Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet? (Rambøll)

God samhandling er trolig en forutsetning for at man skal lykkes på det boligsosiale feltet. Men, når oppstår god samhandling og hvilke hindringer og muligheter finnes?

Last ned rapporten her

Last ned erfaringshefte her

Rambølls sammendrag
Det boligsosiale feltet kan forstås som et komplekst felt som spenner over et bredt spekter av tjenester og tilbud og innbefatter mange kompetanser og tjenesteenheter. Et gjennomgående tema i nasjonalpolitiske dokumenter er behovet for en mer koordinert boligtjeneste der samarbeid blir fremhevet som viktig.

Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en antakelse om at samhandling kan bidra i arbeidet med å imøtekomme boligsosiale utfordringer i kommunene. Her er det en antakelse om at ”helheten kan bli mer enn summen av delene”, og at denne helheten kan bidra til å styrke boligsosialt arbeid i kommuner og andre instanser som jobber med boligsosialt arbeid. I rapportens tittel ”Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet” ligger en forståelse og forventning om at det for mange kommuner ligger en ubenyttet verdi i det dynamiske samspillet som kan oppstå når flere kommer sammen om en felles oppgave.

Samhandling som begrep kan tolkes og derav også utøves på mange ulike måter. I rapporten illustreres samhandling blant annet som en jazzimprovisasjon hvor en dynamikk av uforutsigbarhet og fleksibilitet gjenspeiler viktige elementer i samhandlingen. Samtidig må noen felles akkorder og gitte takter ligge i bunn for å spille harmonisk i et musikkbilde preget av uforutsigbare vendinger. Det er viktig at jazzmusikerne på den ene siden gis støtte og rom for solospill og at de på den andre siden oppnår et harmonisk samspill i fellesskap.

En gjennomgang av litteratur på det boligsosiale feltet viser at temaet samhandling er blitt viet relativt lite oppmerksomhet. Der hvor den likevel dukker opp, i form av eksempler på uformelle og mer dynamiske sider av det boligsosiale arbeid, er det likevel de formelle grepene som dominerer i konklusjoner og anbefalinger knyttet til forbedringer i det boligsosiale arbeidet. I den foreliggende rapporten er det uformelle forsøkt viet vel så mye oppmerksomhet som det formelle.

Gjennom besøk i seks kommuner og samtaler med samtlige av Husbankens regionkontorer har Rambøll funnet at samhandling bidrar til at kommuner blir bedre rustet til å ta fatt på boligsosiale utfordringer. Dette krever elementer som forankring av samhandling i kommunenes ledelse og tjenesteutøvere gjennom blant annet etablering av felles målsettinger og en felles plattform. Videre vil fleksibilitet, åpenhet og lærevillighet være viktig både i organisasjonen og hos de enkelte deltakerne i samhandlingen.

Utfordringer og muligheter for samhandling
Som utfordringer til samhandling oppgis særlig tid og ressurser å være sentrale. Mangel på felles målsettinger og en felles plattform kan også være vesentlige utfordringer for samhandling. Dette gjelder både horisontal samhandling mellom enheter og tjenester, samt vertikal samhandling mellom ulike nivåer. Sistnevnte kan by på særlige utfordringer når det gjelder at aktører møter hverandre som likeverdige parter og har ydmykhet for hverandres posisjon og kompetanse.

Mulighetene for samhandling ligger i møtevirksomhet, seminarer og uformelle sammenkomster og i det å skape en felles plattform mellom de som deltar i arbeidet. Sistnevnte kan oppnås ved etableringen av en boligsosial handlingsplan, hvor alle boligsosiale aktører i kommunen inkluderes i etableringen av planen.

Erfaringshefte som inspirasjon til god samhandling i kommunene
I prosjektet har Rambøll samlet flere eksempler på god samhandling i kommunene. Disse eksemplene er trukket fram og presentert i et eget erfaringshefte. Heftet er ment som inspirasjon til Husbankens regionkontorer samt kommuner i deres boligsosiale arbeid.

Vurdering av rapport, hefte og oppfølgingsmuligheter
Et konkret bakteppe for dette prosjektet er et internt samhandlingsprosjekt i Trondheim kommune. Her ble samhandlingens tematikk studert på kryss og tvers av hele kommunen, i et møtepunkt mellom faglig problematisering og avklaring av mulighetsrom. Sett i relasjon til denne analysen, er Rambølls rapport og erfaringshefte mindre problematiserende og mer mulighetsorientert. Casekommunene er valgt ut fordi de har lykkes med samhandling, og eksemplene som løftes fram er derfor primært en kilde til inspirasjon.

Innenfor en slik positiv ramme er det vår vurdering av Rambøll har lyktes bra. Det eneste forbeholdet kan være at rapport og erfaringshefte til sammen gir et inntrykk av at “det er bare å bestemme seg for å samhandle, så blir alt veldig bra”. Det kan derfor vurderes om Husbanken burde utlyse et utdypende forskningsprosjekt der en i sterkere grad belyser barrierene, utfordringene og skyggesidene – gitt at det er viktig med kunnskap også om dette dersom en bevisst skal satse på samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet i Norge.

Dette betinger at det gjøres en vurdering av hvor mye en skal satse på samhandling som løsningsgrep, samt hvordan et slikt valg eventuelt skal implementeres. På politisk nivå kan en vurdere om dette er noe som burde drøftes i en strategisk sammenheng (f.eks i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen).

I Husbanken kan temaet videreutvikles på minst to nivåer. For det første i form av økt bevissthet om og klargjøring av selve samspillet mellom regionkontor og kommuner. For det andre ved at Husbanken kan vurdere om samhandling som kompetanse bør inngå i veiledningspakken som tilbys overfor kommunene. Til sammen berører dette både strategiske og operative problemstillinger, fra hvor mye det skal satses på mer og bedre samhandling i det boligsosiale feltet, til hvordan en slik satsning eventuelt kan gjennomføres.