverrfaglig og flerfaglig. Det er faglig interessant fordi de ulike fagtradisjoner og metoder gir bredere oversikt – et større bilde, mer nyanserte perspektiver. Ved kvantitative metoder får man vite lite om mange. For mange opplysninger kan føre til at viktige problemstillinger ikke trer godt nok frem. Gjennom etnografisk feltmetode får man vite mye om veldig få. I Alnaprosjekt har vi jobbet med begge deler.

Et godt menneske
En vesentlig del av konfliktene som oppstår i heterogene bomiljøer har sin årsak i ulike personforståelse. Det er store kulturforskjeller i oppfattelsen av hva et “godt menneske” er, og hvilke plikter og rettigheter de ulike forståelsene innebærer.

Oversikt over noen delprosjekter
1) Unge voksne – Prosjektet undersøker hva slags mulighetshorisont de unge voksne ser for seg og i hvilken grad de føler seg hjemme der de er. Har de gode minner om sted og hendelser der?
2) Biblioteket på Furuset – Biblioteket er en viktig integrasjonsarena i multikulturelle bomiljøer. I dette prosjektet ser man på hvilke arenaer det er som skaper lokaltilhørighet når folk ikke har felles avstamming som utgangspunkt for en felles identitet.
3) Bydel Alna – Områdeløft og Groruddalssatsingen. Forskerne ser på hvordan Bydel Alna skaper arenaer i håp om å bygge lokalidentitet.
4) Skole – Det er flere prosjekter som handler om skole.
   a) Skolemobilitet - svekker lokalintegrasjon: Skolen er en viktig integrasjonsarena hvor mange prosesser inngår. Blant annet danner foreldre og barn nettverksrelasjoner som kan være multiplekse relasjoner – der du kjenner folk fra forskjellige situasjoner og sammenhenger (skole, sosiale arrangementer, vennskapsrelasjoner). I motsetning til uniplekse relasjoner; folk du bare kjenner til på en måte, som du har lite med å gjøre; personer som du ofte bare sier "Hei" til.
  b) Sosial dynamikk: Prosjektet handler om sosiale relasjoner i skolesammenheng. Hva er det som bidrar til felleskap og hva er det som virker ekskluderende?
Eksempelvis er “rase” et element som er viktig i barn- og ungdomsverden. Det handler ikke om etnisitet men om hvordan man ser ut. Det kan være farlig eller ikke, ekskluderende eller identitetsskapende. Konkret fulgte forskerne opp “Salamidebatten” og tok kontakt med flere skoler for å høre om de kjente til elever som hadde blitt mobbet for å ha salami i matpakken. Det var ingen, men det betyr ikke at det ikke finnes. Men slik mobbing skjer ikke hver dag.
  c) Ungdomsmiljøer knyttet til musikk. Det skjer mye ekskludering i disse miljøer. En ekskludering som har andre grunner enn rase eller kultur.

