Kartlegging av kommunale retningslinjer og praksis vedrørende startlån

Oppdragstaker: Proba Samfunnsanalyse AS
Ferdig: 3. kvartal 2012

Proba har på oppdrag av Husbanken gjennomført en kartlegging av kommunale retningslinjer og praksis vedrørende startlån. Kartleggingen viser at 61 prosent av kommunene har retningslinjer.60 prosent av kommunene har ingen prioritering mellom målgruppene for ordningen.

Last ned rapporten her

 
Bakgrunn
Kommunene kan utforme sine egne retningslinjer for startlån innenfor rammene av Husbankens retningslinjer. Både tidligere forskning og Husbankens erfaringer, tilsier at det er stor variasjon både når det gjelder kommunale retningslinjer og praktisering av disse. En oversikt over kommunal praksis på området vil derfor være nyttig i forhold til det videre arbeidet med startlån som et viktig boligpolitisk virkemiddel.

Noen hovedfunn: 

Organisering av søknader om startlån

Det ser ut til å være en betydelig delegering til saksbehandlernivå. I halvparten av kommunene er det saksbehandler som fatter vedtaket. Når det gjelder hvilken administrativ enhet som saksbehandler startlånsøknader, varierer det mellom NAV-kontor (30 pst), merkantil enhet (23 pst),
boligkontor (18 pst), annet (29 pst).

Omfang av startlån hittil i 2012
En hypotese er at startlån blir mer attraktivt etter at Finanstilsynet har økt kravet om egenkapital. Rapporten bekrefter at det har vært en økning i antall søknader i mange kommuner og at søknad om startlån til toppfinansiering har økt mest. Man kan imidlertid ikke påvise noen dramatisk endring, bl.a. er det forholdsvis få kommuner som rapporterer om økning i antall avslag. Dette bildet bekreftes av kommunenes etterspørsel etter startlån fra Husbanken. Det har vært en økning på 14 pst. i kommunenes søknad om startlån 1. halvår 2012 sammenliknet med 1.halvår
2011. Imidlertid viser foreløpige tall over søknadsinngangen til kommunene bare en mindre økning.

Kommunenes bruk av retningslinjer
61 pst. av kommunene har utarbeidet retningslinjer. 12 pst. hadde imidlertid nedskrevne føringer internt. Noe under halvparten har endret dem minst én gang. Når det gjelder målgrupper gjentas Husbankens føringer og det gis ingen prioriteringer utover dette. I nesten halvparten av
retningslinjene er det imidlertid egne føringer på låneandelen. Flere forhold kan omtales i retningslinjene. Vanligst er søkers økonomiske situasjon. Annet som ofte omtales er klageadgang, rentepåslag og ev. forhåndsgodkjenning. I 70 pst. av retningslinjene er det et absolutt krav at låntaker må kjøpe bolig i kommunen og i rundt 30 pst. at mottaker skal bo i kommunen.

Praksis i kommunene våren 2012
60 pst av kommunene har ingen prioritering mellom målgruppene og i rundt halvparten av kommunene er det ingen konkret praksis i å hindre søkere med god økonomi å motta startlån. Nesten alle bruker SIFO-satsen, de fleste (67 pst.) sier at den er retningsgivende og de avviker bare
i noen tilfeller, mens 17 pst. benytter den som utgangspunkt. Kun 6 pst. benytter den “slavisk”. I inntektsberegningen inkluderes bostøtte hos 80 pst. av kommunene, arbeidsavklaringspenger i 68 pst., og kvalifiseringsstønad i 42 pst. Det er også stor spredning mht. andre potensielle
inntektskilder. 60 pst. av kommunene bruker startlån primært som toppfinansiering og 20 pst. gir bare toppfinansiering og i 15 pst. er det ikke praksis å prioritere mellom topp- og fullfinansiering. I rundt 80 pst. sjekkes det alltid eller som regel om søker kan få lån i bank før et startlån innvilges. Når det gjelder lånebetingelser (avdragsfrihet, nedbetalingstid og valg av fast/flytende rente) er det betydelig variasjon mellom kommuner. De fleste gir avdragsfrihet, men ikke alle. Noen har stor variasjon i nedbetalingstid, mens andre praktiserer en lik tid for alle. Bruk av fast/flytende rente varierer også. 
 
Forvaltning av inngåtte avtaler
En ekstern forvalter brukes i 75 pst. av kommunene. Blant disse gjelder at i halvparten benyttes samme enhet som behandler startlån også til å følge opp, f.eks. ved mislighold. Hva gjør kommunene for brukere med betalingsproblemer? For de kommuner som opererer med ekstern forvalter er det noe ulik praksis for når kommunen varsles ved betalingsproblemer. 37 pst. blir varslet “ved uregelmessig betaling, men før første
inkassovarsel” mens 25 pst. blir varslet ved første inkassovarsel. Når det gjelder kommunens rutiner ved oppfølging av husstander med betalingsproblemer, svarte vel halvparten at de har rutiner for relativ rask oppfølging etter at husstanden har begynt å misligholde lånet. 16 pst. har rutine for oppfølging nå husstanden ber om det, 10 pst. følger opp når saken går til inkasso, og 6 pst. følger i hovedsak kun opp når man anser det formålstjenlig. 

I tilfelle salg med tap
Noe under halvparten av kommunene har erfaring med tvangssalg av bolig. Samme andel har også erfaring med at salgssum ikke dekker lånet. Halvparten av kommunene følger opp restgjeld til det ikke er mer å hente. 20 pst. har hatt minst én tapsdeling med staten. Her er andelen 35 pst. blant de største kommunene.