Hvor mye energi kan 70-tallshuset spare?

Grimstad: På det første frokostmøtet for Moltemyrprosjektet, ble 70-tallshusets energitilstand presentert. Konklusjon: Bygningen lekker som en sil, særlig gjennom yttervegger, vinduer og dører. Det totale energiforbruket har ligget på 52.000 kWt i året. Ambisjonene om å redusere varmetapene med 85 prosent er det fire UiA-studenter som skal finne løsninger på sammen med BGM Arkitekter.

De fire studentene har kartlagt husets tilstand slik det står i dag med trykktesting, termografering og en analyse av de opprinnelige byggtegningene.

-75 prosent av det årlige energiforbruket på 52.000 kWt (inkl. vedfyring) har gått til romoppvarming. Lettere sagt «fyre for kråkene» når vi tar med de store varmetapene bygget har. Hvis dette huset hadde brukt 50/50 med henholdsvis strøm og ved til oppvarming, ville det sannsynligvis fått energimerket gul F, fortalte student Audun Hammerseth.

54 prosent av varmetapet kommer gjennom vinduer, dører og de 10-15 cm tykke ytterveggerne Illustrasjon: UiA/Simien
Nær 75 prosent av alt energiforbruk i huset brukes til romoppvarming, og veldig mye av det lekker altså ut igjen. Illustrasjon: UiA/Simien
 

 

 

 

 

 

 

 

 

Normale tall

Det eneste positive punktet i statusevalueringen var paradoksalt nok at de store luftlekkasjene tilsvarer minstekravet til ventilasjonanlegg i dagens byggtekniske forskrift.

Ingeniørstudentene på bygg- og energidesign ved UiA Grimstad presenterte resultatene fra sine undersøkelser på det første frokostmøtet til Moltemyrprosjektet (se faktaboks). Tallene er helt normale for et ordinært 70-tallshus, mens mulighetene for økonomiske og energimessige besparelsene er radikale i positiv forstand.  

Studentene har støttet seg til en masteroppagve fra NTNU for å kunne dokumentere bygningens byggtekniske tilstand og sammenlignet det med dagens minstekrav for isolasjon, tetthet og u-verdier.

Se alle funnene fra studentenes tilstandsanalyse her (PDF).

(Artikkelen fortsetter under filmvinduet)

Fra venstre: Arkitekt Bengt G. Michalsen, studentene Audun Hammerseth, Bjørn Linde Pedersen og Jo Hylje Rasmussen. Kristian Matre er også med i studentgruppa. Foto: Husbanken 

Enormt potensiale

Av alle de 10.300 eneboligene i Arendal ble 60 prosent bygget på 1960,-70 og -80 tallet. Situasjonen er den samme i Grimstad. Omtrent 70 prosent av alle mindre byggmesterbedrifter jobber med eksisterende boliger. Det viser tall som seniorrådgiver i Husbanken, Knut Wiik har funnet.

-Her er det et enormt potensiale for framtidsrettet rehabilitering med energi og universell utforming som hovedfokus. Vi skal gi dere så mye kunnskap vi kan fra dette forbildeprosjektet, sa Wiik til et fullsatt auditorium på UiA campus Grimstad 31. januar.

Det første frokostmøtet i Moltemyrprosjektet trakk «fullt hus» i auditoriet ved UiA Grimstad. Foto: Husbanken