2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad 

2.3 Opplysninger om boligen og boutgiftene

2.3.1 Krav til boligen

Vilkår for å få rett til bustøtte er at bustaden

a) er godkjend som bustad

b) er ein sjølvstendig bustad med eigen inngang

c) har eige bad og toalett og gjev høve til matlaging, og

d) gjev høve til kvile.

Personar som av helse- eller sosialfaglege årsaker bur i eit bufellesskap utan å høyre til same husstand, kan få bustøtte på individuelt grunnlag dersom kommunen godkjenner at bustaden er eigna. Kommunen kan i vurderinga av om bustanden er eigna gjere unntak frå kvalitetskravet i første ledd bokstav b. Kommunen kan også gjere unntak frå krava i bokstav c dersom funksjonane som er nemnde der, er del av bufellesskapet ellers.

(Bustøttelova § 5)

Hva er en godkjent bolig?

Boligen må ha visse kvaliteter for at søker skal kunne få bostøtte. Har boligen eget bruksenhetsnummer (tidligere kalt bolignummer), tilfredsstiller den kravene. Hvis søker leier en bolig uten bruksenhetsnummer, må boligen tilfredsstille alle kravene nevnt i punktene under.

Boligen må være selvstendig bolig og ha egen inngang

Boligen må være fysisk adskilt fra andre boliger i bygget, og ikke ha noen form for intern forbindelse mellom boenhetene i form av en dør eller trapp. Slike boliger har som regel et eget bruksenhetsnummer.

Boliger som er sperret av i begge ender med låst dør, regnes også som selvstendige boliger. Slike boliger har som regel ikke eget bruksenhetsnummer.

Boligen må ha egen, separat inngang. Inngangen kan være i fellesarealer, for eksempel en trappeoppgang eller en felles gang med inngangsdør inn til hver boenhet. Hvis søker må gå gjennom andre boenheter, er det ikke en selvstendig bolig.

  • Eksempel: Søker leier en sokkelleilighet med trappeløp mellom boenhetene. Øverst i trappeløpet er det en dør som utleier har nøkkel til, mens nederst i trappeløpet er det en dør som kun søker har nøkkel til. Utleier og leietaker har da ikke adkomst til hverandres boenheter, og boligen regnes derfor som selvstendig. Hvis søker leier en hybel som kun har én dør mellom sin boenhet og utleiers boenhet, regnes det ikke som en selvstendig boenhet.
Rommene i boligen må være godkjente for varig opphold

Rommene i boligen må være godkjente for varig opphold, det vil si at de tilfredsstiller krav til brannsikring, rømningsveier, takhøyde, dagslys o.a. Hvis søker leier en bolig der ett eller flere oppholdsrom ikke er godkjente for varig opphold, kan søker ikke motta bostøtte.

  • Eksempel: Søker leier en sokkelleilighet, der soverommet tidligere var en sportsbod. Utleier har endret bruken, uten å søke om bruksendring. Soverommet/sportsboden er da ikke godkjent til boligformål, og søker kan ikke motta bostøtte. Hvis utleier søker om bruksendring av rommet og får det godkjent, kan søker motta bostøtte.

Å endre bruken av for eksempel kjellere eller sportsboder til oppholdsrom, er søknadspliktig. Det er plan- og bygningsetaten i kommunen som godkjenner søknader om bruksendringer.

Søker må ha eget bad og toalett

Søker må ha tilgang til privat bad og toalett i egen boenhet. Hvis søker deler bad og toalett med andre, kan søker ikke motta bostøtte.

Søker må ha mulighet for å lage mat

Søker trenger ikke ha et eget kjøkken, men må ha en kjøkkenkrok, hybelkjøkken eller lignende. Det må være mulig å tilberede alle måltider hjemme, og søker må ha plass til å oppbevare mat og muligheter for oppvask.

Søker må ha mulighet for å sove og hvile

Søker må ha plass til en seng og en sittegruppe.

