Digitalisering for bedre velferd

Hovedmålene for Husbankens digitaliseringsarbeid er bedre velferd, en enklere hverdag for brukerne og mer effektiv oppgaveløsning. Teknologi er middelet.

I følge tall fra SSB bodde nærmere 106 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt i 2017. Husbanken jobber for at disse familiene og andre som trenger bistand fra det offentlige også skal ha trygge og gode boforhold.

Siden 1946 har Husbanken hatt ansvaret for viktige virkemidler i den sosiale boligpolitikken, som bostøtte, lån og tilskudd. Men Husbanken arbeider annerledes nå enn før.

Administrerende direktør Osmund Kaldheim– Høye og målrettede investeringer i nye, digitaliserte løsninger har gitt brukervennlige elektroniske søknader og saksbehandlingssystemer, og bidratt til økt kvalitet og redusert ressursbruk i saksbehandlingen, sier administrerende direktør i Husbanken, Osmund Kaldheim.

Fra manuelt og analogt arbeid, via hullkort på midten av 60-tallet, stormaskiner tidlig på 80-tallet til dagens omfattende moderniseringsprosjekter, har Husbanken siden
digitaliseringens spede begynnelse ligget i front i det statlige digitaliseringsarbeidet.

Moderniseringsprogram satte fart på nyutviklingen

Husbanken startet arbeidet med dagens moderniseringsprogram i 2011 med bakgrunn i en felles erkjennelse fra Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet av et betydelig behov for digitalisering og modernisering av systemer og løsninger.

– Prosjekter knyttet til de største virkemidlene, som hadde størst nytteverdi for kommunesektoren og innbyggerne, ble prioritert. Målet var å utvikle brukervennlige, effektive og moderne tjenester, forteller Kaldheim.

Klarsignalet og finanseringen Solbergregjeringen ga da den la fram sine endringer i statsbudsjettet for 2014, satte for alvor fart på moderniseringsarbeidet i Husbanken. Ambisjonene var høye og prosjektene stod i kø. Tidlig etablering av gode standarder for metodikk, malverk og styring har vært suksesskriterier i moderniseringsarbeidet. God dialog med Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) og tilgang til deres verktøy var også sentralt.

Samarbeid med andre aktører

Digitaliseringen av tjenestene gir en bedre hverdag for alle brukere i Norge som er avhengige av tjenester fra Husbanken. For å lykkes med digitaliseringsarbeidet er Husbanken avhengig av samarbeid og dialog med en rekke aktører:

  • Brukere: Samarbeid med og involvering av brukere er en helt nødvendig forutsetning for å utvikle brukervennlige tjenester.
  • Andre offentlige aktører: Det er et mål at innbyggerne skal møte et helhetlig offentlig tjenestetilbud og slippe å oppgi nødvendige opplysninger flere ganger for ulike tjenester. Det krever samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Husbanken har blant annet integrert ID-porten, sikker digital post samt data fra Kartverket, Folkeregisteret og Skatteetaten i våre tjenester.

Politiske rammebetingelser avgjørende

I følge IKT Norge er digitalisering en like naturlig del av samfunnet som strøm, veier og innlagt vann. Likevel henger ikke alltid lovverket med, og kan ofte sette begrensninger for hva som er mulig å få til. Derfor er dialog med politikere om utfordringene og mulighetene avgjørende. At behandlingsgrunnlaget for personopplysninger ble endret fra samtykke til lovhjemmel i bostøtteloven er et eksempel på at noen lovendringer kan legge til rette for raskere og bedre digitalisering.

En digital framtid

Gjennomføringen av en rekke omfattende prosjekter de siste årene har medført at digitaliseringen gjennomsyrer hele organisasjonen.

– Vi er godt i gang med å utvikle en samfunnsbank for framtiden, med effektive og brukervennlige tjenester og systemer og arbeidsprosesser som gir mer velferd for mindre. Vi er også godt i gang med å omstille organisasjonen og effektivisere arbeidsprosessene våre for å frigjøre ressurser til drift, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av de nye digitale tjenestene, avslutter Kaldheim.