Systematisering av erfaringer med passivhus

Oppdragstaker: SINTEF
Ferdig: 31.01.12

SINTEF har i denne rapporten systematisert erfaringer knyttet til passivhus. Systematiseringen omhandler en litteraturgjennomgang av materiale fra Norge, Norden og Europa for øvrig.

Last ned rapporten her

Bakgrunn
Et oppdrag om systematisering av erfaringer med Passivhus ble gitt Husbanken i tildelingsbrevet for 2011. Etter bearbeiding, detaljering og utlysning på Doffin gikk oppdraget til SINTEF Byggforsk.
Husbanken mottok rapporten 31.1.2011 i samsvar med inngått kontrakt og oversendte rapporten til KRD.

Oppsummering
Rapporten omhandler de tema som er beskrevet i oppdraget. Litteraturgjennomgangen baserer seg på materiale fra både Norge, Norden og Europa for øvrig. Dybdeanalysene baserer seg på 7 norske prosjekter.

Rapporten består av følgende deler:

• Mål - Oppdragsgivers kravspesifikasjon
• Oppdragsforståelse og metode
• Litteraturgjennomgang av erfaringer med Passivhus,
• Dybdeanalyser
• Diskusjon
• Konklusjoner og anbefalinger
• Veien videre
• Prosjektoversikt

Diskusjonen omhandler sammenligning av utfordringer i ordinære boliger kontra passivhus, utfordringer i forhold til nordisk bokultur og egnethet for volumproduksjon. Rapportens hovedkonklusjon er at problemstillingene knyttet til passivhus er de samme som for andre nye boliger og bygninger generelt.
Noen av problemstillingene er knyttet til introduksjonsfase og berører både beboere og bransje. Erfaringer viser at beboere gjerne bruker noe tid på å lære seg å bruke boligene optimalt mht. energistyring og at bransjen i en introduksjonsfase må ha ekstra fokus mht. kvalitetssikring av planlegging, utførelse og oppfølging på byggeplassen. Det pekes også at konvensjonelle forenklede beregningsprogrammer ikke er egnet.

Rapporten omtaler at det i en introduksjonsfase er noen utfordringer mht. manglende kompetanse i bransjen og at det ikke alltid er like enkelt å finne de rette komponenter og tekniske løsninger. Erfaringer fra Norge viser at byggevareprodusenter kan være viktige samarbeidspartnere for å finne gode tekniske løsninger

Studier fra andre land viser lavere konsentrasjon av muggsopp og forurensende stoffer i passivhus sammenlignet med konvensjonelle bygg og bedring i selvrapportert helse fra beboere. Disse funnene henger nær sammen med bruken av , Ingen studier rapporterer spesielle byggskader i passivhus eller behov for mer vedlikehold enn for ordinære bygg. Passivhusprosjekter i Norge viser også at mange passivhusprosjekter oppnår lang bedre lekkasjetall enn det som kreves for passivhus.

Energibruken varierer i passivhus, slik som i konvensjonelle bygg, men er gjennomgående betydelig lavere.

Prosjektet har ikke funnet studier som tar for seg ulike sider ved norsk eller nordisk bokultur i forhold til passivhus, men omtaler følgende tema som interessante i forhold til energibruk og behov for brukerrettet informasjon eller videre forskning:
• Høy velstand og lave el-priser
• Gulvvarme på bad
• Belysning i rom når de ikke er i bruk
• Vinduslufting og kalde soverom
• Gjør-det-selv-tradisjon

Norske og utenlandske brukerevalueringer av passivhus viser at inneklimaet er godt og rapportert som bedre enn i konvensjonelle boliger. Det pekes på behov for god informasjon om bruk og drift av tekniske anlegg og brukervennlig utforming av styringssystemer i alle boliger som har og utstyr som varmepumper og solfangere. Ingen av de analyserte studiene indikerer at det i passivhus e større behov for utfordringer for vedlikehold av bygningskroppen enn i ordinære bygg. Rapporten vurderer Passivhus til ikke å være mer komplisert for beboerne enn boliger etter 10. Tvert imot kan Passivhus bygget og kvalitetssikret etter en standard være mer driftssikre og mer robuste for ulike brukervaner

Erfaringer fra markedsføring og salg viser at passivhus selges med basis i kvaliteter som også etterspørres i vanlige boliger, og at lavt energibehov kun blir vurdert som en bonus. Enkelte studier kan imidlertid tyde på at dette er i endring.

