Fra gammel enebolig til to energieffektive leiligheter

Eneboligen på Moltemyr er totalrenovert og bygget om til en horisontaldelt tomannsbolig med et energibehov langt lavere enn det opprinnelige.

Utgangspunktet for Moltemyrprosjektet i Arendal var en tidstypisk enebolig fra 1967 med energimerke F og et beregnet årlig energibehov på 52.000 kWt. Beregninger etter ferdigstillelse viser at bygget får energimerke B og omtrent halvert energiforbruk. I forhold til minstekravene i hittil gjeldende byggtekniske forskrift (TEK10), har det nye huset mer isolasjon og et bedre energiresultat.

Redusert varmetap

De bygningstekniske løsningene har ført til en tett konstruksjon med færre kuldebroer. Den største energibesparelsen kommer av et redusert varmetap. Bygget sparer også en del energi gjennom varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget, som gjenvinner 80 prosent av varmen fra boligen. De to leilighetene har fått vannbåren varme med luft-til-vann varmepumpe, noe som gir en jevn varme og komfort.


Bilde: Sam Eyde videregående skole

Moltemyrprosjektet har fått 500.000 kroner i kompetansetilskudd fra Husbanken. Støtten har blant annet gått til tilstandsanalyse, prosjektering og opplæring av elever og lærere. Byggekostnadene endte på 2.414.660 kroner, rundt 75.000 kroner mindre enn antatt. Tomtekostnader og anleggskostnader har derimot blitt noe større enn hva som ble budsjettert.

Et viktig mål med dette prosjektet var å vise boligeiere hvilke grep man kan ta for å gjøre boligen energieffektiv. Kostnadene måtte bli overkommelige dersom prosjektet skulle ha en smitteeffekt på privatmarkedet og konseptet være interessant for mange å kopiere. En studentgruppe på Universitetet i Agder gjennomførte et forprosjekt for å finne det økonomiske krysningspunktet for oppgradering av boligen.

Lønnsomme tiltak for energioppgradering

Tilstandsanalysen som studentgruppen gjennomførte viste at boligen hadde et stort varmetap på grunn av kuldebroer, luftlekkasjer og lite isolasjon. Romoppvarmingsbehovet på over 36.000 kWh i året var høyt, og det var mest å spare på tiltak for å redusere varmetapet i boligen.

Studentene analyserte så lønnsomheten av en rekke tiltak med hensyn til bygningsfysikk, ventilasjon og oppvarming. I lønnsomhetsanalysen tok de hensyn til investeringskostnaden, salgsverdien, støtte fra Enova og økning i inflasjon. De kom fram til tiltak som ville minke oppvarmingsbehovet fra 226,7 kWh/m2 til 27 kWh/m2, noe som tilfredsstilte kravene i lavenergiklasse 1 og kvalifiserte for støtte fra Enova. Med prisvekst inkludert i beregningen, ville det bli en tilbakebetalingstid på cirka tre år. Tabellen under gir en oversikt over de viktigste tiltakene som ble anbefalt av studentene.

Tiltak
Kvalitet

Skifte vinduer og dører

1,1 (minimum)

Isolere gulv mot grunn

SPU 50 mm isolasjonsplater med radonsperre

Isolasjon av yttervegger i tre, og diffusjonsplast

Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm + 50 mm innersjikt, samt ny isolasjon i eksisterende reisverk (98 mm) i øvre etasje. Totalt: 250 mm isolasjon

Isolasjon av yttervegger i mur, og diffusjonsplast

Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm på utside mur og 50 mm isolasjon på innside mur

Isolering av yttertak

300 mm isolasjon mot himling

Tiltakene er grundig presentert en for en i bacheloroppgaven til studentene, som også vurderte utnytting av solenergi og anbefalte solfangere til oppvarming av tappevann for det aktuelle bygget. Solfangere er ikke blitt installert på bygget, men kan for mange andre eldre boliger være et lønnsomt og realistisk tiltak for å redusere behovet for kjøpt strøm.

Tilpasninger underveis

De fleste av de anbefalte tiltakene er gjennomført, men noen behov for tilpasninger har dukket opp underveis – ikke uventet, når man har med et rehabiliteringsprosjekt å gjøre. Eneboligen skulle bygges om til to boenheter, og kravene som gjelder for innvendig takhøyde måtte samtidig overholdes. Derfor måtte tykkelsen på tilleggsisolasjonen i underetasjen reduseres til 50 mm, noe som var for lite til å tilfredsstille minstekrav til for gulv på grunn. Likevel er verdien for samlet varmetapstall og energiforbruk bedre enn TEK10.

På grunn av dårlig standard ble både eksteriør og interiør revet ned, og det var bare reisverk, tak og betonggulv som sto igjen. Hadde huset vært i privat eie, er det ikke sikkert alt interiør hadde blitt byttet. Fordi huset skulle ha ny planløsning og andre dimensjoner på vinduer, måtte deler av konstruksjonen forsterkes. Dette ble løst med limtredragere, h-bjelker og dobling av dragere i etasjeskiller.

Bygget er prosjektert til å ha et luftskifte per time på 1,5 eller bedre. Trykktesting etter ferdigstillelse viste en verdi på 2,4 per time. Differansen skyldtes en bærevegg i mur i underetasjen. Muren var satt opp i gamle sementblokker som er delvis hule. Det ble konkludert med at trekken kom fra grunnen under sålen i underetasjen og opp i bæreveggen som var satt opp på sekstitallet. Trekken fordelte seg i bjelkelaget over, slik at lekkasjen var litt for høy i begge etasjene. Det ville være svært utfordrende både fremdriftsmessig og økonomisk å tette bygget ytterligere på det tidspunktet.

Fremtidsrettet oppgradering

Etter målinger ved ferdigstillelse oppnår bygget energimerke B. Dette betyr en enorm forbedring når det gjelder oppvarmings- og energibehov. Leilighetene har i tillegg andre gode kvaliteter som at de er forberedt for livsløpsstandard. Innvendig er leilighetene uten terskler og har gode snuarealer, slik at det skal være enklere for personer med funksjonsnedsettelser å bevege seg inne. Det er klargjort for installasjon av rampe for trinnfri adkomst foran inngangsdøren i leiligheten nede og løfteplattform opp til leiligheten i andre etasje.

Hensikten med dette prosjektet var å belyse lønnsomheten ved å oppgradere eldre boliger til en bedre energistandard. Mange av løsningene – både de som ble valgt og de øvrige anbefalte - vil være gjennomførbare på andre eldre boliger. Og i løpet av den to år lange byggeperioden har to kull på til sammen 27 elever på bygg- og anleggsteknikklinja ved Sam Eyde videregående skole fått verdifull kunnskap om energieffektivisering og tilgjengelighet i boliger som de tar med seg ut i arbeidslivet.

Les mer:

  • Moltemyrprosjektets samleside med alle relaterte artikler
  • Bacheloroppgave fra Universitet i Agder, med tiltaksoversikt
  • Sluttrapport fra Moltemyrprosjektet
  • Studentene kontaktet en energirådgiver fra Enova for å få klarhet i hvilke tiltak som skal til for å få støtte. På enova.no kan du også kontakte en rådgiver eller se hvilke tiltak som utløser tilskudd.