5) Frivillig sektor – Her ser man på rollen til frivillige organisasjoner med hensyn til integrasjon. Er frivillige organisasjoner ekskluderende? Man går utfra at de fleste idretter er «fargeblinde», men det finnes også “hvit og svart idrett”.
6) Livshistorier – Dette handler om folks erfaringer gjennom livet og er spennende fortellinger som vitner om raske forandringer i Groruddalen. Mange eldre etniske norske (som bor i “egne” områder) snakker med nostalgi om gode, gamle dager. «Gullalderen» var den tiden det var et stabil, homogent lokalsamfunn.
7) Medier – Prosjekt om medienes historie og lokalavisene gjennom 50 år. Lokale medier er basert på positive stereotypier og forventninger fra den tiden drabantbyene oppsto. Prosjektet handler også om hvorvidt lokale medier bidrar til å skape identitet. De er mest opptatt av konkrete lokale utfordringer og utgangspunktet er sted. Store, grunnleggende debatter føres som regel ikke i lokalavisene.
8) Mediebruk – Handler blant annet om hvordan mediene forteller «historien» om Furuset, Alna, Groruddalen.
9) Religion – Prosjektet handler om kirkesamfunn som flerkulturelle møteplasser.
10) Barnehage og moderskap - Oppmerksomheten rettes i prosjektet mot pakistanske ideer om moderskap. Hva mener man er en god person, hvordan vil man at barna skal bli? Det handler om kulturforskjell om personforståelse og om hvilke normer og verdier som skal ligge til grunn for ulike sosiale relasjoner. Ulike normer og verdier er ofte grunnlag for konflikter.
11) Matkurs for nyankomne kvinner – Prosjektet studerer hvordan relasjonene mellom kursholderne og deltakerne fungerer i kurset. Blant annet ser det ut som at de norske kvinnene som holder kurset har klare regler om hva man spiser når, uten at de ser at disse regler er en del av den norske selvforståelse og at det kan oppleves som en undervurdering av andres, inklusive kursdeltakernes, oppfatninger. Her er det forskjell i definisjonsmakt uten tydelig begrunnelse “det er bare slik det er”, og det oppstår en stille mostand fra minoritetskvinner når de norske ikke ser på. Personforståelse er også grunnleggende forskjellige ( Man må ikke være tynn i alle kulturer ).
12) Transnasjonale bånd – handler blant annet om person til person pengeoverføringer til familien i hjemlandet. Det er en effektiv form for bistand uten mellomledd. Pengene brukes ofte til langsiktige investeringer (kjøp av jord, bygge hus).

Identitetsmarkører
Et annet prosjekt som hører under satsingen i Oslo sør handler om hvordan hvite ungdommer føler seg i et hav av svarte. For unge er identitetsmarkører viktige.
–Jeg har observert et fenomen under en borgerlig konfirmasjon. Mange ungdommer hadde på seg kostbare flotte bunader. Bunad er en viktig kulturell identitetsmarkør i Norge og viktig for å vise tilhørighet – norskhet. For andre ungdommer var det ikke nødvendig å markere noe spesielt fordi norskheten var åpenbar, sier Hylland Eriksen.

I den nye Norge er det mange ungdommer som klarer å forholde seg til mange verdener og behersker godt en multikulturalitet. Det er en viktig rolle for forskningen å kunne bidra med flere og annerledes historier om dagens Norge.

Sosial integrasjon og mobiliteten
I Alna-forskningen har vi stilt noen spørsmål som er felles for hele Alna-prosjektet. De handler om betingelser for stedsidentitet og inkludering versus ekskludering.

Det er store kontraster på Furuset; beboerne har ulike religion, ulike kultur, spiser forskjellig mat, orienterer seg ulikt i samfunnet, og noen er til og med engstelig for hverandre. Hvilke typer av relasjoner som finner sted i et slikt sammensatt lokalsamfunn er viktig å avdekke.

Mobilitet er også en faktor som påvirker hvordan man skaper relasjoner og hvilke nettverk man forholder seg til enhver tid. Et kjennetegn på Furuset er høy mobilitet, noe som skaper spesielle utfordringer i to hovedbetydninger (uten å ta med skolemobilitet som også er veldig viktig):

a) En veldig høy daglig mobilitet med en kontinuerlig flytt av folk. De som bor på stedet jobber ute og vet ingenting av hva som foregår lokalt. De som jobber i området, bor andre steder: Det foregår en utskifting, så å si, to ganger om dagen.

b) De demografiske utskiftninger – Minoritetsbefolkningen vokser raskest, mange flytter ut fra Alna og folk fra andre områder flytter inn i Alna. Det er vanskelig å etablere relasjoner når man ikke vet hvor lenge naboene skal bo der.

