Reduserte forbruket til oppvarming med 83 prosent

Boligområdet Brogården i Alingsås, nær Gøteborg i Sverige oppgrades til passivhus. Energiforbruket er kraftig redusert og blokkene er mer tilgjengelige. Prosjektet er et forbilde for en million boliger bygd på 60-70-tallet.

Brogården ble bygd i perioden 1971 til 1973 og var en del av det såkalte «Miljonprogrammet». I årene 1965 - 1975 ble det oppført en million boliger i Sverige etter en beslutning i den svenske riksdagen. Årsaken var akutt boligmangel i områdene rundt byene blant annet grunnet tilflytting fra etterkrigsgenerasjonen som hadde begynt å få barn. I tillegg var det dårlig standard på de eksisterende boligene. Brogården eies av AB Alingsåshem som er den kommunale boligforvalteren i Alingsås kommune.

Trekkfullt og kaldt
Leilighetene hadde jevnt over god standard med sjenerøse, enkelt møblerte rom men mange beboere klagde på at de var trekkfulle og kalde, som igjen førte til det dårlig inneklima. Det var også problemer med mursteinsfasaden som ofte ble ødelagt av frost. Leilighetene ble leid ut inklusive oppvarming, varmtvann og elektrisitet. Dette betyr at beboerne ikke hadde noen økonomiske fordeler med å spare strøm, og energiforbruket ble deretter. Etter oppgraderingen har forbruk av varmtvann og elektrisitet til husholdningsbruk blitt dekt av den enkelte beboeren. Den første blokka ble ferdig oppgradert i 2009, og den siste beregnes å være ferdig i løpet av høsten 2014.

Etterisolering av bygget med skifte til passivhusvinduer, bedre tetthet, varmegjenvinning av ventilasjonsluften og individuell måling av elektrisitet og varmtvann har gitt resultater. Det totale energiforbruket har blitt redusert fra 216 kWh pr. m2 i året, og ned til 78 KWh pr. m2 i året, hvorav energiforbruket til oppvarming er blitt redusert til en sjettedel fra 115 kWh pr. m2 i året til 19 kWh pr. m2 i året.

Ulike tiltak har blitt valgt underveis i oppgraderingsprosessen. I de første blokkene ble det installert ventilasjonsanlegg i hver leilighet, men det viste seg at vedlikeholdet ville bli utfordrende med en slik løsning i alle blokkene, derfor ble sentrale anlegg valgt i de neste husene. Oppvarmingen av leilighetene skjer via luften og hver enkelt beboer kan styre innetemperaturen manuelt via et varmebatteri koblet til fjernvarmeanlegget. Oppvarmingen av varmtvannet skjer via et fjernvarmeanlegg som fyres opp med biobrensel.

Veggmoduler forenkler oppgraderingsprosessen
På de første blokkene foregikk hele oppgraderingen på byggeplassen, mens nå produseres elementer som monteres på veggene. -Dette har skjedd i fullskala fra 2013, sier Linda Martinsson i Skanska. De prefrabrikerte veggelementene som er utviklet består av en kjerne med isopor, dekket med mineralull som holdes sammen av stålprofiler som skal sikre lave kuldebroverdier. Vi har beregnet U-verdier helt nede i 0,09 for veggelementene, sier Linda Martinsson. Til sammenligning er minstekravet for vegg i den norske passivhusstandarden på 0,15.

-Vi har også hatt mye fokus på å bevare utseendet på Brogården. De prefabrikerte elementene skal se likedan ut som de plassbygde veggene. Ved å benytte elementer skjer monteringen raskere på byggeplassen. Dette forenkler rehabiliteringsprosessen både for håndverkerne, og er i tillegg bedre for beboerne på Brogården, sier Linda Martinsson.

Utviklingen av veggmodulen har vært en del av det EU-støttede prosjektet BEEM-UP som skal finne gode eksempler på hvordan europeiske bygninger kan tilfredsstille nivåene for bygg i EUs reviderte bygningsenergidirektiv.

Les mer om bygningsenergidirektivet

Frittstående balkonger og bedre tilgjengelighet
Balkongene i de gamle blokkene var konstruert som en del av blokkene. Under oppgraderingen ble balkongene bygget inn som en del av det innvendige arealet og leilighetene ble større. Nye frittstående balkonger er montert på utsiden av blokkene. Dette har både redusert kuldebroene og sørget for bedre tilgjengelighet i leilighetene blant annet i form av større bad. Leilighetene som ligger i 1. etasje er dermed fullt ut tilgjengelige for rullestolbrukere.


(tv) Leilighetene er pusset opp innvendig og fremstår som nye. (t.h)Leilighetene fikk større bad etter at balkongene ble bygd ut.

Beboermedvirkning
Beboerne måtte flytte ut under oppgraderingen og finne seg en annen bolig, men ca 60 % har funnet veien tilbake til Brogården.

-Vi har signalisert hele veien at Brogården er verdt å ta vare på og vi ønsket å beholde sjelen i området. Her har vi gjennomført en langsiktig, systematisk og bærekraftige oppgradering som har tatt vare på beboerne, sier Ing-Marie Odegren VD ved AB Alingsåshem.

Alingsåshem har arrangert informasjonsmøter sammen med en leieboerforening i en visningsleilighet som var et eksempel på hvordan leilighetene ville bli etter oppgraderingen. Etter hvert benyttet man en fullt oppgradert leilighet i en av de første ferdigstilte blokkene. Her har det også vært arrangert temakvelder med økonomi og energieffektivisering på dagsorden. Siden 2007 har den lokale leieboerforeningen sørget for utgivelsen av Brogårdsbladet som skulle sørge for god informasjon til beboerne underveis i oppgraderingen.

Økonomi
Totalkostnadene for Alingsåshem for oppgraderingen er beregnet til 1.4 mill svenske kroner pr leilighet, dette inkluderer standardhevingen innvendig, energioppgraderingen, tapte leieinntekter og driftsutgifter i perioden. Som en følge av oppgraderingen er månedsleien satt opp med gjennomsnittlig 230.- pr kvadratmeter pr år (ca 27 %). I tillegg må leietakerne betale for el til husholdningsbruk og forbruk av varmtvann ved at induviduelle målere installeres. Dette har redusert forbruket av varmtvann med 30- 60 %.

Ulf Alexandersson som er økonomisjef i Alingsåshem mener at momsen kunne vært redusert for slike prosjekter. –Dette prosjektet genererer 80 mill svenske kroner til staten, i tillegg til arbeidsplasser, og andre skatter og avgifter. Om momsen hadde vært redusert med 50 % ville det vært et godt incentiv for at flere slike prosjekter blir gjennomført, sier Alexandersson.

Standarden på Brogården blir tilsvarende som for nye bygg, med svært lavt energibehov samtidig som at verdien på boligene øker. For å gjennomføre en slik satsing må man våge å ta sjanser på fremtidige inntekts og kostnadsutviklinger, og på energipriser. Vi gjør oss mindre sårbare ved å bygge bort risikoene, f.eks. høye energipriser, sier Ulf Alexandersson, økonomisjef i AB Alingsåshem.

Se også film fra Brogården fra 2009