Rapporten oppgir merkostnader knyttet til passivhus å være 5-10 % og at dette synker i takt med læring og effektivisering.

Passivhus vurderes å være godt egnet for volumproduksjon, og det i Norge relativt lave spranget mellom forskriftsnivå og Passivhusnivå gjør at konseptet her lettere kan tas i bruk av bransjen. Passivhus medfører ingen prinsipielle vanskeligheter ut over energieffektive hus etter 10 så lenge det ikke velges oppvarming via ventilasjonsluft.

Rapportens hovedkonklusjon er at problemstillingene knyttet til passivhus er de samme som for andre nye boliger og bygninger generelt.

• Rapporten har to vedlegg En oversikt over ferdigstilte og planlagte boliger i Norge på passivhusnivå, til sammen over 1100 boligenheter.
• En sammenligning av kriterier for passivhus i ulike land

Vurdering
Rapporten omhandler de tema som er beskrevet i oppdraget og gir en god og oversiktlig systematisering og oppsummering av sentrale problemstillinger knyttet til Passivhus. Litteraturgjennomgangen baserer seg på materiale fra både Norge, Norden og Europa for øvrig. Her har SINTEF utvilsomt hatt god nytte av eget nettverk og ansatte med tyskspråklig bakgrunn. Dybdeanalysene baserer seg på 7 norske prosjekter hvor Sintef Byggforsk har vært involvert og har et godt utgangspunkt for analysene.
Rapportens hovedkonklusjon er at problemstillingene knyttet til passivhus er de samme som for andre nye boliger og bygninger generelt. I rapporten skrives det at Passivhus bygget og kvalitetssikret etter en standard kan være mer driftssikre og mer robuste for ulike brukervaner enn boliger bygget etter 10. .

Studier fra andre land viser lavere konsentrasjon av muggsopp og forurensende stoffer i passivhus sammenlignet med konvensjonelle bygg og bedring i selvrapportert helse fra beboere. Disse funnene henger nær sammen med bruken av , Ingen studier rapporterer spesielle byggskader i passivhus eller behov for mer vedlikehold enn for ordinære bygg. Her mener Husbanken det kan være verdt å nevne at passivhusprosjekter i Norge viser at mange passivhus oppnår lang bedre lekkasjetall enn det som kreves for passivhus. Simuleringer presentert av SINTEF Byggforsk på konferansen «Passivhus Myter og fakta i 2011» viser at Passivhus kan bygges med lavere risiko for fuktskader og dårlig inneklima takket være god ventilasjon, bedre lufttetthet og bedre isolerte vinduer med varmere glassflater. I denne simuleringen gir lekkasjetall på forskriftsnivå den høyeste risikoen for muggvekst mens bygninger med lekkasjetall på passivhusnivå har den laveste risikoen.
Ut fra rapporten og oversikten over ferdigstilte prosjekter kan det synes som om man markedsmessig og kunnskapsmessig nå ganske raskt befinner seg på samme nivå for passivhus som man var mht. «lavenergiboliger» etter datidens «definisjoner» da byggeforskriften ble skjerpet i 2007. Rapportens konklusjoner kan også tyde på at det bør vurderes om forskriftskravene ved senere innskjerping bør heves direkte til passivhusnivå.

Mulig oppfølgingspunkt
Kontrakten inneholder en opsjon om videre oppfølging. Rapporten påpeker som ønskelig å kunne følge opp noen av de norske prosjektene over lenger sikt. Det påpekes også som ønskelig å med mer forskning på tema helse og inneklima. Husbanken ser at det vil være nyttig både med videre oppfølging og forskning på disse områder i tråd med opsjonen i prosjektet. I denne sammenheng er det viktig at et forlenget prosjekt supplerer og ikke overlapper andre prosjekter på samme eller tilliggende tema.