Allmennmenneskelig forbindelser
Nettverksbygging skjer ulikt på ulike steder. Noen nettverk oppstår gjennom allmennmenneskelig forbindelser. For eksempel skole, arbeid, idrettslag. I stabile, homogene, mindre steder finnes det ofte mange felles overlappende nettverk. Det finnes en kulturell intimitet hvor mange nettverk kommer av seg selv. I store heterogene steder knytter man urbanitet med anonymitet. Ditt flytter mange folk fra små steder som ønsker å komme seg vekk fra tette, mer homogene småsamfunnet.
Det er også miljøer hvor en «mosaikktanke» er det som gjeldende: Man forholder seg til ulikheter med endel kjøreregler for å unngå kollisjoner. I slike steder får man en tynn integrasjon, kun på overflaten.

Det store spørsmålet er hvor tykk vil man at integrasjonen skal være i en drabantby. Overlappende nettverk kan bidra til tykk integrasjon. Homogene overlappende nettverk.

I et tidligere prosjekt på Furuset, bodde L. Stavnes hos en vietnamesisk familie i tre måneder for å studere forholdet mellom etnisitet og bosted. Noen kulturer knyttet sin identitet til religion, andre til mat, musikk osv. Denne familie hadde et nettverk i en protestantisk menighet på andre siden av byen. De graviterte med jevne mellomrom fra Furuset til andre steder. Deres tilknytting var hverken basert på kulturell felleskap eller sted.

Hva skal man gjøre?
Det er en god del man kan gjøre for å motvirke uheldig utvikling:

  • Å bygge flere og varierende boliger med gode kvaliteter, som tiltrekker andre folk til Furuset og bidrar til en større befolkningsblanding.
  • Være oppmerksom på at skolekretsen ikke sammenfaller med rekkehusgrensen for ikke å forsterke en eksisterende segregeringstendens.
  • Få flere overlappende nettverk for å styrke stedstilhørighet og skape sterkere felleskap.
  • Kulturbygg – signalbygg. Bygge en spennende, attraktiv møteplass som trekker folk fra hele byen.  

Oppsummering

  • På Furuset er det mange tette nettverk. Men beklageligvis er det få eller ingen som omfatter alle beboere. Mange danner seg nettverk i tilknytting til religion eller etnisitet.
  • Området preges av en stor befolkningsmobilitet, både på kort og lengre sikt, som er til hinder for å skape tilhørighet og felleskap. Ulike mekanismer forsterker mobiliteten i bydelen. Man må ut for å jobbe, delta på fritidsaktiviteter osv.
  • I tillegg er Furuset utsatt for store demografiske endringer og det er minoritetsbefolkningen som vokser mest.
  • Bydel Alna har mange kontraster internt og tendenser til segregering. Ikke alle ser disse ulikheter som er tydelig på et mikrososiologisk nivå. Majoritetsbefolkningen bor tett i noen områder, som ofte samsvarer med skolekretsene, noe som er uheldig for integrasjon. Den kulturelle intimiteten kan bli klamt for noen, mens andre (eldre majoritetsbefolkning) savner den.
  • Noen arenaer gir plass for å bygge overlappende nettverk, for eksempel bibliotek og skole.

–Det er verken idyll eller ghetto på Furuset. Den sosiale mobiliteten er sterk og folk trives. Noen spesielle utfordringer handler om ulike syn på det gode livet, men også om den store mobiliteten og raske endringer i befolkningen, avslutter Hylland Eriksen.

Avdelingssjef Elisabeth Sem Christensen i Bydel Alna kommenterer boka “Den globale drabantbyen”. Boka gir en oversikt og kort oppsummering av delprosjektene i Alna-prosjektet.

Hva kan Bydel Alna lære
Sem Christensen påpeker at Groruddalssatsingen, områdeløftarbeidet og deler av den ordinære virksomheten i bydelen og Groruddalen ellers kan forstås som en konkretisering av mangfoldspolitikken. Denne er omtalt i St. meld nr. 49 2003 -2004 «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse». Meldingen hadde mål knyttet til tilhørighet, tilknytning og identitet, som ligger tett opp til delmål i områdeløftene.
Mangfoldsarbeid kan virke diffust, men forskerne beskriver tiltak i Alna som påvirker sosiale prosesser og opplevd tilhørighet.