Om bokollektiv

For å godkjenne bostøtte til bokollektiv, må disse forholdene være avklart:

  • Bor søker i kollektiv av helse- eller sosialfaglige årsaker?
  • Tilfredsstiller boligen kravene til utforming?
  • Er det et bokollektiv eller én husstand?

Helse- og sosialfaglige årsaker

For å godkjenne en søknad til bokollektiv, skal det foreligge helse- eller sosialfaglige grunner for at søker bor i kollektiv. Det skal altså være gjort faglige vurderinger av om bokollektiv er en egnet boform for søker.

Hvis søker bor i kollektiv med kommunal tildelingsrett, forutsetter vi at den helse- og sosialfaglige vurderingen allerede er gjort.

Hvis søker bor i privat kollektiv, må søker enten oppgi en kontaktperson i kommunen eller legge fram en attest fra fastlege, psykolog eller annen behandler.

  • Kontaktpersonen i kommunen kan være en flyktningkonsulent, ansatte i NAV eller andre som kjenner søkers situasjon, og som kan bekrefte at søkers behov for å bo i kollektiv. Saksbehandler må kontakte personen søker oppgir, før saken blir godkjent.
  • Noen søkere kan ha helse- eller sosialfaglige grunner for å bo i kollektiv, uten å være i kontakt med ansatte i kommunen. De må legge fram annen dokumentasjon, for eksempel en attest fra fastlege eller psykolog, der behandleren bekrefter at søker bor i kollektiv av helse- eller sosialfaglige grunner.
Krav til utforming av bokollektivet
  • Bokollektivet må være i en godkjent helårsbolig. 
  • Rommet/rommene som søker leier, må være godkjent som oppholdsrom.
  • Det må være tilgang til kjøkken og bad og mulighet for hvile.
  • Boligen må være egnet til at flere bor sammen.
  • Boligen må være egnet til søkers behov.

For bokollektiv der kommunen har tildelingsrett, forutsetter vi at kommunen på forhånd har godkjent boligen som egnet for kollektiv.

Når det gjelder privat kollektiv, må kommunen forsikre seg om at boligen tilfredsstiller kravene. Hvis boligen ikke er kjent for kommunen fra før, bør det innhentes informasjon om boligen, for eksempel ved å gjøre oppslag i ulike registre eller ved å kontakte teknisk etat i kommunen. Det kan også være aktuelt å gjøre en befaring for å avklare om boligen er tilfredsstillende. Hvem som skal gjøre befaringen, må avklares i den enkelte kommune.

Kommunen må være spesielt oppmerksom på om boligen og boenheten er egnet når det er par eller familier med barn som bor i kollektiv

Bokollektiv eller én husstand?

Kommunen må kontrollere at det er et reelt bokollektiv, og ikke personer som tilhører én husstand. Personer som hører til samme husstand, kan ikke motta bostøtte hver for seg.

Søker blir i skjemaet bedt om å opplyse om de bor sammen med personer i nær relasjon. Som hovedregel tilhører ektefeller, samboere, barn, foreldre og søsken samme husstand. Det kan i helt spesielle situasjoner likevel være grunner til å godkjenne at personer i nære relasjoner bor i kollektiv. I slike saker må kommunen innhente mer informasjon, og gjøre en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak.

Krav til dokumentasjon

Søker må sende inn både HB 9.S.01 Søknad om bostøtte og HB 9.S.08 Opplysninger om bokollektiv. I tillegg må de legge ved leiekontrakt. En leiekontrakt kan være med en huseier eller en framleier. Kontrakten må vise søkers andel av husleien.

Hvis søker ikke har kontaktperson i kommunen, skal de også legge ved attest fra en behandler. Attesten må bekrefte at søker bor i kollektiv av helse- eller sosialfaglige grunner.

Finansiering

Det stilles ingen krav til hvordan boligen er finansiert.

Gå til neste underkapittel 2.3.2 Boutgifter

Gå til innholdslisten