FoU - lanseringskonferansen 2015

Start: 05. februar 2015 10:00
Slutt: 05. februar 2015 16:00
Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo
Pris:  

Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet brukte 25 mill på boligforskning i 2014. Torsdag 5. februar ble smakebiter av denne forskningen presentert for ett hundretalls publikummere i Litteraturhuset.

Opptak fra seminaret finner du her

Konferansen ble introdusert av Harald Assev fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han påpekte at forskningen var essensiell for politikkutvikling på området, og at det var viktig for departementet å få et kritisk blikk fra utsiden på hvordan dagens politikk fungerer. - Samtidig er det også viktig for oss å bygge opp kompetanse om boligforskning i forskningsmiljøene, sa Assev. 

Hvilken effekt har boligsosiale virkemidler på det ordinære boligmarkedet
Lanseringskonferansen 2015 var viet forskning innenfor det boligsosiale feltet. Først ute var Kim Astrup fra NIBR som forsker på om de boligsosiale virkemidlene har noen effekt på tilgang på boliger og pris på det ordinære boligmarkedet på oppdrag fra KMD. I første omgang har NIBR identifisert ulike markedseffekter og ulike metoder for hvordan disse kan måles. Startlån er det boligsosiale virkemidlet som NIBR mener gir det største utslaget, og har foreslått i rapporten å analysere variasjoner i bruken av startlån mellom kommuner og omsetningsprisdata på kommunenivå i en fase to av dette forskningsarbeidet. Rapporten ble presentert av Kim Astrup, NIBR. Les rapporten her  Se presentasjonen her

Kommunenes handlingsrom i utbyggingspolitikken
NIBR presenterte også rapporten «Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken». Kommunenes rolle og tilrettelegging for utbygging er betydelig endret de siste ti årene, de er mindre aktive men har fortsatt virkemidler for å stimulere til kvalitet og aktivitet i utbyggingsprosjekter. Rolf Barlindhaug ved NIBR presenterte hvordan kommunene bruker disse virkemidlene for økt utbygging. 69 kommuner har besvart en nettbasert undersøkelse. Denne er komplementert med dybdeintervjuer med fire kommuner. En identifisert motsetning mellom kommuner og utbyggere som Barlindhaug trakk frem, var at kommunene gjerne vil benytte eksisterende kapasitet på sosial infrastruktur og vil konsentrere utbyggingen for å redusere investeringene. Et vanlig grep i mange kommuner er å bruke rekkefølgebestemmelser for å styre boligbyggingen. Utbyggerne derimot ønsker å spre byggingen for å redusere risikoen og øke avkastningen. Rapporten ble presentert av Rolf Barlindhaug, NIBR. Les rapporten her  Se presentasjonen her

Resultater fra Husbankens kommunesatsing
Erfaringer og resultater fra Husbankens kommunesatsing ble presentert av Lars Erik Becken fra Proba samfunnsanalyse som har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med Fafo. Felles for alle de regionale kommunale satsingene i Husbanken, er forebygging og bekjempelse av fattigdom og bostedsløshet ved å øke den boligsosiale aktiviteten og kompetansen i kommunene. –Vi kan ikke måle så mange konsekvenser for brukerne i denne studien med tanke på bosetting av vanskeligstilte, men samtidig er det rapportert om flere søknader og kortere ventelister, sa Becken. Han fremhevet også at det boligsosiale arbeidet har blitt satt på dagsorden og er godt forankret hos politisk ledelse i kommunene. Rapporten ble presentert av Lars-Erik Becken, Proba samfunnsanalyse. Les rapporten her  Se presentasjonen her

Et mer velfungerende leiemarked
Hvordan kan staten bidra til et mer profesjonelt og velfungerende leiemarked, ble tatt opp av Jardar Sørvoll. Han har sammen med Hans Christian Sandlie forsket på hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, med særlig oppmerksomhet rundt profesjonell utleie og privat-offentlige utbyggingsavtaler. Leiemarkedet har fått fornyet aktualitet de siste årene både gjennom boligmeldingen og «Rom for alle». Sørvoll trakk frem Oslo-, Bergen-, og Hamarøymodellen som fornuftige eksempler å bygge videre på.
Rapporten ble presentert av Jardar Sørvoll, NOVA. Les rapporten her.  Se presentasjonen her

