Vikna: Bygger passivhus med engasjement og iver

Elever fra bygg- og anleggsteknikklinja ved Ytre Namdal VGS bygger passivhus på oppdrag fra Vikna kommune. Iveren er så stor at arbeidet ligger 3-4 uker foran tidsskjema, til glede for både byggenæringa og kommunen.

Arbeidet med eneboligen startet 20. august 2014, og elevene stått for betongarbeidene og alt tømrerarbeidet så langt, og i november har taksperrene blitt montert. Eneboligens har et bruttoareal på over 80 m2 og planen er å få et tett bygg allerede før jul. Boligen skal etter planen ferdigstilles til sommeren 2016. Prosjektet er inspirert av Blakstadmodellen.

Det er Vikna kommunale boligutleie KF som skal overta boligen og vil inngå i kommunens portefølje over utleieboliger. 

- Vi er strålende fornøyd med at prosjektet nå er i gang og at engasjementet er på plass både hos lærere og elever, som jo den gode fremdriften i prosjektet viser oss, sier Roar Ulsund som er daglig leder i foretaket.

– Det har til nå gått veldig bra og veldig fort, og vi ligger ca. tre uker før planen sier faglærer Joar Hamlandsø, som er prosjektleder på byggeplassen og faglærer ved bygg og anleggsteknikk ved Ytre Namdal VGS. Målet før jul er å få et tett bygg, mens den endelig datoen for ferdigstillelse er satt til våren 2016.


Joar Hamlandsø veileder elevene i byggeprosjektet sammen med Bjørn Aksnes som er elevassistent og fagmurer.

-Ikke mange får denne muligheten
I de første månedene på byggeplassen har tetteteknikker, HMS og byggeprosessen vært på dagsorden for elever og lærere.

-Dette er noe som bedriftene etterspør. Her utdanner vi elever som har erfaring med byggemøter og som lærer seg tømrerens rolle i byggeprosessen. I tillegg bygger de passivhus som det er svært få eksempler av i dette området. Det er ikke mange byggfagelever i Norge som får denne muligheten, sier Johnny Rian daglig leder i opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen


Johnny Rian er daglig leder for opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen og har sammen med Husbanken vært pådriver for oppstarten av prosjektet. Nå jobber han for at skolen skal komme i gang med en ny bolig i løpet av 2015.

Skal være tett, rett og beint
Også elevene er fornøyde med å komme seg ut av verkstedhallen på skolen og ut på byggeplassen.


-Det skal være tett, og som ved bygging av andre boliger skal det jo være beint og rett. Dette er artigere enn å stå i verkstedhallen med småprosjekter, sier Ida Marie Laugen som ønsker å ta den yrkesfaglige veien til å bli byggingeniør.


-Dette er noe annet enn å jobbe med småprosjekt på skolen, i tillegg er jo dette med passivhus helt nytt. Dagene går fort her på byggeplassen og lærerne er flinke til å gi oss oppgaver, sier Robin Urdshals Johansen som begynner som lærling til neste år.

Ønsker å ta samfunnsansvar
Bedriften Rørvikbygg representerer byggenæringen i prosjektet og har ansvarsretten for arbeidet på boligen

-Vi føler på samfunnsansvaret ved å delta på dette prosjektet. Vi ønsker å bidra til økt rekruttering av fagfolk til bransjen, som både vi og andre bedrifter vil få nytte av når elevene kommer ut fra skolen, sier Bjørn Endre Buvarp og Sissel Nygård i Rørvikbygg.

Bedriften har gjennom ansvarsretten hatt oppfølging av arbeidet gjennom byggemøter som skjer på byggeplassen hvor både lærere og elevene deltar.

–I dette prosjektet blir elevene en del av et team, som sammen skal konstruere denne eneboligen. Her får de verdifulle erfaringer med materialuttak og HMS ut i fingerspissene, som er kunnskap vi i næringa etterspør, sier Buvarp og Nygård.

Bedriften samarbeider med den lokale Byggmakker-butikken som har lånt ut en verktøybrakke til skolen.

4500 kWh i året
Passivhusboligen bygges opp med en dobbelt bindingsverkskonstruksjon med et mellomlag isolasjon som reduserer kuldebroer. Til sammen 45 cm isolasjon legges i veggen, og taket isoleres med 40 cm isolasjon. Isolasjonen i veggene og i taket har en lambdaverdi på 0,33 som innebærer en bedre isoleringsevne enn tradisjonell isolasjon. I gulvet er det lagt 35 cm XPS-isolasjon. Vinduer og dører skal ha en i snitt på 0,73, og målet for tetthet er satt til 0,6. Sammen med et effektivt ventilasjonsanlegg og solfangere som kombineres med ei luft til vann varmepumpe har dermed passivhuset et årlig beregnet behov for elektrisitet på 4500 kWh.

av Birger Jensen