Energirehabilitering nødvendig for å nå klimamål

En ny studie viser at ambisjonene må være høye ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse hvis vi skal nå nasjonale og internasjonale klimamål.

Etterkrigstidens boligblokker utgjør en vesentlig del av boligmassen i norske byer og tettsteder. Disse boligene har betydelige utfordringer knyttet til oppgradering av boligkvalitet, energistandard og universell utforming.

Vil forene perspektivene
I det strategiske forskningsprogrammet ”God boligkvalitet for alle – utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boligblokker” (REBO) er det gjennomført en flerfaglig studie av forbildeprosjekter med fokus på miljøvennlig energibruk, universell utforming og beboermedvirkning i planprosessen. Programmet søker å øke kunnskapen om barrierene og driverne for økt måloppnåelse på begge disse områdene, slik at man kan forene det kortsiktige og det langsiktige perspektivet.

– Resultatene viser at tiltak for energieffektivisering og universell utforming ikke kan ses uavhengig av hverandre. For det offentlige vil REBO gi viktig kunnskap som grunnlag for utforming av regulative og finansielle virkemidler, slik at målene kan nås i tide på begge disse viktige områdene, sier programleder Kari Hovin Kjølle ved SINTEF Byggforsk.

Ambisjonene må være høye
For at vi skal nå nasjonale og internasjonale klimamål, må ambisjonene for energieffektivisering være høye ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, inkludert privateide boliger. Resultatet for caseprosjektet Myhrerenga viser at en oppgradering etter passivhuskonseptet kan være lønnsom, hvis denne kobles til en nødvendig større rehabilitering. Men uten offentlig støtte gjennom tilskudd og gunstig lån ville husleien ha ligget på samme nivå som ved en mindre ambisiøs rehabilitering.

Både ambisiøs energieffektivisering og universell utforming kan gjennomføres når en oppgradering uansett skal gjennomføres. Her er det viktig at aktører som f.eks. Husbanken bidrar som pådriver, og at boligbyggelag fører opp disse ambisjonene på agendaen på et tidlig tidspunkt, ifølge studien.

– Eksisterende bygninger bidrar til en vesentlig del av klimagassutslippene, og økt er et viktig tiltak for å redusere disse. Tiltak som er fordelaktige for kommende generasjoner kan imidlertid framstå som ulønnsomme og lite attraktive i et kort tidsperspektiv, sier fagdirektør Are Rødsjø ved Husbanken Region Midt-Norge, og legger til:

– Noe tilsvarende kan sies om universell utforming. Manglende universell utforming har store konsekvenser for de det rammer, og vil gi store praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til eldrebølgen som møter oss fra 2030.

Trenger offentlige virkemidler
Caseprosjektene synliggjør flere konsepter som både kan øke andelen boliger med tilgjengelighet i et boligområde, og gi energiløsninger som minimum oppfyller kravene til nybygg i . Dette skyldes at noen typer tiltak blir definert som nybygg og dermed utløser gjeldende krav. Det er også stor variasjon i ambisjoner ved oppgradering, noe som delvis kan skyldes manglende statlige krav.

– Funnene viser at ambisjonene kan bli høyere i mange prosjekter, men at dette ikke alltid er enkelt å få til. Det er derfor behov for evaluering, utvikling og implementering av offentlige virkemidler for å nå de målene Norge har forpliktet seg til å nå i nær fremtid. Dette gjelder både vurdering av når krav skal gjelde ved oppgradering, og utvikling av egne forskrifter for eksisterende bygningsmasse, sier Hovin Kjølle.

Må få fram forbildeprosjekter
Casestudiene viser at det må betydelig innsats til for å få frem forbildeprosjekter og pilotprosjekter som går et betydelig skritt lengre enn det vi vanligvis ser. Det handler om å teste ut nye konsepter, eksempelvis etterisolering med lette prefabrikkerte elementer. Det handler også om tilgang på flerfaglig kunnskap og tydelige mål, samt økt kompetanse for å redusere risiko og kostnader, og motivere beslutningstakere og boligeiere.

Det bør derfor prioriteres å fremskaffe en oversikt over boligområdene som står foran mer omfattende oppgraderinger. Dette kan danne et viktig grunnlag for å komme videre, hvor ansvaret for initiativ, koordinering og metodisk tilnærming bør komme fra offentlige aktører som Husbanken og ENOVA, ifølge studien. Videre bør boligeiere, deres organisasjoner og andre aktører ta ansvar for å bidra.

Rapportene kan lastes ned fra sintefbok.no: 
http://www.sintefbok.no/Drilldown.aspx?sectionId=65&categoryId=36 
http://www.sintefbok.no/Drilldown.aspx?sectionId=65&categoryId=37


FAKTA om REBO
Det strategiske forskningsprogrammet er finansiert av Husbanken og er gjennomført av SINTEF Byggforsk i samarbeid med NTNU samfunnsforskning AS fra 2008 til 2013. Deler av programmet er tilknyttet FME-senteret ZEB. REBO har hatt som mål å vise kvalitetsmessig gode og kostnadseffektive løsninger for oppgradering. Kunnskapen skal være nyttig for beslutningstakere som kommunale etater, eiendomsforvaltere og borettslag/boligbyggelag.