Elisabeth Sem ChristensenSem Christensen (bildet) mener at forskerne har gått tett inn på bydelen, frivillige aktører og områdeløftarbeid, men at boka ikke er en evaluering av bydelens arbeid som sådan. Flere kapitler utfyller Midtveisevalueringen av Groruddalssastingen bra. Fokus er på sosiale prosesser og deres betydning for (steds)identitet, ikke levekår.

– Det betyr for eksempel at språktiltak tolkes i lys av at det letter kommunikasjonen mellom folk i nærmiljøet, og ikke som tiltak for å bedre levekår gjennom bedre muligheter til utdanning og arbeid, sier Sem Christensen. Hun tror at dette blikket er tilsiktet, og mener det gir interessante og nye betraktninger om tiltakene.
– Vi får noen tilbakemeldinger på hvordan forskerne mener at det går, sier hun.



Om hvordan skaper man identitet og tilhørighet, med andre ord bydelens konkretisering av mangfoldspolitikken
Forskerne har sett på Alnas tilrettelegging for utvikling av sosiale felleskap ved å opprette møteplasser og organisere aktiviteter som kan bidra til sosialt lim, og spør hva er tilstrekkelig og nødvendig for at sammensatte og varierte lokalsamfunn skal fungere godt. Hvordan skapes et nytt ”vi”? Hva er forutsetninger for felleskap? I boka beskrives det, i detalj, hvordan denne type arbeid kan foregå i praksis. Eks. oppbygging av ledelseskapasitet som er et grep for å sikre kontinuitet i sivil deltakelse i bydelen og som samtidig bidrar til å skape tettere felleskap på tvers.

Groruddalssatsingens mål er å skape tilhørighet og felleskap på et sted. Bydel Alna jobber med dette på mange måter, både i og utenfor satsingen. Et eksempel er tilbudet «Åpen barnehage». Forskerne har studert samspillet mellom foreldrene, og foreldrene og ansatte, og beskriver hvordan det hele tiden skjer ”forhandlinger” om hva som skal være kjøreregler i samværet.

Sem Christensen synes beskrivelsen av rollemodeller, ungdommens selvoppfattelse og kategoriseringer gir interessante innblikk i prosessene som foregår på mikronivået. Hvem definerer hvem som er ute og hvem som er inne? Forskerne påpeker at etniske kjennetegn, som hudfarge, spiller en rolle i kategoriseringene, men at dette ser ut til å underkommuniseres i skolehverdagen med voksne.
Boka har også en interessant faktabeskrivelse av ungdomsmiljøene i bydelen.

Noen savner kulturell intimitet
En viktig aspekt som bør følges opp dukker opp i forbindelse med kapitlet om Furusets religiøse topografi. Her beskrives bl.a. hvordan noen innfødte norske savner kulturell intimitet. – Dette er et signal som bydelen bør være oppmerksom på, sier Sem Christensen.

– Når det gjelde kapitlene om mediene finner jeg det vanskeligere å hente ut lærdom som er direkte anvendelig for bydelens daglige arbeid. Men forskerne har kommet i kontakt med flere som er kritiske til utviklingen, og vi får glimt inn i hva de savner og reagerer negativt på, føyer hun til.
Dette mener avdelingsdirektøren at forskerne bør gå videre på: Spørsmålet jeg stiller meg er hva er det man savner? Er det mer ”norskhet”, eller er det de gode, gamle dager? Reagerer de på opplevd deklassering – eller er det andre forhold som forårsaker ubehag?

Bydelens grenseløse rolle
Boka beskriver en bydel og offentlig ansatte som er aktive med å tilrettelegge for sosiale prosesser. Denne altomfattende rolle kan føre til et vanskelig dilemma: Hvor langt skal myndighetene gå i å påvirke sosiale prosesser? Hva hører til privatsfæren? Hva bør man bry seg med, og hva bør man la være? I følge Sem Christensen kan mange tiltak i bydelen og Groruddalssatsingen leses inn i en folkeopplysningstradisjon, og hvor det er legitimt å ville gå langt i å styre.