Bydelsutvalgsleder Torstein Winger

Groruddalsatsingen slik en BU-leder ser den– Mer lokal makt, mer lokalt demokrati og mer deltakelse. Det er forskjellen Groruddalsatsingen gjør for Bydel Bjerke. De såkalt små tiltakene skal ikke undervurderes, sier leder for bydelsutvalget Torstein Winger (Ap).

    Torstein Winger er godt kjent i bydelen. Skolepsykologen som er glad i å tale til og snakke med sine naboer, vier omtrent alle sine kvelder til bydelen. Mens det ennå er sommer og kone og datter er i utlandet, setter han av en ettermiddag til å fortelle hvordan han opplever Groruddalsatsingen. Det skal vise seg at han ser den fra tre vinkler: Som bydelens politiske leder, som psykolog og som gammel groruddalsgutt. (I sin levetid har han bare flyttet noen steinkast og bor nå ved Tonsenhagen skole.) 

Bare en begynnelse
Winger var med på Groruddalsatsingen fra starten i 2007.

– Da ønsket vi å bruke den til å stimulere flere til å bo i bydelen, men hvordan skal man få folk til å kjøpe leiligheter ved en vei der ti tusenvis av biler passerer hver dag?  Det virkelig store grepet nedgraderingen av Trondheimsveien, vil ta mange år å realisere. Nå ser vi på Groruddalsatsingen som "bare en begynnelse": Opprustingen av Veitvetveien til en kultur- og miljøgate, vitaliseringen av Veitvetsenteret og byggingen av møteplasser i bomiljøene er små, men viktige skritt, mener lederen av bydelsutvalget.

– Men slike små skritt skal ikke undervurderes, legger han til.

Husbanken i Groruddalsatsingen
Lokal makt, lokalt demokrati og deltakelse har vært stikkord for satsingen i Bydel Bjerke så langt.  Områdeløftet har lagt sterk vekt på mobilisering og forankring av tiltakene: Kunnskapen som kom fram i  stedsanalysen for området, har dannet grunnlag for flere av tiltakene. Det publikumsrettede prosjektkontoret «Stikk innom» kan vise til overveldende besøkstall. Selv synes Winger å se at det lokale engasjementet øker.

Kanskje vil Groruddalsatsingen føre til økt valgdeltakelse i bydelen som hittil har hatt byens laveste oppmøte på valgdagen?
– Gjennom satsingen har nok mange opplevd at deres deltakelse teller. Å bidra hindrer avmakt og ensomhet. Det skal ikke til mer enn at en håndfull mennesker opplever dette, før større ting starter å skje. Vi trenger vi ikke gjøre store grep for å få slike positive spiraler i gang. Et eksempel er drahjelpen idrettslagene har fått til å få foreldre mer på banen. Et annet er selvhjelpsgrupper for kvinner og at frivillighetssentralen blir mer tverrkulturell, sier han.

Husbanken løfter løftet
Bydelsutvalglederen kan ikke rose bydelens medarbeidere i satsingen nok.

– Vi har et utrettelig lokalt lederskap som står på og gjør en kjempeinnsats, sier han. Noe av suksessen skyldes at bydelen har Husbanken i ryggen.

Som representant for det statlige engasjementet i spleiselaget, er Husbanken en konstruktiv støttespiller til den lokale satsingen, ifølge Winger.

– Bydelens ansatte har nok av faste oppgaver å utføre. I 2007 kom milliardsatsingen på Groruddalen som noe utenfra, og de var usikre på hvor mye omstilling den ville kreve av dem. Til å begynne med hadde jeg inntrykk av at det føltes uoverkommelig.  Hvordan kunne den passes inn i en administrasjon med innarbeidete, byråkratiske rutiner, dokumentasjonskrav og hierarkiske strukturer? Hvordan kunne vi hindre at byråkratiet i denne store kommunen ville bremse handlekraft og entusiasme? Engstelsen spredte seg helt til bystyret: Ble det mye ord og lite handling, oppsumerer han.

Prosessen i gang
–– Utfordringer med å få i gang gruppeprosesser spiller jo en stor rolle i slike store prosjekter. I de tidligste fasene av satsingen hadde jeg inntrykk av at mange tenkte at dette var vanskelig og mistet gnisten og troen på seg selv. Nå har de styrket tro på egen kompetanse, noe som nok henger sammen med det gode samarbeidet med Groruddalteamet i Husbanken. I stedet for pedantiske planprosedyrer er man fleksible i forhold til at nye ting skjer og påvirker prosessene, avslutter Torstein Winger.

Lenker: