Fra gråvann til varmtvann

Det går mye varmt vann ned i avløpsrøret fra dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. En del av varmen i avløpsvannet kan overføres til kaldt vann som er på vei inn i huset. Ved å forvarme vannet på denne måten kan vi spare energi og penger til oppvarming av varmtvann.

Gjenvinnerne koster fra 3-10 000 kroner, de mest effektive er dyrest. Med rørleggerarbeid kan det dreie seg om en investering på 6-15 000. En middels familie bruker 4-5000 kilowatt-timer pr. år til varmtvann, og 15-40% av dette kan spares. Med energipris på 1kr pr. kilowatt-time sparer man 600-2000 kr/år. Slike varmegjenvinnere fins i forskjellige varianter. Det trengs ingen pumper, styringssystem eller bevegelige deler. Denne teknologien er allerede utvikla, og i Canada, USA og Nederland, har tusenvis av boliger slike gjenvinnere.

Ulike prinsipper
For å få til dette må vi sørge for at vannet på vei ut, og vannet på vei inn, passerer forbi hverandre adskilt av en tynn kobbervegg. Vannet blandes ikke, men varme overføres effektivt fordi kobber leder varme svært godt. Slike varmegjenvinnere fins i forskjellige varianter.

Det mest effektive er å samle opp avløpsvannet i en lagertank med en rørspiral inni, der det kalde vannet passerer, på vei inn i huset. Med en slik tank kan vi gjenvinne varme også om det ikke brukes varmtvann samtidig med at vi tapper ut varmt avløpsvann.

Direktevirkende gjenvinnere lagrer ikke det varme avløpsvannet, og er effektive bare når det tappes varmtvann samtidig som det går varmt (eller lunka) vann ned avløpet. I den vanligste typen renner avløpsvannet ned et loddrett avløpsrør i kobber, og kaldvannet passerer på utsiden, motsatt vei.
I Amerika er det mest vanlig med en spiral av tynne kobberrør som er tvinna rundt og lodda fast til avløpsrøret. Der brukes betegnelsen GFX: Gravity Film eXchanger. Navnet viser til at avløpsvannet ikke faller ned i midten av røret, men klistrer seg til veggen. Dette gjør at det blir god varmeoverføring, men krever at røret står loddrett.
En nederlandsk type ligner, men har et kobberrør inni et plastrør, og kaldvannet går oppover mellom rørene.
Det fins også flate varmevekslere (sildre-varmevekslere) som monteres direkte under dusj eller dusjkabinett.


Vertikale passive gjenvinnere: PowerPipe fra Renewability og DoucheBooster fra Bries

Virkningsgrader
Loddrette varmevekslere gjenvinner 40-70% av varmen, og liggende 30-50%, når det tappes varmtvann samtidig som det går varmt avløpsvann ned avløpet (dusjing). Men på grunn av liten effekt ved små tappinger blir gjennomsnittet over året vesentlig dårligere: 20-30%. Gjenvinnere med lagertank har bedre årsgjennomsnitt; ca 40%.

Ulike løsninger for tilkobling
En enkel løsning, som ofte brukes med varmeveksler liggende under et dusjkabinett, er å forvarme bare vannet til kaldvasskrana i dusjen. Det er litt mer effektivt å forvarme vannet som går til varmvasstanken.  Aller størst gjenvinningsgrad blir det om vi forvarmer både vann til varmvasstank og til kaldvasskrana i dusjen, og for så vidt til håndvasker og WC. De fleste vil ha kaldt drikkevann og lar vannet til kjøkkenet gå utenom.
Koblings-systemet blir en avveining mellom rørleggerarbeid og gjenvunnet varme.


Gjenvinner med lagertank. Illustrasjon: OSO 

Fordeler og ulemper, erfaringer
Avløpsvannet inneholder smuss, såpe mm, og det er viktig at gjenvinneren ikke har innsnevringer eller steder der det blir avleiringer slik at varmeoverføringa minker eller røret går tett. Dette går veldig bra i GFX-variantene, disse er robuste og vedlikeholdsfrie. Tank-variantene krever rengjøring noen ganger i året, og her er det viktig at man legger til rette for dette ved å montere slik at det er mulig å spyle til sluk/avløp. 

Eksempler i Norge 
Det er flere tankgjenvinnere fra Oso i drift, bl. a:
Norheimsund: http://hardangerliving.blogspot.no/2011_03_01_archive.html
NorOne i Sørumsand http://www.norone.info/index.php
I «Huset på haugen» i Lier, og et nullhus i Froland, er det brukt et system med rør lagt i ei massiv betongblokk.
Av GFX-typen kjenner vi bare hjemmelagde f.eks hos Sondre Danielsen: http://www.sondred.info/varmegjenvinner.htm

Les mer her:
Oppgave av Vegard Heide; «Passiv gjenvinning av varme fra avløpsvann».
Rapport av Arthur Kimmels: http://www.meanderhr.com/report/meanderhr_com_shower_dwhr_overview.pdf