Housing First - en kartlegging
Mette Snertingdal presenterte oppdraget Housing First - en kartlegging. Fafo har gjennomført 12 telefonintervjuer med prosjektleder i Housing first-prosjekter over hele landet. Fafo har lagt den amerikanse Housing First modellen til grunn i sin kartlegging av de norske prosjektene. Ulikt den amerikanske modellen er alle de norske driftet av det offentlige. I noen tilfeller hvor deltagerne hverken får anledning til å velge bolig selv, eller må vente på bolig, avviker den norske varianten totalt fra den amerikanske. Fafo mener at i disse tilfellene er det vanskelig å se hva Housing first modellen gir av nye løsninger til kommunene og deres boligsosiale arbeid. Rapporten ble presentert av Mette Snertingdal, Fafo. Les rapporten her.   Se presentasjonen her

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid
En Fafo-rapport fra 2013 konkluderte med at innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet var redusert over tid. I strategien «Bolig for velferd» har regjeringen etterspurt nytenkning og innovasjon i det boligsosiale arbeidet. Anne Skevik Grødem fra Institutt for samfunnsforksning har forsket på hva som skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet. Ett av problemene med dette feltet som Grødem har identifisert, er at det boligsosiale arbeidet mangler en definitiv problembeskrivelse, og det finnes ingen endelig løsning eller et sluttpunkt. Antallet bostedsløse reduseres ikke, og antallet bostedsløse barn øker, bosetting av flyktninger tar for lang tid, det er for få kommunale boliger og lite gjennomstrømming av disse, i tillegg til press fra arbeidsinnvandringen. Grødem har i rapporten omtalt ønskede egenskaper for den innovative boligsosiale organisasjonen. Kompetente fagpersoner i praksisfeltet og god kommunikasjon mellom ledelse og fagpersoner er en viktig ingrediens. I tillegg må mellomledere har mandat til å skape beslutningssituasjoner, de må tørre å ta risiko og det må være åpning for å lufte motforestillinger. Rapporten ble presentert av Anne S. Grødem (bildet), Institutt for samfunnsforskning. Les rapporten her.  Se presentasjonen her

Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen?
NIBR har på oppdrag fra Husbanken gjennomført en litteraturstudie av om bolig og boligområder påvirker individuell helse og folkehelse. NIBR har funnet flere bekreftelser på denne påstanden i en studie av internasjonal og nordisk litteratur, både i form av kvalitet ved nabolag og bomiljø samt kvaliteter ved boligen. Marit Helgesen fra NIBR presenterte resultatene fra oppdraget. Barn utsettes i større grad enn voksne for de negative helsekonsekvensene av både en dårlig bolig og et dårlig boområde. Dette gjelder også barn i kommunale boliger, og de som bor trangt. Undersøkelsen viser også at utbedring av bolig og boområder har positive konsekvenser for fysisk og mental helse. Imidlertid samvarierer bolig sterkt med utdanning og inntekt som slår ut bolig som selvstendig forklaring på folks helse og folkehelse. Dette krever at vi utvikler politikk som tar hensyn til disse forholdene og sørger for mer forskning står det i rapporten. 
Rapporten ble presentert av Marit Helgesen, NIBR. Les rapporten her   Se presentasjonen her

Planer for et aldrende samfunn
NOVA har på oppdrag fra Husbanken sett nærmere på hvilke planer kommunene har for et aldrende samfunn, både med tanke på boliger og tjenester. Mellom 2014 og 2040 vil andelen eldre over 80 år øke fra 4,3 prosent til 7,2 prosent. I studien ble 30 kommuner satt under lupen. NOVA har konkludert med at mange kommuner vil prioritere omsorgsboliger i kombinasjon med hjemmetjenester i fremtiden. Kommunene mener dette er mer kostnadseffektivt enn institusjoner og samtidig i tråd med eldres egne ønsker og idealet om aktiv omsorg. I mange av planene i kommunene indikeres det at forebygging og folkehelsearbeid er viktige satsingsområder for å redusere behovet for ressurskrevende omsorgsboliger og sykehjem i fremtiden. En av NOVAs informanter mener at staten kunne gjort enda mer på dette området, fordi det er her de virkelig store besparelsene kan gjøres, står det i rapporten. Rapporten ble presentert av Christine Thokle Martens, NOVA. Les rapporten her   Se presentasjonen her