Stort sprik i forståelsen av energibruk

Myndighetenes politikk innen energibruk og -effektivisering har vært basert på feil antakelser om forbrukernes motiver. Det viser en ny doktoravhandling.

Forsker Åsne Lund Godbolt ved SINTEF Byggforsk har sett nærmere på forbrukernes praksis og holdninger til eget energiforbruk, samt analysert myndighetenes tiltak rettet mot energieffektivisering.

– Analysene våre viser at samfunnsøkonomer og vanlige forbrukere befinner seg nærmest i hver sin verden når det gjelder forståelse av energibruk og energieffektivisering. Derfor kommuniserer de dårlig, sier Godbolt.

Motiveres av klima og komfort
Myndighetene har lenge hevdet at det viktigste motivet for å spare energi for folk flest, er å spare penger. Forbrukerne derimot, tegner et mer komplekst bilde.

– Undersøkelsen viser at strømprisen spiller en underordnet rolle for om folk er villig til å engasjere seg i energieffektivisering. Det krever i så fall store prisøkninger. Miljøbevissthet og klimahensyn ser derimot ut til å være motiverende, i tillegg til økt komfort, forteller Åsne Lund Godbolt.

Hun ser dette som en viktig årsak til at politiske energieffektiviseringstiltak rettet mot husholdninger så langt ikke har vært mer vellykket.

For å se husholdningenes energiatferd i sammenheng med omgivelsene rundt, har forskeren undersøkt temaet både fra et politisk, økonomisk og forbrukermessig perspektiv.

Forventning om økonomisk rasjonalitet
Godbolt påviser i sitt doktorgradsarbeid at forestillingen om den økonomisk rasjonelle forbruker har ligget til grunn i utformingen av norsk energipolitikk. Videre har hun undersøkt hvordan denne samfunnsøkonomiske formingen av energipolitikken har virket inn på norske husholdningers energiforståelse og energiforbruk.

– Det er liten tvil om at allmennheten er kjent med sentrale samfunnsøkonomiske argumenter, selv om strømmarkedet også oppleves som forvirrende. Likevel vektlegger forbrukerne helt andre hensyn når de diskuterer og forklarer sin energibruk og -atferd. Ikke bare er de opptatt av komfort og hvilken atferd som er riktig for å møte klimautfordringene. De legger også vekt på hva som faktisk lar seg gjøre i hverdagen og hva som er mest rettferdig, sier Godbolt og legger til:

– Mange etterlyser en tydeligere energipolitikk: Hvis klimaendringene virkelig er så alarmerende, hvorfor er det da lov å forbruke ubegrensede mengder energi?

En større sammenheng
Forskningen gir innsikt i hvordan energiøkonomer og forbrukere forholder seg til energibruk på ulike vis. Energiøkonomene som er intervjuet i avhandlingen, definerer elektrisitet som en forbrukervare i et marked av rasjonelle, informerte aktører. Forbrukerne på sin side, oppfatter elektrisitet som et offentlig gode.

– For forbrukerne handler energibruk om hverdagslivets utfordringer, om verdier og moral i en større sammenheng, sier Godbolt.

Les hele avhandlingen "Market, Money and Morals. The Ambiguous Shaping of Energy Consumption in Norwegian Households".